Fallende priser på solenergi har på noen få år gjort solcellestrøm konkurransedyktig i en lang rekke markeder. Men vi har bare sett begynnelsen. Når solcelle-strømmen kan konkurrere med prisen folk betaler for strømmen fra nettet, så skjer det rask utvikling i markedet.

I de siste ukene har det vært mye oppmerksomhet i nisjemedier over hele verden om at solenergi under gunstige betingelser nå kan levere opp mot halvparten av det tyske kraftforbruket. Konsekvensen er at de fossile kraftprodusentene taper store inntekter fordi kraftprisene faller. Den desentraliserte kraftproduksjonen endrer rammene for energisystemets virkemåte, akkurat som internett har snudd opp ned på det aller meste i medie- og underholdningsindustrien de siste to tiårene.

Denne utviklingen er hittil i hovedsak et tysk fenomen, men man vil etter hvert se det samme skje også andre steder. I Tyskland er det nå nesten 1,1 millioner små solkraftverk, de aller fleste på hustak.

På denne linken kan man se hvordan sol- og vindproduksjonen har utviklet seg i Tyskland gjennom 2012.

Nå kommer andre land i våre nære omgivelser etter. Ved årsskiftet hadde omkring 3000 dansker solceller på taket. Ved utgangen av mai var tallet 7500 og innen årets utgang regner Energinet.dk med at 25000 husstander er satt opp med et lite mikrokraftverk på taket. Tilskuddsordninger bidrar, men det viktigste er at danskene kan motregne den egenproduserte strømmen mot den de kjøper fra nettet.

Den tradisjonelle danske energibransjen ser åpenbart veksten som en trussel, og bekymrer seg over de potensielle kostnadene.

Strømmåleren går baklengs når det produseres mer enn det forbrukes, og derfor blir solcellene fort en god forretning for danske huseiere. De danske reglene kan studeres her. Den egenproduserte strømmen slipper unna avgifter og blir derfor konkurransedyktig målt mot kraftselskapenes tilbud.

Nå ber den svenske solenergisektoren om en tilsvarende ordning som i Danmark. De store energiselskapene Vattenfall og Fortum har i vår begynt å selge solcelleanlegg til sine kunder og kjøper tilbake overskuddet, men svenske myndigheter har så langt ikke gått inn på ordninger som er like gunstige som i Danmark.

I Storbritannia har det de siste par årene eksistert en ordning som fremmer småskala produksjon av energi. Solsubsidiene var i fjor så gunstige at installasjonstakten eksploderte og har senere blitt kuttet. Men det ruller og går, nye forretningsmodeller utvikles, og ifølge det britiske Klima- og energidepartementet er det nå godt over 300.000 solanlegg i Storbritannia. Utviklingen fra uke til uke kan følges her.

Det er selvsagt prisfallet på solenergi som gjør denne utviklingen mulig. Etter hvert som nye markeder modnes, vil utrullingen av solenergi kunne oppnå vekstrater som vi kjenner fra it- og telekomsektoren. At det kan gå uhyre raskt, har tyskerne vist oss. I adventsukene i fjor ble det bygd 3 GW solenergi i Tyskland. Det tilsvarer produksjonen fra tre Alta-kraftverk.