Sist mandag ble det kunngjort at Norge utsetter utrullingen av Avanserte Måle- og Styresystemer (AMS) – også kalt smarte målere – i to år frem til 2019. Norske strømforbrukere får to år til på seg til å bli smartere med å avlese sine strømdata og ikke minst bruke dem aktivt. Likevel er det ikke bare bedre tid som trengs for å utløse potensialet.

AMS senest i 2019

AMS er en teknologisk oppgradering av strømmålerne som tillater toveiskommunikasjon og toveisinformasjon. Nettselskapene får fjernavlese måleverdier direkte via nye digitale målere. Forbrukerne får tilgang til mer presise måleverdier (min. timeverdi) som gir mer presis fakturering og tillater, med tilleggstjenester, en nøyaktig styring av forbruket med hensyn til kraftpris og tariffer. Derfor åpner AMS for såkalt laststyring på både sentralt og lokalt nivå.

Diskusjonen om en nasjonal ordning for AMS begynte i Norge i 2005, men gjeldende regler ble ikke innført før juni 2011 som en endring av den såkalte avregningsforskriften. Nettselskapene har hovedansvaret for å installere målerne på alle målepunkter i sitt konsesjonsområde, opp til 80 prosent innen januar 2016 og 100 prosent innen januar 2017. Den nye fristen blir nå januar 2019 for full utrulling. Norge begynte sent med AMS, og ville være raske for å ta igjen forsinkelsen i forhold til andre land. Likevel er det fremdeles mye å avklare (sentral database, standarder, unntaksregime) og det ser ut til at Norge kun vil klare å innrette seg etter EU-fristen i 2020, slik den er definert i eldirektivet.

Nye rettigheter…

Innføring av AMS gir strømforbrukerne nye rettigheter. Forbrukerne får bl.a. tilgang til sine måledata fra nettselskapet, får verdi- og prisinformasjon fra leverandøren på et display og får tilknyttet eksternt utstyr til AMS. De som produserer strøm selv får sende denne til nettet.

AMS skal bidra til etablering av et felles nordisk sluttbrukermarked for kraft som ble vedtatt av Nordisk ministerråd og annonsert med optimisme for 2016.

…hvis man vet og vil

I tillegg til å sikre en bedre systemdrift, var det opprinnelige formålet med AMS å gi et nytt verktøy til forbrukerne i liberalisering av energimarkedet. Bytte av strømleverandør er en rettighet, og mer informasjon gjør forbrukeren bedre i stand til å velge mellom flere tilbud. 316.600 husholdninger byttet leverandør i 2012 i Norge, 14 prosent mer enn i 2011 (kilde: NVE). Et annet formål er å åpne for energisparing ved å gjøre det lettere for kundene å styre eget forbruk.

Likevel er det ikke gitt at norske forbrukere har nok insitamenter til å bruke målingsdata, selv om de får to år til på seg. Dette kan ha flere forklaringer; norske kraftpriser er fremdeles lave, man vet ikke hvor man kan finne opplysningene, og man mangler verktøy for optimal og lett bruk av måleverdiene.

Hvem har ansvar?

AMS etablerer et nytt marked på tvers av energi- og IT-bransjen, men formålet må ikke glemmes. Hva trengs for å få det til? Kan vi stole på at norske strømforbrukere vil være nysgjerrige og aktive? Hvem har ansvaret for «utdanning» av forbrukerne? Når skal ting endelig begynne å skje?

Hovedansvaret ligger selvsagt hos forbrukeren med økonomisk innsparing og miljøhensyn som motivasjon. Fri tilgang til måleverdier på nettselskapets nettsider og utvikling av gratis verktøy som display og apps, er enkle og gode tiltak. Noen av disse er definert av lovgiveren.

Noen institusjonelle aktører har et sosialt ansvar for å forsvare forbrukernes interesser, og primært gjelder dette forvaltningsorganer som Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet. Forbrukerrådet har riktignok vært aktivt, men Enova har vært enda mer synlig i sin innsats for å gi både rådgivning og støtte. Kanskje trenger Norge en nasjonal kommunikasjonskampanje om AMS etter samme modell som Enova har brukt.

Til slutt er både strømleverandørene og tilbydere av tilleggstjenester svært interessert i å se flere aktive forbrukere som kan benytte produktene deres. Per i dag informerer de forbrukerne på en like effektiv måte som nettselskapene i de landene som har kommet lengst med AMS (Italia, Sverige, Tyskland, Danmark, Finland, Frankrike).

Norge uten strategi for smart nett

Men AMS er bare første skritt, og det er fremdeles en lang vei å gå for å utløse alle mulighetene et «smart grid» innebærer. Norge har så langt ikke definert sin strategi for smart nett hvor bruk av elbil, biogass, småskala fornybar energi, produksjon og energilagring kan kombineres.