For første gang brytes den globale trenden med sterkt økende utslipp av drivhusgasser. Mens utslippene i perioden 2000–2013 økte med 2,4–3,2 prosent hvert år, var veksten i utslipp av drivhusgasser på bare 0,6 prosent i 2014.

Det går fram av dette årets globale karbonbudsjett, som ble offentliggjort mandag under klimatoppmøtet i Paris. Det er det internasjonale forskernettverket Global Carbon Project som hvert år leverer en analyse av utslippene i verden det siste året.

– Halvparten av nedgangen i utslippsveksten er en konsekvens av at Kina har sluppet ut mindre karbon. Det viser at det er de store utslippsaktørene som er nøkkelen til å kutte utslippene, sier Are Olsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.

– Årets tall viser at et enkeltland kan bidra mye, og at fokuset i klimaforhandlingene må ligge på de store utslippsaktørene som USA, Kina og EU, sier Olsen.

Samtidig kan andre store land som India sette i gang en sterk utslippsvekst om de baserer fremtidig vekst i energibruk på fossilt drivstoff. Dersom dette skjer, blir det vanskelig å få nedgang i utslippene, så det er viktig å ha fokus på fornybar energi.

Her er hovedpunkter fra analysen av klimagassutslippene i 2014:

• Kinas nedgang i bruk av kull utgjør storparten av bruddet i den globale utslippsveksten, i kombinasjon med lavere vekst i bruk av petroleum og raskere vekst i bruk av fornybare energikilder.
• EU er den regionen med sterkest nedgang i utslipp, med en nedgang i gjennomsnitt på 2,4 prosent per år det siste tiåret.
• Utslippene i USA har gått ned med 1,4 prosent per år i det siste tiåret, og denne nedgangen er ventet å fortsette gjennom 2015.
• Indias utslipp på 2,4 milliarder tonn CO₂ matcher Kinas utslipp i 1990, men utslipp per person er med 2 tonn CO₂ langt under det globale gjennomsnittet. Utfordringen i India er en befolkning på 1,3 milliarder mennesker med et økende energibehov. Mange andre lavinntektsland med en økonomi i vekst er i samme situasjon.
• EUs nedgang i utslipp på 210 MtCO₂ i 2014 tilsvarer i størrelse økningen i utslipp fra India på 205 MtCO₂. Dersom denne trenden fortsetter, vil India ligge likt med EU innen to til tre år.
• Globale utslipp fra fossile drivstoff og industri var 35,9 GtCO₂ i 2014. Det er ventet en svak nedgang til 35,7 GtCO₂ i 2015. Det gir et gjennomsnitt i verden på 4,9 tCO₂ per person.
• Fornybare energikilder kan spille en økende rolle for å kutte utslipp fra fossile drivstoff. I 2014 ble det satt nye globale rekorder for installert kapasitet både for vindkraft (50 GW) og solkraft (40 GW).
• Utslipp fra avskoging og andre endringer av vegetasjon (ofte kalt land-use change) var estimert til 4 GtCO₂ i 2014, et tall som er svært usikkert. Se arbeid om utslipp fra slike endringer basert på satellittovervåking av skogbranner.

Er utslippstoppen nådd?

Selv om årets brudd med utslippskurvens «business-as-usual» er et positivt tegn, regner man ikke med at toppen er nådd. Siden 2000-tallet har utslippsveksten ligget på 3 prosent per år, og siden 2012 har det vært noe lavere utslippsvekst. Med i bildet er også en svært rask økning i bruk av fornybare energikilder.

The Global Carbon Project forventer en nedgang i utslippene i 2015. Nedgangen estimeres til 0,6 prosent. Samtidig er det knyttet stor usikkerhet til om denne trenden vil fortsette i framtiden. Dette avhenger i stor grad av den økonomiske utviklingen i Kina.

El Niño påvirker atmosfærens CO₂-innhold

Naturlige kilder og «sluk» bidrar også til endringene i atmosfærens CO₂-innhold. Havet tar normalt opp CO₂ tilsvarende en fjerdedel av det vi slipper ut. I år kan dette bli større på grunn av El Niño. Noen havområder tar opp CO₂ og andre slipper ut. På verdensbasis er opptaket større enn utslippene, og derfor har vi et netto opptak.

I havområdet vest for Sør-Amerika slippes det normalt ut store mengder CO₂, for her strømmer næringsrikt vann, med masse CO₂, opp til overflaten. I El Niño-år, som vi har nå, stopper denne oppstrømmingen opp, og utslippene av CO₂ herfra vil gå ned.

– På grunn av El Niño forventer vi at utslippene fra havet går ned, og et større netto opptak på verdensbasis. Men et El Niño-år er også forbundet med mye skogbranner, det gjør at utslipp fra «land-use change» kan gå opp, sier Are Olsen.

Han legger til at det blir spennende å se hvilken effekt alle disse faktorene har på økningen av CO₂-innholdet i atmosfæren. Svaret på dette får vi først når alle tallene er sammenstilt i karbonbudsjettet for 2015.

Olsen bidrar til analysen av det globale karbonbudsjettet sammen med Bjerknes-forskerne Siv Kari Lauvset, Benjamin Pfeil og Jörg Schwinger.