1
3

Støtt oss
1
Stillinger
3
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Anders Bjartnes
Anders Bjartnes
Kommentator i Energi og Klima og ansvarlig redaktør for Norsk klimastiftelses publikasjoner. Kontakt: anders.bjartnes@energiogklima.no
Publisert 6. november 2012
Artikkelen er mer enn to år gammel
Debatt

Fossil forvit­ring skaper angst

De fossile kraftgigantene i Europa går en meget usikker tid i møte. Nå uttrykker Moody’s bekymring over kraftselskapenes kredittverdighet.

Publisert 6. november 2012
Sist oppdatert 15.9.2025, 12:08
Artikkelen er mer enn to år gammel
Anders Bjartnes
Anders Bjartnes
Kommentator i Energi og Klima og ansvarlig redaktør for Norsk klimastiftelses publikasjoner. Kontakt: anders.bjartnes@energiogklima.no

Ifølge kredittratingbyrået Moody’s er det grunn til å se med stor uro på de fossile kraftselskapenes forretning. Den europeiske fornybar-boomen driver ned markedsprisene på kraft og ødelegger derfor inntjeningen hos kraftselskapene som i all hovedsak lever av fossil energiproduksjon.

Det er bare et par uker siden Financial Times hadde en god analyse om samme tema. Der var et av poengene at den tyske energigiganten RWE nylig ble nedgradert av finansanalytikerne i den sveitsiske storbanken UBS.

For oss som er tilhengere av en fornybar energirevolusjon er dette strålende nyheter. Fornybar energi er ikke en nusselig liten fremtidsdrøm slik fossilenergiens agendasettere hevder. Det som nå skjer viser at sol- og vindenergi er i ferd med å forårsake rystelser som beveger milliarder av euro, mens investorer som sitter tungt i fossil energi og kjernekraft blir engstelige og svette. Dette er meget bra!

Jeg har tidligere postulert at solenergien blir kraftsektorens internett. Det nye kommer til erstatning for det gamle og har ødeleggende virkning på de gamle og kjente forretningsmodellene. Det er dette som nå er i ferd med å skje.

Solenergien har vokst kraftig i Europa, særlig i Tyskland. Det betyr at det blir godt med strøm i perioder av dagen der prisene tradisjonelt har vært høye, og da faller prisene i markedet. Den samme effekten inntreffer i andre liberaliserte kraftmarkeder der solenergien når en viss utbredelse. I Australia ser man akkurat det samme.

Nå er det i første rekke gassen rom rammes, fordi den er dyr og CO₂-prisen lav. Det er ikke bra, men spørsmålet er om ikke gassprisene uansett er på vei ned, slik at kullet får sterkere konkurranse.

De store energiselskapene som E.On, Vattenfall og RWE står overfor noen meget krevende strategiske veivalg. Hvis de øker investeringene i fornybar energi, bidrar de til at den gamle forretningsmodellen forvitrer raskere enn den ellers ville gjort. Men sitter de stille, risikerer de at nykommere overtar deres forretning. De europeiske kraftselskapsdirektørene bør søke råd hos toppsjefer i medie- og underholdningsindustrien. De har levd med teknologiskiftet hengende over seg de siste 15-20 årene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utviklingen som nå skjer bør få næringsminister Trond Giske til å tenke meget nøye over hvor lenge Statkraft skal sitte med en stor aksjepost i det tyske kraftselskapet E.On. Store papirverdier er tapt allerede.

ANNONSE
Bluesky

Les også

Steinrelieff med et våpenskjold med økser, skjell og skriftruller på ytterveggen av en grå steinbygning, under et vindu med gardiner.

Det er sluttsummen på klimagassene som teller

Høyesterett bør ikke basere seg på «nettoeffekten» av norsk oljeutvinning. Både forskning og rettsavgjørelser peker i motsatt retning: Det er summen av klimagassene som teller, skriver Andreas Randøy i Greenpeace.

6. januar 2026
Les mer
Oljeplattformen står i havet med kraner og utstyr synlig; et helikopter nærmer seg i det fjerne fra venstre side.

Gir nye tall om vår eksport av olje og gass konsekvenser for Høyesterett?

Rapportene til Rystad Energy og Vista Analyse om globale utslipp ved norsk oljeproduksjon har nokså like konklusjoner. Nå er de aktuelle igjen fordi staten har tatt miljøbevegelsens klimasøksmål til Høyesterett, skriver Tore Killingland.

22. desember 2025
Les mer
Tallrike rør og rørledninger løper mot store industritanker og bygninger på et gass- eller oljeforedlingsanlegg under en overskyet himmel.

EUs gasspolitikk

Georg Riekeles uttaler i en sak i Energi og Klima at Norge kan bli EUs «klare førstevalg» når Europas gassbehov faller frem mot 2040. Men fremstillingen blir misvisende når sentrale deler av bakteppet utelates, skriver Paal Frisvold.

16. desember 2025
Les mer
Industrielt raffinerikompleks med flere blå lagertanker, destillasjonstårn og rørledninger under en overskyet himmel.

Kan Europa greie seg uten norsk gass?

Det trengs beredskap når sola og vinden svikter, det kan ta tid og bli dyrt å bygge nok kraftledninger til Europas elektrifisering. Inntil videre bør vi derfor produsere norsk gass, mener Gerard Doorman.

2. desember 2025
Les mer
ANNONSE
Ledige stillinger i det grønne skiftet

Vil du jobbe med klima og jordbruk?

Miljødirektoratet søker etter rådgivere med analytiske evner
Oslo
Frist: 4.12.2026