I tur og orden har de største tyske energikonsernene lagt om strategien det siste året, etter at Tyskland vedtok sin utfasing av atomkraften («die Energiewende«). Energi-gigantene konkurrerer nå om å presentere ambisiøse vind- og solprosjekter.

Sist ut er RWE, nr. 2 på det tyske energimarkedet etter E.ON. Den kommende nye konsernsjefen i RWE Peter Terium presenterte sine fornybarplaner i går. De inkluderer å bygge offshore vindkraft med kapasitet på 6500 MW innen 2025. RWE skal også tredoble sin landbaserte vindkapasitet til 5000 MW.

RWE vil også satse på biomasse og sol. Dette er en snuoperasjon, for til nå har RWE vært skeptisk til solenergi. Topplederne innrømmer at de feilvurderte utviklingen. De hadde ikke trodd det ville være mulig at kostnadene på solcellepaneler ville komme så fort ned. RWE vil satse på sol i Sør-Europa og Nord-Afrika. I Marokko skal det bygges et anlegg på 100 MW som kombinerer sol og vind. Solstrøm kan produseres for 10 til 12 eurocent (75-90 øre) per kilowattime i Sør-Europa, i Nord-Afrika enda billigere, ifølge RWE.

«Die Energiewende» har tvunget alle de store energikonsernene til å tenke nytt om fornybar. Ikke så rart, samtlige er tungt inne i atomkraft:

Dette er noe av det som er i vente fra RWEs tre store konkurrenter i Tyskland:

• E.ON: Skal investere minst 7 milliarder euro i fornybarprosjekter de neste fem årene. E.ON skal ha et nytt vindprosjekt startklart hver 18. måned framover. Droppet sammen med RWE nylig planer om et atomkraftverk i Wales. Investeringer i fornybar energi og effektivisering vil være mer lønnsomt, sa konsernsjef Johannes Teyssen.
• EnBW: Skal øke sin kapasitet fra fornybar i Tyskland alene med 3000 MW innen 2020, som er mer enn en dobling. EnBW vil for øvrig også satse sterkt på fleksible gasskraftverk.
• Vattenfall: Satser på offshore vind med de største prosjektene i Tyskland og Storbritannia. Vil investere 50-70 milliarder euro i fornybar fram mot 2050. Nye kullkraftverk kommer ikke på tale uten karbonfangst og -lagring.

De store energiselskapene tilpasser seg altså hurtig konsekvensene av energiomstillingen, men er også kritiske til måten den gjøres på. Teyssen i E.ON mener det mangler et helhetlig konsept som styrer investeringene mot løsningene som mest effektivt kutter CO₂-utslipp.

Terium i RWE advarer om at regjeringens mål om 10.000 MW kapasitet fra offshore vind innen 2020 ikke vil bli nådd. Grunnen er blant annet for langsom nettutbygging. Den nye miljøvernministeren Peter Altmaier må ha «nett, nett, nett» øverst på prioriteringslisten, sier Terium.