Gassforbruket i Europa falt kraftig i 2011. Samlet for EU27 var reduksjonen i gassforbruket på 10 prosent. Mest dramatisk var fallet i Storbritannia – det viktigste markedet for norsk gass. Der ble gassforbruket redusert med 17 prosent fra 2010 til 2011. Målt i TWh falt britenes gassetterspørsel med nesten 200 TWh, et tall som tilsvarer nesten en femtedel av den norske gasseksporten.

I det nest største markedet, Tyskland, forsvant nesten 13 prosent av etterspørselen eller 120 TWh – et tall som tilsvarer all norsk kraftproduksjon i et normalår.

Den europeiske gassindustriens sammenslutning Eurogas presenterer hvert år statistikk som viser forbruket av gass i EU-landene, og tallene i tabellen over er hentet fra denne kilden. Eurogas forklarer fallet i 2011 med at været var betydelig varmere enn året før, og med at markedsforholdene i kraftsektoren gjorde at kull ble favorisert fremfor gass.

For gasseksportøren Norge er det svært viktig hvordan de europeiske markedene utvikler seg. Bildet er slett ikke bare lyst, slik denne analysen – A golden age for gas – but not in Europe – viser.

Norge vant markedsandeler i 2011, viser tall fra Gassco. Ifølge den norske gasstransportøren falt eksporten fra Norge med tre prosent, altså vesentlig mindre enn de 10 prosentene markedet falt. Målt i verdi, økte den norske gasseksporten i 2011 selv om volumet falt, slik illustrasjonen fra Statoils årsrapport viser. Statoil klarte altså å få bedre betalt for varen sin i et fallende marked. Det skyldes at gassprisen i stor grad er linket opp mot oljeprisen, som jo steg kraftig gjennom fjoråret. Slike oljeindekserte gasskontrakter er gradvis på vei ut, noe som over tid kan redusere de norske gassinntektene.

Men høye gasspriser har altså samtidig den effekten at dette brennstoffet velges bort i kraftverk – særlig når CO₂-prisene er så lave som nå. Statoils bekymkring for at EU har slappe klimamål må leses i en slik kontekst.

Samtidig er det ingen tvil om at energieffektiviseringstiltak, mer «glava», vil redusere gassforbruket til oppvarming for eksempel i Storbritannia.

Likeledes er skifergassens gjennombrudd i USA en usikkerhetsfaktor. Hvis de lave prisene i USA smitter til Europa, kan prisene påvirkes negativt.

Det er altså en rekke forhold som reiser spørsmål ved den rosenrøde fremstillingen av gassens fremtid, slik man finner for eksempel i Ola Borten Moes oljemelding, og som ligger til grunn for regjeringens markedsføringsfremstøt på vegne av gassen i EU-hovedstedene.