Sanderud var sist uke i København sammen med norsk kraftbransje på Energi Norges Vinterkonferanse. Der var han opptatt av å formidle at norsk vannkraft står foran store reinvesteringer – og at eierne må forberede seg på nye tider.

– Frem mot 2050 må det investeres 100 milliarder kroner i norsk vannkraft. Egentlig er tallet høyere, for i dette regnestykket har vi bare tatt med elektro og maskiner knyttet til produksjon. Investeringer i nett, utbedringer av dammer og den slags er ikke tatt med, sier NVE-direktøren til Energi og Klima.

– Hvordan vil dette påvirke kommuner og fylkeskommuner som eiere?

– De som i dag baserer driften på å ta ut penger fra kraftselskapene, må forberede seg på at de fremover må skyte inn penger. På 60-tallet avstod folk fra forbruk for å investere, når er det vi som må investere.

Tall fra Energi Norge viser at eierne av kraftselskapene de siste ti årene har tatt ut ca 113 milliarder kroner i utbytte, inkludert renter på ansvarlige lån på ca 600 mill. kroner per år. Kommuner og fylkeskommuner har fått cirka 55 milliarder kroner av dette, tilsvarende andel som staten. I 2014 utbetalte kraftselskpene 6,3 milliarder kroner i utbytte til staten, 4,3 milliarder kroner til kommuner og fylkeskommuner og 0,4 milliarder kroner til private eiere.

– Har vi en eierstruktur som er tilpasset den situasjonen kraftbransjen nå står overfor?

– Jeg har ingen formening om eierskapet er offentlig eller privat. Poenget er at kraftselskapene nå har behov for et aktivt eierskap for å sikre verdiene over tid. Man skal gå fra å høste til å så, sier Sanderud.

– På mange måter er situasjonen for norsk vannkraft den samme som for svensk atomkraft. Alternativet står mellom å reinvestere eller å legge ned, sier han.

For mange selskaper?

Et av temaene som ble diskutert mye under årets Vinterkonferanse, var behovet for strukturelle endringer. Det finnes i dag 136 nettselskaper – og svært mange produsenter. NVE-direktøren mener sammenslåing vil gi fordeler.

– På nettsiden tror jeg både kunder og distrikter kommer godt ut av å bli en del av større enheter. Hvorvidt produksjonsselskaper skal slå seg sammen, er ikke noe jeg har en mening om. Det må vurderes ut fra forretningsmessige muligheter. Men jeg tror det er mulig å oppnå samspillsfordeler, for eksempel mellom vind og vann. Samarbeid om driftssentraler kan også gi besparelser, sier Sanderud.