Mot stormfulle tider: 101 ledere og eksperter om klima og finansiell risiko

Hvordan vil klimaendringer påvirke det norske samfunnet – både i form av fysiske skader og økonomiske omveltninger? Hvordan kan vi forberede oss best mulig? Klimastiftelsens ekspertpanel antyder noen svar og gir innspill til den videre debatten.

1 kommentar
– Overgangsrisikoen er nok der Norge i størst grad er eksponert. Det betyr at også verdikjedene rundt fremstilling av fossil energi er utsatte, noe vi allerede har kjent på i Norge, sier seniorrådgiver for finans og politikk i ZERO, Lene Westgaard-Halle. (Illustrasjon: Pål Dybwik.)

Klimaendringene vil stille den norske økonomien på store prøver de neste par tiårene. På den ene siden er sentrale samfunnsinstitusjoner dårlig forberedt på de fysiske skadene på natur og infrastruktur som klimaendringer kan medføre. På den andre siden kan behovet for en hurtig omstilling til et lavutslippssamfunn føre til brå skifter i økonomien, når etablerte bransjer og forretningsmodeller settes under kraftig press.


Norsk Klimastiftelse gjennomfører nå allmennopplysningsprosjektet «Klima som finansiell risiko» med støtte fra Finansmarkedsfondet.

Denne artikkelen er hentet fra rapporten med samme navn. Les flere artikler fra rapporten.

Dette er noen av de overordnede tendensene i en spørreundersøkelse Norsk Klimastiftelse har gjennomført mot et panel av 101 norske beslutningstakere og eksperter. Panelet består av ledere, rådgivere og forskere fra næringsliv, organisasjoner og forskningsinstitusjoner. Fire av ti paneldeltakere er toppledere. En nærmere beskrivelse av panelet finnes til slutt i artikkelen.

I denne innledningen og tre egne artikler presenterer Energi og Klima de viktigste resultatene og tendensene fra panelundersøkelsen og setter dem inn i en bredere kontekst, støttet av intervjuer gjort med noen av paneldeltakerne og andre eksperter i etterkant av undersøkelsen.

Presentasjonen av resultatene følger samme mal som vår oversiktsartikkel om klima som økonomisk risiko, der klimarisiko er delt i tre typer: Fysisk risiko, overgangsrisiko (ved overgangen til lavutslippssamfunn) og ansvarsrisiko. Gå til de enkelte artiklene:

1. Fysisk klimarisiko: Dårlig forberedt, godt forsikret?
2. Overgangsrisiko: En oppgave av historiske dimensjoner
3. Ansvarsrisiko: Klimaet og domstolene (denne artikkelen inneholder også en oppsummerende drøfting).

Her fremheves noen utvalgte resultater, som altså utdypes videre og suppleres med flere resultater i hver enkelt artikkel:

  • Kommuner, små bedrifter og husholdninger er de samfunnsaktørene som er dårligst forberedt på skader knyttet til klimaendringer. Åtte av ti paneldeltakere sier at kommuner er «dårlig» eller «svært dårlig» forberedt.
  • Vei og jernbane er den sektoren panelet mener er mest utsatt for klimarelaterte skader i perioden frem mot 2030.
  • Det er en 43 prosents sjanse for at global oppvarming kan holdes under 2 grader (togradersmålet), mener panelet.
  • Nær halvparten av panelet tror overgangen til et lavutslippssamfunn vil gi store omveltninger i økonomien de neste par tiårene.
  • Den norske staten bør redusere sin finansielle risiko knyttet til fossil energi, mener et flertall i panelet. Staten bør øke investeringene i fornybar energi internasjonalt. Det er også bred støtte til å gi Oljefondet anledning til å investere i fornybar energi og tilhørende infrastruktur.
  • Panelet er delt i synet på om stater, selskaper og styremedlemmer/ledende ansatte i økende grad vil bli utsatt for søksmål knyttet til ansvar for klimaendringer. Et flertall mener imidlertid at oljeselskaper vil bli utsatt for et stigende antall søksmål.

Ekspertpanelet: Deltakernes profil

Undersøkelsen ble sendt ut til utvalgte personer innen næringsliv og forskning i november og desember 2016. Ca. 230 personer ble spurt, og 101 svarte.

38 prosent av paneldeltakerne har oppgitt toppleder som stilling, 27 prosent har annen lederstilling, 16 prosent forsker, 14 prosent konsulent/rådgiver, 5 prosent annet.

Seks av ti i panelet oppgir at de jobber i eller med energisektoren. 42 prosent jobber hovedsakelig med fornybar energi, mens 17 prosent hovedsakelig arbeider med fossil energi. 41 prosent av paneldeltakerne jobber ikke med energi.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Paneldeltakerne har også opplyst om hvilken bransje/sektor de er tilknyttet. 24 prosent er innen bank/forsikring/finans, 12 prosent konsulentselskap (inkl. advokat), 27 prosent annet privat næringsliv, 21 prosent forskning/utdanning, 10 prosent næringsorganisasjon, 3 prosent miljøorganisasjon/frivillig organisasjon, 3 prosent annet.

Last ned rapporten med flere detaljer om panelet (side 20-55).

Bli abonnent!

Én kommentar

  1. Robert Martinez

    Klimaendringer skaper sosial kaos i verden allerede nå. Kostnader knyttet til økt konfliktnivå, sanksjoner, og masseutvandring lar seg ikke modellere så enkelt, men er av mye mer betydning for Norge enn noen større kommunale overvannsrør i det globaliserte verdenssanfunnet vi bor i. «Sosial-oppvarming» er den største trusselen, ikke direkte kostnader fra uvær og tørke pga global oppvarming. Det var krig som felte tidligere sivilisasjoner når lokalklima endret seg, ikke regningene fra infrastruktur.

    Svar

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima