– Mer og dyrere ekstremvær, sier professor

– Vi ser en økning i det som kan kalles ekstremnedbør over hele landet, sier Asgeir Sorteberg, professor i meteorologi ved UiB og Bjerknessenteret.

– Vi har observasjoner 100 år tilbake i tid og kan slå fast at vi har en økning i antall hendelser av denne typen nedbør på 25-35 prosent, sier Sorteberg.

Ekstremnedbør er uvanlig sterk nedbør over en gitt periode. I Norge har vi lite data for kortere perioder enn én dag, så forskerne bruker som regel ekstremvær som sterk nedbør som varer «en dag».


Rapporten Klima som finansiell risiko beskriver og drøfter tre ulike typer klimarisiko – fysisk risiko, ansvarsrisiko og overgangsrisiko – og hvordan disse er relevante for Norge.

Rapporten er gitt ut av Norsk klimastiftelse som del av et allmennopplysningsprosjekt støttet av Finansmarkedsfondet. Åpne kunnskapsmøter om emnet ble avholdt i Stavanger (se opptak), Trondheim, Bergen og Oslo (se opptak) i samarbeid med Cicero og Finans Norge.

– Som samfunn må vi forberede oss på enda mer ekstremregnvær, styrken i framtidens regnvær vil blant annet avhenge av hvor store mengder fossile brensler vi slipper ut de neste tiårene, sier Sorteberg.

Professoren forklarer at man tidligere antok at det var et system i styrken av nedbøren som gjentok seg over tid og som ikke forandret seg nevneverdig.

Dette gjorde at man brukte historiske observasjoner og beregnet såkalt «50-års flom» eller «200-års flom», og planla infrastruktur og bebyggelse ut fra tanken om at ekstremnedbøren som var observert ville gjenta seg de neste 100 årene uten systematiske endringer.

– Tankegangen om at man ikke kan få systematiske endringer i nedbøren over tid stemmer nok ikke. Antagelsene tok ikke høyde for at nedbøren kan påvirkes slik vi ser at det gjøres av klimaendringene. Ekstremvær opptrer hyppigere nå, sier Sorteberg.

– Et lavtrykk i dag bringer med seg mer fuktighet enn et helt tilsvarende lavtrykk i 1960 fordi lufta er blitt varmere og derfor kan holde på mer fuktighet.

Store verdier på spill for samfunnet

– Dagens infrastruktur i kommunene er mange steder derfor ikke dimensjonert for dagens nedbøromfang og det som kommer fremover. Bygninger og infrastruktur som vei, jernbane, avløp og tilpasning av elveleie i kommunene ble bygget basert på den kunnskapen og antagelsene man hadde før.

– I beregningene ble det ikke lagt vekt på at klimaet kunne komme til å endre seg, derfor er mye infrastruktur og mye bebyggelse i faresonen når det gjelder regn og overvannsproblematikk som følge av klimaendringene, sier Sorteberg.

– I alle år har snøen i fjellene virket som en svamp når det har regnet, snøen har trukket til seg så mye av regnet at mengden som har flommet ned til tettstedene stort sett har vært håndterbare. Snøen har med andre ord fungert som en buffer. Når mengden snø i fjellene nå minsker betraktelig på grunn av temperaturøkningene, blir denne viktige bufferen delvis borte.

– Dette bidrar til å forsterke den negative effekten ekstremregnvær og nedbør har på infrastruktur og bygningsmasse i mange kommuner. Vi ser derfor at forandringen i fremtidig flom antageligvis vil bli størst i de områdene som i dag er plaget av høst og vinterflommer. Mengden vann blir for stor og kostnadene knyttet til reparasjoner blir dyre.

– Store verdier står på spill for samfunnet. Det er viktig å diskutere hvilke regler som skal ligge til grunn når det investeres i infrastruktur og hvordan den økonomiske byrdefordelingen bør være når kommuner nå må forebygge fremtidige skader som følge av klimaendringer og mer ekstremvær, sier Asgeir Sorteberg.