Olav Anders Øvrebø

1

Grønt batteri det første Merkel spør Stoltenberg om

Norsk gass vil trolig fortsatt være viktig som brobyggerteknologi, også i et lengre tidsperspektiv. Men det Europas ledere etterspør mest fra Norge er ren fornybar energi og vannkraften som «grønt batteri», sier Leiv Lunde, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt. Les saken

Lunde tok over lederjobben ved FNI tidligere i år. Han kom fra en stilling som energirådgiver for utenriksminister Jonas Gahr Støre, og har tidligere vært bl.a. statssekretær for utviklingsspørsmål. Mandag denne uken holdt han et av hovedinnleggene på en energikonferanse i Berlin, der temaet var om Tyskland kan trekke på nordiske erfaringer i sitt store «Energiewende»-prosjekt.

Før Lunde leverte Tysklands miljøvernminister Peter Altmaier et engasjert forsvar for Tysklands dramatiske beslutning om å stenge alle sine atomkraftverk innen 2022 og avkarbonisere energisektoren fram mot 2050. Tyskland kan vise verden for øvrig at et høyt industrialisert land kan endre hele sitt energisystem på et par tiår uten å tape konkurransedyktighet, var Altmaiers budskap.

Lunde merket seg at Altmaier ikke la noe vekt på den norske gassens rolle i det framtidige tyske energisystemet. Dette kan tolkes som et klart signal om at gass ikke er primærønsket som balansekraft for sol og vind, mener han.

– Dette må vi ta inn over oss, selv om det var miljøvernministeren som snakket og ikke en representant for AS Tyskland, og selv om vannkraft aldri vil være tilstrekkelig for å balansere de store, men ustabile mengdene sol- og vindkraft sier Lunde.

For Statoils del kan et slikt signal bety at siste rørledning er blitt bygget og at i Tyskland må det satses på markedet for flytende gass (LNG) i framtiden, mener han.

Del av problemet eller løsningen?

Lunde spurte i sin presentasjon (pdf) retorisk om Norge er del av problemet eller løsningen for et Europa på vei mot lavutslippssamfunnet i perioden fra nå til 2050. Tross signalene fra Altmaier tror Lunde at gassen vil spille en viktig rolle som bro til framtiden i de nærmeste tiårene. Norge vil slik bidra til Europas energisikkerhet, samtidig som gasskraft gir lavere utslipp enn kullkraft.

– Spillet om gassen pågår på mange nivåer. Da er det viktig å ha litt is i magen og tenke langsiktig. Beslutningstakere må spørre seg om hva de skal fyre med i et 5-20 års tidsperspektiv — et budskap Statoil, norske politikere og andre norske representanter har arbeidet aktivt med å spre de siste årene, sier Lunde.

I dag er gassen presset fra flere kanter i det europeiske energimarkedet. Lav karbonpris i kvotemarkedet (ETS) gjør det lønnsomt å brenne kull istedenfor gass. Raskere enn ventet utbygging av ny og subsidiert fornybar energi i Tyskland og andre land tar også markedsandeler fra gasskraft. Det enkle svaret er at karbonprisen må opp, sier Lunde.

– Det favoriserer fornybar mot gass, og gass mot kull. Enten du klarer å rette opp ETS-systemet eller vurderer andre måter å få økt karbonprisen, så er det det som må til.

Lunde mener man her også kan hente opp igjen den gamle ideen om en karbonskatt istedenfor kvotemarkedet, samtidig som han erkjenner at dette er kjetterske tanker og ikke politisk aktuelt nå.

Ved siden av gassen kan Norge yte et viktig bidrag med eksport av vann- og vindkraft, og ved at vannkraften fungerer som «grønt batteri» for Europa, mener Lunde.

– Det som etterspørres alles mest akutt er CO2-fri elektrisitet som backup for sol- og vindkraft. Spørsmål om dette er det første Jens Stoltenberg møter når han snakker med Cameron og Merkel. Så interessen er reell, men de har forstått at det har begrenset volum og tar tid. Dette brukes mye taktisk i den hjemlige debatten – «se til Norge, det finnes løsninger», sier Lunde.

Han er klar over de kompliserte sidene ved økt eksport av kraft fra Norge, utveksling av kraft og vannmagasinene som grønt batteri. Forretningsmodellen er vanskelig og overføringsnettet i Norge må styrkes for å tåle mer utveksling med utlandet. Så er det spørsmålet om strømmen blir dyrere for norske forbrukere. Men alt dette kan løses, framholder han.

– Hvorvidt kraftutveksling og grønt batteri blir et signifikant bidrag til europeisk klimapolitikk er et politisk spørsmål. Det er mye som er vanskelig med dette, men det er mulig. Det er snakk om politiske prioriteringer.

Lunde kommer tilbake til Norges bidrag til bærekraftig utvikling via olje- og gass-sektoren. Redusert tempo i oljesektoren er ikke noe politisk tema i Norge i dag, framholder Lunde. Et viktig bidrag fra Norge vil derfor være å gjøre olje- og gassproduksjonen så «ren» som mulig.

– Jeg mener at vi ikke kan løpe fra hvem vi er. Vi er på mange måter en fossil energinasjon. Så lenge ikke en gang SV jobber for å senke tempoet i oljeutvinningen og dette ikke er et politisk spørsmål i Norge, så er det forferdelig viktig at vi prøver å gjøre produksjonen, transporten og forbruket så bærekraftig som mulig, også som en modell for andre land, sier han.

Søkelys på nettutbygging

Et gjennomgangstema på konferansen var behovet for mer og rask utbygging av overføringsnett i Europa – både internt i landene og mellomlandsforbindelser. Altmaier illustrerte noe av utfordringen: På solrike sommerdager dekker Tyskland opptil 20 prosent av sitt totale strømbehov med solenergi – men denne kraften må balanseres og fordeles. I dag er det ikke nok overføringskapasitet mellom nord og sør i landet, og det er vanskelig nok å få de 16 delstatene til å samarbeide tett om nettutbyggingen.

Nettene må også bli smartere, med intelligent styring av tilbud og etterspørsel. Og det må forskes på og utvikles lagringsmuligheter. Batteriteknologier og løsninger som «power to gas» er noe av det tyskerne forsker mest på.

Tyskland kan studere Norden for å unngå å gjenta feil, mente Peter Altmaier. Han trakk fram offshore vind som et felt hvor Tyskland med fordel kunne ha lært av danske erfaringer. I det hele tatt var det tydelig på konferansen at blant de nordiske landene er det Danmarks utfordringer som ligner mest på Tysklands. Statssekretær Hans Jørgen Koch i det danske Klima- og energidepartementet pekte for eksempel på at Danmark er så godt forbundet med utlandet at hele landets kraftbehov kan dekkes ved import. Altmaier erkjente at den tyske beslutningen om et «Energiewende» ble tatt ensidig nasjonalt, uten å diskutere konsekvensene med nabolandene. Nå må det europeiske perspektivet utvides, sa han. Blant annet må det felles europeiske energimarkedet utvikles videre. Her må det diskuteres hva som kan gjøres teknisk sett, som med kabler fra Norge og generelt bedre mellomlandsforbindelser.

– I dag har Belgia ingen forbindelse til Tyskland i det hele tatt, trakk Altmaier fram som eksempel på hvor kort man er kommet i utviklingen av energimarkedet.

En leserkommentar på: “Grønt batteri det første Merkel spør Stoltenberg om

  1. Jens S

    Eventuell har Altmaier bare glemt, eller vet ikke, at Norge eksporterer sa mye gass. I Tysk media snakkes hele tiden om gass, nar Russland nevnes. Signalen, Altmaier sendte ut, betyr, at Norge ma gjöre mer Lobbyarbeid i Tyskland! Spörmalet om Grönne Batteri er sikkert viktig, men det finns ogsa Vindgas, som kan produseres lokalt og regionalt. Tyskland hat nok kapasiteter for lagring av gass. Tenk ogsa om Desert Tech, prosjektet var for stort og fungerte derfor ikke.

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre debattregler.

(påkrevd)

Abonnere på leserkommentarer til: “Grønt batteri det første Merkel spør Stoltenberg om“.