1

Støtt oss
Stillinger
1
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Anders Bjartnes
Anders Bjartnes
Kommentator i Energi og Klima og ansvarlig redaktør for Norsk klimastiftelses publikasjoner. Kontakt: anders.bjartnes@energiogklima.no
Publisert 8. november 2013
Sist oppdatert 25.3.2022, 17:20
Artikkelen er mer enn to år gammel
Debatt

Mange spørsmål til Støre om Olje­fondet

Jonas Gahr Støre gjør spørsmålet om Oljefondets investeringer i kullaksjer til et spørsmål om etikk – rett og galt. Dermed åpner han en vinduskonvolutt med et innhold som er meget ubehagelig for fossilstormakten Norge.

Publisert 8. november 2013
Sist oppdatert 25.3.2022, 17:20
Artikkelen er mer enn to år gammel
Anders Bjartnes
Anders Bjartnes
Kommentator i Energi og Klima og ansvarlig redaktør for Norsk klimastiftelses publikasjoner. Kontakt: anders.bjartnes@energiogklima.no
Tall-tull: Jonas Gahr Støre surrer med tallene som viser oljeetterspørselen togradersmålet tåler.
Tall-tull: Jonas Gahr Støre surrer med tallene som viser oljeetterspørselen togradersmålet tåler.

For å ha det sagt: Det er utmerket at Støre og Arbeiderpartiet har trukket konklusjonen de har gjort når det gjelder Oljefondets kullaksjer. Det er meget bra at han vil at Oljefondet skal legge et miljø- og klimaperspektiv til grunn for sine investeringer. Det er på høy tid at fondet reformeres.

Men Støres innlegg i DN fredag 8. november etterlater en lang rekke spørsmål som han bør svare på.

Hvorfor stoppe med kull? Er det mer etisk uforsvarlig å være investert i kullselskaper enn i oljeselskaper som bygger strategien sin på at klimapolitikken mislykkes? Oljefondet er en av de største eierne i selskaper som Shell, BP og Exxon. Alle de store oljeselskapene investerer med tro på en fremtid der oljeetterspørselen langt overstiger det togradersmålet tåler.

Oljefondet og kull
Bør Statens pensjonsfond utland selge seg ut av kull? Les debattinnleggene:

  • Terje Osmundsen: Støres «kull-vending» sender Solberg og Jensen til tenkeboksen
  • Tom Therkildsen: Kampen mot kullet
  • Kjetil Lund: Hvorfor Pensjonsfondet bør gå ut av kull

Klimagasser er klimagasser – enten kilden er kull, gass eller olje. Å isolere dette til å handle om kull er behagelig for et land som ikke har økonomiske interesser i kull, men som er en stor gasseksportør. Rammes kullet, rammes riktignok også noen tørrbulk-rederier, men det er marginalt i forhold til en mulig oppside for gassen. Derfor er det påfallende at Støre fastholder illusjonen om Oljefondet som en «upolitisk» aktør. At Norge bruker sine fondsmilliarder til et isolert angrep på kullet, kan lett oppfattes som et forsøk på å beskytte landets meget store gassinteresser.

Og hvorfor la miljø- og klimaperspektivet gjelde bare for Oljefondet, og ikke for andre deler av statens investeringer og øvrige virksomhet? Kulldriften på Svalbard er selvsagt marginal i det store bildet, men likevel illustrerende. Andre ting er mye viktigere. Statoil legger i likhet med de andre store oljeselskapene til grunn at petroleumskonsumet skal vokse kraftig i tiårene fremover. Det er derfor det fra selskapets ståsted fremstår som rasjonelt å investere for eksempel i canadisk tjæresand.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeiderpartiet har ikke turt å ta denne diskusjonen om strategien i selskapet hvor man er hovedeier. Men hvis noe er rett og galt for staten som eier i børsnoterte selskaper utenfor Norges grenser, må vel den samme etiske betraktningen gjøre seg gjeldende for selskaper med postadresse i Stavanger?

Norges aggressive satsing på petroleumsutvinning i Barentshavet kan angripes fra samme ståsted. Er det riktig å legge til grunn at verden skal etterspørre så mye olje om 20-30 år at det er nødvendig å hente olje dypt under havbunnen – nesten på Nordpolen? I scenarier der klimapolitikken lykkes, trengs ikke denne oljen.

Tilbake til Oljefondet: Støres angrep på kullet etterlater også en rekke vanskelige avgrensninger. De er sikkert håndterbare, men det er ikke enkelt. Hva er en kullaksje? Er det aksjer i gruvekonglomerater som Xstrata Glencore og BHP Billiton? Er det aksjer i kraftselskaper som brenner kull, sånn som E.On og RWE? Er det nye kullkraftverk man vil stoppe? Skal man gjøre forskjell på rike og fattige land?

Det er ingen tvil om at kullet er en klimaversting og at kullforbruket må kraftig ned, raskest mulig. Å tro at en global klimaavtale og en global karbonpris skal gjøre at kullet prises ut av markedet er tydeligvis et tilbakelagt stadium også for Arbeiderpartiet, hvilket er bra. Kullkraften angripes langt mer effektivt gjennom reguleringer, påbud og forbud – og gjennom investeringsstrategier der fornybar energi skaleres raskt og dermed konkurrerer den fossile kraften ut av markedet.

ANNONSE
Bluesky

Les også

En mann i blå dress står ved et bord og strekker seg etter et stykke gul kake med røde dekorasjoner i en moderne kjøkkeninnredning.

Støre styrer videre – men det nye Stortinget kan gi mange ulike flertall

Jonas Gahr Støre og Ap har «tuttifrutti»-partiene i ryggen, men det nye Stortinget gir mulighet for mange ulike flertall – ikke minst i saker innen klima- og energifeltet.

9. september 2025
Les mer

Oljefeber i omstillingens tid

En framtid med mindre olje vil ikke skade norsk økonomi selv om oljepartiene skaper inntrykk av det motsatte.

5. september 2025
Les mer
En stor folkemengde går langs en travel bygate med butikker, flagg og skilt på en solfylt dag.

Norge skal få et klimamål for forbruket

Å kutte utslipp vi skaper i utlandet gjennom forbruket vårt vil bety en utvidelse av norsk klimapolitikk. Her er områdene en bør ta fatt i først, skriver Tonje Orsten Kristiansen i Framtiden i våre hender.

6. august 2025
Les mer
Brannmannskaper og utrykningskjøretøy rykker ut til en stor skogbrann som sprer seg i et skogsområde, med tykk røyk som bølger opp mot himmelen.

Vi varslet om klimaendringene for lenge siden – hvorfor når ikke budskapet frem?

Hetebølger, tørke, skogbranner og flom. At vi vil få mer av dette, varslet klimaforskningen om for et kvart århundre siden. Hvorfor har ikke budskapet sunket inn? Er vi forskere selv en del av problemet, spør Rasmus Benestad.

5. august 2025
Les mer
ANNONSE