Gigantiske klimatap for olje, kull og gass
Klimatapere: Olje-, gass- og kullindustrien risikerer å miste gigantiske 28 trillioner dollar i inntekter frem til 2035 hvis klimapolitikken lykkes.
Dette ubegripelig store tallet – 168.000 milliarder kroner – fremkommer i en ny rapport laget av finanshuset Kepler Cheuvreux.

Kepler Cheuvreux’ analytikere har sett på IEAs scenarier og «oversatt» effektene av en klimapolitikk som sikrer togradersmålet til inntektsbortfall i olje,- gass og kullindustrien.
Konklusjonen er at inntekter fra «high-cost, high-carbon» kilder til produksjon av olje, kull og gass er mest utsatt for risikoen ved en vellykket klimapolitikk.
Kepler Cheuvreux har tatt utgangspunkt i IEAs scenarier og sett på forskjellen mellom IEAs New Policy Scenario og 450 ppm-scenariet. IEAs New Policy Scenario er «hovedscenariet» som leder frem til en temperaturstigning på omkring fire grader, mens 450 ppm-scenariet er konsistent med togradersmålet.
Etterspørselen etter kull, olje og gass er vesentlig lavere i 450-scenariet enn i New Policy Scenariet. Produsentprisene på fossil energi vil også være lavere i en verden der klimapolitikken lykkes enn der den mislykkes. Bortfall av inntekter både på grunn av lavere volum og lavere pris, gir oppsummert det gigantiske tallet på 28 trillioner dollar fra 2013 til 2035.
I analysen er det IEAs egne tall som er brukt i regnestykkene, både når det gjelder volum og pris. I tograders-scenariet opererer IEA med prisanslag for kull, olje og gass som er vesentlig lavere enn i New Policy Scenariet.
I volum tilsvarer det samlet bortfallet av fossil energi over denne 20 års-perioden 45000 millioner tonn oljeekvivalenter eller 4 år med samme globale forbruk av fossile brensler som ble brent på kloden i 2011.
I tall er det oljesektoren som har mest å tape, til sammen kan 19 trillioner dollar i inntekter i 2012-dollar bli borte.

Ifølge Kepler Cheuvreux er det oljeselskapene som opererer i sektorer der kostnadene er høyest som har mest å tape; oljesand, skiferolje, eller på dypt vann offshore. Dette er ressurser som stort sett er i hendene på børsnoterte selskaper og dermed viktig i finansmarkedene. Statlig eide oljeselskaper har tilgang på billigere ressurser og er ikke så utsatt for forsterket klimapolitikk, heter det.
Også blant gassprodusenter vil det være store inntektsbortfall i en togradersverden målt mot business as usual, selv om gass slipper billigere unna enn olje. Etterspørselen vil være langt lavere, prisene vil også være lavere – konsekvensen er et inntektsbortfall på 4 trillioner dollar.

Kullindustrien er også utsatt, naturligvis. Her er inntektsbortfallet størst hvis man regner i relative termer.

Tallene for olje, kull og gass er oppsummert i denne tabellen.

Kepler Cheuvreux skriver at en slik komparativ analyse av scenarier kan hjelpe investorer til en klarere forståelse av dimensjonen på risikoen som fossilselskaper vil møte i en verden der trusselen fra skjerpet klimapolitikk sannsynligvis vil øke i årene fremover.
De tror ikke at Paris-toppmøtet i 2015 vil gi en avtale som sikrer en utvikling innenfor tograders-scenariets rammer, men at stresstesting mot karbonrisiko vil være en god måte for selskapene å forberede seg på en verden der klimapolitikken før eller senere vil bli skjerpet.
Konklusjonen: Karbonrisiko har kommet for å bli.