Tysklands lange avskjed med kullet - Energi og Klima

Tysklands lange avskjed med kullet

På vei mot nullutslipp: Tyskland skal stenge alle kullkraftverk innen 2038. Her er hovedpunktene i kullkommisjonens forslag.

Kullepoken går mot slutten i Tyskland. Her kullkraftverket Staudinger i Hessen.Foto: Philipp Gerbig cbd

Skal Tyskland – og Europa – få fart på nødvendige utslippskutt, er det ingen vei utenom en avskjed med kullet. Den tyske «kommisjonen for vekst, strukturendring og sysselsetting», bedre kjent som kullkommisjonen, har samlet sine forslag i en rapport på 336 sider. Energi og Klima sammenfatter hovedpunktene.

Hva er kommisjonens viktigste forslag?

Den går inn for en skrittvis nedstenging av kullkraftproduksjonen i Tyskland. Prosessen begynner nå, og det siste kullkraftverket skal gå av nett i 2038. Det åpnes for at sluttdatoen kan flyttes frem til 2035 hvis forholdene ligger til rette for det. Kommisjonen deler prosessen inn i faser:

  • 2018–22: I denne perioden skal brunkullkraftverk med en kapasitet på 5 GW og steinkullkraftverk med kapasitet 7,7 GW stenges ned. Da skal en stå igjen med 15 GW brunkull og 15 GW steinkull i 2022. Det betyr en reduksjon på minst 12,5 GW i denne perioden. Kommisjonen anbefaler også at Tysklands reservekapasitet på 2,3 GW endres fra kull- til gasskraftverk.
  • 2023–30: I 2030 skal det gjenstå kraftverk med kapasitet på maksimalt 9 GW brunkull og 8 GW steinkull. Nedstengingen skal foregå gradvis slik at en får en jevn nedgang i CO2-utslippene. Prosessen skal evalueres i 2023, 2026 og 2029.
  • 2030–38: Som sluttdato for det siste kullkraftverket foreslår altså kommisjonen 2038. I 2032 skal det vurderes om tidspunktet kan flyttes til 2035. Uavhengige eksperter skal også vurdere tidsplanen i 2026 og 2029.

Konkret og detaljert, med andre ord. Men vil det bli gjennomført?

Det meste tyder på det, selv om det selvsagt vil komme justeringer. Dette er en bredt sammensatt kommisjon med stor prestisje som har klart å samle seg om et omfattende kompromiss. Rapporten er blitt rimelig godt mottatt i Tyskland, inkludert av de mest berørte regionene og fagforbund – selv om det selvsagt kommer en del kritikk, som seg hør og bør med et kompromiss. Nå skal regjeringen analysere anbefalingene og formulere konkrete lovforslag som må vedtas i parlamentet. Det er bred politisk støtte til hovedkonklusjonene i rapporten.

Hvor viktig er dette, da?

Betydningen av at Tyskland avslutter kullepoken, kan knapt overvurderes. Det er nødvendig av klimapolitiske hensyn: Kullkraftverk sto i 2016 for 28 prosent av Tysklands samlede CO2-utslipp og 70 prosent av utslippene fra energisektoren, viser kommisjonens rapport. Innen 2030 har Tyskland forpliktet seg til å redusere sine samlede utslipp med 55 prosent sammenlignet med 1990-nivået. Det klarer de ikke uten å stenge ned kullkraftverk og fortsette utbyggingen av fornybar kraft. I tillegg kommer at det siste tyske atomkraftverket stenges innen utgangen av 2022, så det er en enorm omstilling landet må klare i løpet av relativt kort tid.

Vi støtter Energi og Klima:

Utfordringen er spesielt stor i Tyskland fordi landet har beholdt en høyere industriandel enn mange andre utviklede land. Utnyttelse av egne kullreserver og kraft produsert med disse har vært en viktig del av økonomien. Hvis Tyskland klarer å fase ut kullet uten å sette sin industrielle basis, kraftforsyning og velstand i fare, er det et sterkt signal om at andre land også kan klare det.

Men vent litt – 2038, høres ikke det litt sent ut?

Jo, dette er et hovedpunkt i kritikken fra tilhengere av en ambisiøs klimapolitikk. Partiet De Grønne og miljøorganisasjoner ønsket 2030 (senest) som sluttdato. Også internasjonalt har tidsplanen og ambisjonsnivået blitt kritisert. Flere analytikere mener at kullkraftverk i økende grad vil bli presset ut av kraftmarkedet uansett i årene som kommer, bl.a. på grunn av stigende kvotepriser for CO2. I verste fall ender man her med å gi kraftselskaper en bonus for kraftverk de uansett måtte ha stengt.

Tyskland er ikke først ute. Både Storbritannia, Frankrike, Italia og flere andre land ligger foran i løypa med å kvitte seg med kullkraft. Men Tysklands oppgave er større – det er mer kullkraftkapasitet som må bort.

Sammenstilling av utfasing av kullkraft i europeiske land. Tyskland er ikke først ute. (Kilde: Felix Chr. Matthes, energiekspert i Öko-Institut og medlem av kullkommisjonen).

Kritikken har nok mye for seg, samtidig risikerer den å undervurdere hvor omfattende denne omstillingen er for Tyskland. Det har blitt lagt sterke politiske føringer på kommisjonen for å gi tydelige signaler om støtte til de sterkest berørte regionene og arbeidstakergruppene. Politikerne i regjeringspartiene vil for all del unngå en klimapolitisk satsing der mannen i gata føler han blir latt i stikken. Det er valg i tre østlige delstater i høst, og politikerne vil ikke gi høyrepopulistene i AfD gratispoeng i områder hvor det allerede ligger an til å gjøre det godt.

Dette blir ikke billig, med andre ord.

Kommisjonen foreslår å sette av om lag 40 milliarder euro til strukturtiltak i de sterkest berørte regionene i Nordrhein-Westfalen, Brandenburg, Sachsen og Sachsen-Anhalt (som blir rammet av nedleggelse av gruvevirksomhet). Videre skal det forhandles frem kompensasjon til kraftselskaper som må legge ned kraftverk før de er nedskrevet. Og enda mer: Industri og forbrukere skal ikke finansiere kull-utfasingen over strømregningen (forbrukerne betaler allerede noen av Europas høyeste strømpriser). Flere økonomer advarer om at totalregningen blir stor.

Når kullet skal ut, skal da gassen inn?

I hvert fall på kort sikt kan dette være gode nyheter for norsk gasseksport. Kommisjonen legger opp til at nye gasskraftverk skal erstatte noe av produksjonen kullkraftverkene står for i dag. Gass skal også ta over for kull i produksjon av varme f.eks. i fjernvarmenett.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Dersom markedet ikke sørger for at tilstrekkelig kapasitet er under bygging mot 2023, foreslår kommisjonen en egen statlig investeringsramme som kan bidra til at beslutninger om bygging av nye gasskraftverk tas. Kommisjonen vil også forenkle godkjenningen av nye gasskraftprosjekter.

Hva har nedstenging av kull med Energiewende å gjøre?

Det meste. Energiewende har to sider: Utfasingen av atomkraftverk innen 2022 og omstilling til (nær) nullutslippssamfunn innen 2050. Da må kullkraften bort. Samtidig har Energiewende-prosjektet alltid hatt en viktig næringspolitisk dimensjon. Tyskland ønsker intet mindre enn å bli en innovasjonsmotor for det grønne skiftet på verdensbasis. Det innebærer både å skape helt ny virksomhet og å omstille eksisterende industri – i en politisk styrt prosess. Kullkommisjonen leverer en bråte forslag om industrielle innovasjonsprosjekter.

Vil Tyskland med dette bidra til at målene i Paris-avtalen nås?

Tja. Kullkommisjonens plan vil, hvis den lykkes, sørge for at den tyske energisektoren klarer klimamålene regjeringen har satt. Den vil også være et avgjørende bidrag til at Tyskland klarer 2030-målene landet har forpliktet seg til i EU. Men for Paris-avtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader, er ikke kullplanen ambisiøs nok. En kan jo spekulere i om en fremtidig tysk regjering sammensatt av andre partier (les: De Grønne) kan komme til å forsere tidsplanen.

Apropos Europa: Hvordan vil nedstengingen av kullkraftverk påvirke det europeiske markedet for utslippskvoter (EU ETS)?

Kvotene disse kraftverkene har hatt, blir frigitt når verkene stenges. I teorien kunne de da ha blitt auksjonert ut i kvotemarkedet. Men kommisjonen foreslår i stedet at kvotene slettes. Reglene for kvotemarkedet tillater dette. Slik kan 100 prosent av utslippskuttet som følger av nedstengingen, følges av tilsvarende kutt i kvoter.

Kullkraft dreier seg «bare» om utslipp fra energisektoren. Hva med Tysklands utslipp fra trafikk, bygninger, landbruk…?

Dette jobbes det også med. Hver sektor har sine egne utslippsmål for 2030. Men det haster å komme i gang med kutt. Trafikksektoren er den eneste hvor utslippene har økt siden 1990.

Kullkommisjonen foreslår å utrede en CO2-pris også i sektorer utenfor kvotemarkedet, altså blant annet trafikk. En slik ordning vil bidra til å kutte utslipp.

Regjeringen nedsatte i fjor høst en egen mobilitetskommisjon. Målet er å komme frem til løsninger som er bærekraftige, sosiale og klimavennlige. Nylig lekket det ut at kommisjonen diskuterer fartsgrense på 130 km/t på Autobahn. Dette vil fjerne opptil 5 millioner tonn CO2 årlig. Forutsigbart nok ble det rabalder og kjapp avvisning fra sentrale politikere – fri fart på motorveiene er noe av en hellig ku.

Det er også planer om en egen klimakommisjon for byggsektoren.

Kilder:Kullkommisjonens rapport, Clean Energy Wire, Agora Energiewende, Felix Matthes, Carbon Tracker, Carbon Brief, tyske og internasjonale medier

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.