To journalistiske graveprosjekter i Inside Climate News og The Los Angeles Times utløste alarm i oljegiganten ExxonMobil i fjor høst – og et påfølgende skred av undersøkelser og etterforskning. Foreløpig sist ute er det føderale finanstilsynet – Securities and Exchange Commission, som undersøker om Exxon har tatt høyde for fremtidige restriksjoner på klimautslipp i verdsettelsen av sine oljereserver.

Dette startet ikke som juss, men som undersøkende journalistikk. Nettstedet Inside Climate News var i år blant finalistene til en Pulitzerpris for sin serie på ni reportasjer i fjor høst om Exxons pionerforskning på drivhuseffekten og om selskapets seinere linjeskift der det underslo og motarbeidet denne kunnskapen.

Avsløringene i Inside Climate News ble offentliggjort samtidig med at Los Angeles Times publiserte sine tilsvarende funn i et graveprosjekt der avisa samarbeidet med journaliststudentene ved eliteuniversitetet Columbia i New York.

Begge prosjektene gjorde sine funn i omfattende, men ulike arkivsøk. Kortversjonen er at Exxon startet som en pioner i klimaforskningen. Resultatene tydet så tidlig som i 1977 på at økende utslipp av CO₂ ville føre til en temperaturstigning med katastrofale følger for kloden. Selskapets forskere anbefalte ledelsen å sette inn tiltak som kunne bremse en slik utvikling.

Exxon slo ikke alarm på grunnlag av disse anbefalingene. Noe ble offentliggjort i vitenskapelig sammenheng, men da selskapet ti år seinere bestemte seg for å påvirke politikere og opinionen, var det for å undergrave funn og konklusjoner i selskapets egen forskning.

I løpet av 30 år brukte selskapet minst 350 millioner kroner på støtte og bidrag til personer og et 40-talls organisasjoner som avviste, benektet og sådde tvil om drivhuseffekten og global oppvarming.

Exxons marsjordre til selskapets avdelinger for samfunnskontakt var «understrek usikkerheten og tvilen».

Kommentator Damian Carrington i The Guardian sammenligner ExxonMobil i dag med selskapet Kodak som en gang var verdens største produsent av fotografisk film. De så ikke hva som var underveis og at ny teknologi var i ferd med å gjøre den filmen de hadde produsert i mer enn hundre år, foreldet. Selskapet slo seg konkurs i 2012.

Calpers-fondet som er pensjonsfondet til de offentlig ansatte i delstaten California, eier aksjer i ExxonMobil verd 8 milliarder kroner. Direktør Anne Simpson sier seg enig i sammenligningen av ExxonMobil med den tidligere fotokjempen:

«Dette er deres Kodak-øyeblikk. Dersom de fortsatt vil være i bransjen om 30 år, må de ta inn over seg endringene som er på gang.»

Motangrep

Rex Tillerson som er både styreleder og direktør, avløste den hardtslående Lee Raymond som toppsjef for ti år siden. Raymond sto utad fast på at det var så mye usikkerhet knyttet til klimaendringene at det var for tidlig å sette i verk mottiltak og reguleringer. I mars i år erkjente Tillerson tydelig at selskapet nå er under press og uttalte at «risikoen knyttet til klimaendringene er alvorlige, og de krever gjennomtenkt handling».

Men Tillersons innrømmelser har ikke vært til hinder for at selskapet har gått til motangrep mot journalister, miljøaktivister og statsadvokater som har konfrontert selskapet med dets historie av fortielse og motstand mot regulering av CO₂-utslipp stikk i strid med selskapets egen kunnskap om drivhuseffekter.

Selskapets forrige direktør, Lee Raymond, motarbeidet Kyoto-protokollen ti år etter at Exxons egne forskere hadde slått fast at nivået på CO₂-utslippene til atmosfæren ville forårsake en global oppvarming med verdensomspennende, katastrofale konsekvenser.

I oktober 1997 holdt Raymond en tale i Beijing der han sa: «La oss være enige om at det er mye vi ikke vet om hvordan klimaet vil endre seg i det 21ste århundre og videre fram.»

Han fortsatte med denne påstanden, mot bedre vitende: «Det er høyst usannsynlig at temperaturen i midten av det neste århundre vil bli vesentlig påvirket enten tiltak blir satt i verk nå eller om 20 år fra i dag».

Aksjonæropprør

Norges Bank Investment Management oppgir at Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) hadde investert 22,5 milliarder norske kroner i Exxon pr. 31.12.2015. Det gir en eierandel av gigantselskapet på 0,78 prosent. ExxonMobil har 73500 ansatte verden over og rapporterte overskudd i fjor på 143 milliarder norske kroner (16,2 milliarder dollar), til tross for oljeprisfallet.

I mars i år deltok Oljefondet i aksjonæropprøret på selskapets generalforsamling i Dallas, Texas. Fondet støttet tre forslag som gikk imot selskapets ledelse. Det første foreslo å be «om rapportering av klimareguleringers påvirkning på selskapet». Det andre foreslo å kreve uavhengig styreleder. Det tredje var å kreve en rett for aksjonærer, på visse betingelser, til å foreslå kandidater til styret. Alle forslagene falt. Rex Tillerson er fortsatt både administrerende direktør og styreleder.

Aksjonæropprøret på årets generalforsamling ble støttet av nesten 40 prosent av stemmene, men nådde altså ikke fram.

Mindretallet ønsket å gå lenger enn et kompromiss som ble inngått i 2014 etter en lignende forslagsrunde. Den medførte at Exxon utarbeidet en hvitbok med tittelen «Energy and Carbon – Managing the Risks». Den blir nå brukt i selskapets forsvar mot kritikk, etterforskning og press. I dette dokumentet skriver selskapet at det tror klodens klima er i endring og at det langt på vei er menneskeskapt. Som tiltak går selskapet inn for å innføre en karbonskatt som Det republikanske partiet er imot og derfor ikke har noen mulighet til å finne flertall i Den amerikanske kongressen.

Anne Simpson som er sjef for etikkdivisjonen i Calpers, pensjonsfondet til offentlige ansatte i delstaten California med en forvaltningskapital på 2400 milliarder kroner, sier til avisa the Guardian at ExxonMobil er et vanskelig selskap å kommunisere med. Hun kaller det «ekstraordinært» at selv de største aksjonærene ikke kommer i kontakt med selskapets ledelse.

«Exxon er helt spesielt: en minoritet på en», sier hun.

Etterforskes

Aksjonæropprøret i mai i år hadde en direkte sammenheng med etterforskningen som statsadvokat Eric Schneiderman i delstaten New York åpnet mot Exxon i november i fjor. Da så det ut til at Schneiderman ville stille Exxon til ansvar for å ha motarbeidet tiltak for å begrense utslipp av CO₂ i atmosfæren ved å spre tvil om drivhuseffekten og klimaendringene.

Detaljer om etterforskningen er ikke offentlig tilgjengelig, men i august i år ble statsadvokat Schneiderman intervjuet i The New York Times. Der sier han at etterforskningen ikke gjelder fortid og fjern historie, men framtiden. Han etterforsker om Exxon har ført sine aksjonærer og investorer bak lyset ved å unnlate å redegjøre oppriktig om farene for at verdiene av selskapets reserver, olje og gass som fremdeles ligger i bakken, er kraftig redusert etter Paris-avtalen. Schneidermans etterforskere finkjemmer en rapport fra 2014 utarbeidet av ExxonMobil der selskapet skriver at de globale tiltakene mot klimaendringene ikke innebærer at selskapet blir tvunget til å la store reserver bli liggende i bakken, og derfor er å betrakte som «stranded assets».

Dette er i strid med Paris-avtalen som forutsetter at bare en tredjedel av verdens kjente forekomster av fossilt brennstoff, blir produsert og brent med utslipp til atmosfæren. Exxon risikerer derfor å bli sittende med verdier som ikke kan realiseres, med mindre man kan påvise at akkurat Exxon får tømme sine forekomster, mens andres reserver blir liggende i bakken.

I mars i år holdt Schneiderman en pressekonferanse der i alt 15 statsadvokater deltok. Tidligere visepresident Al Gore var også til stede. Gore sammenligner de kjente reservene av fossilt brennstoff med de usikre lånene som Wall Street koplet sammen og solgte dyrt til intetanende kunder, og som utløste finanskrisen i 2007–2008 da ingen lenger våget å fastsette verdien av disse finanspakkene. De store oljeselskapenes eksponering i forhold til fossilt brennstoff som ennå ikke er utvunnet, er i dag verdisatt 20 ganger høyere enn Wall Streets eksponering for råtne finansinstrumenter i 2008.

«Råtne karbonreserver. De kommer ikke til å bli brent», sier Al Gore.

«Dersom selskaper tilbyr aksjer under den forutsetning at alt de har kommer til å bli brent, er de ikke oppriktige. Jo lenger disse selskapene hevder at det «ikke er et problem med global oppvarming, det er ikke noe å finne her – bare fortsett» – jo større blir fallet når det kommer.»

Ifølge Schneiderman driver han en etterforskning av svindel. Jussen rundt etterforskningen er ikke enkel, og den blir nå massivt angrepet i domstolene og mediene både av Exxon selv og selskapets støttespillere i forretningsverdenen og i det politiske liv.

The Competitive Enterprise Institute fremmet som den foreløpig siste saksøker, i slutten av august et søksmål i delstaten New Yorks høyesterett med krav om innsyn i alle avtaler unntatt offentlighet som er inngått i forbindelse med etterforskningen mot ExxonMobil. Dette søksmålet følger opp en begjæring fra den konservative tenketanken Freedom of Information Law om innsyn i alle typer overenskomster inngått i denne etterforskningen.

The Competitive Enterprise Institute fikk i flere år støtte fra Exxon og er en av organisasjonene som har betvilt drivhuseffekten.

Kollaps?

På det meste ble altså etterforskningen støttet av statsadvokatene i 15 delstater pluss District of Columbia og Jomfruøyene. Høsten 2016 er den støtten mer uklar. Konservative aviser som Wall Street Journal skriver at saken har kollapset. Foreløpig er ikke Schneidermans etterforskning på noen måte lagt ned, men det er usikkert hvor aktivt den blir fulgt i delstater som Massachusetts og California. På Jomfruøyene trakk statsadvokaten sine to rettslige stevninger.

Det var disse stevningene som ga Exxon den åpning selskapets advokater trengte til et av sine mange motangrep. Der hevder ExxonMobils advokater at statsadvokat Claude Walker forsøker å nekte selskapet dets grunnlovsfestede ytringsfrihet. Dette har vunnet en viss gjenklang hos konservative lovgivere og kommentatorer.

Statsadvokat Eric Schneiderman svarer at «Det første grunnlovstillegget (som garanterer ytringsfriheten) gir deg ikke rett til å begå svindel».

Intet forbedringspotensial

Miljøaktivisten Bill McKibben var sentral i kampanjen som lyktes i å forpurre byggingen av Keystone-rørledningen fra de kanadiske feltene der olje blir kokt ut av tjæresand med store CO₂-utslipp og lokal forurensning. McKibben tror ikke ExxonMobil verken vil eller er i stand til å endre seg. Etter årets generalforsamling tar han til orde for å avslutte alle forsøk på å få vedtatt forslag på generalforsamlingene.

«Tiden er inne til å stanse disse forsøkene og i stedet trekke seg ut,» skriver han og viser til at det første forslaget om å legge en plan for å redusere utslipp av CO₂ kom i allerede 1990, og ble blankt avvist.

Han skriver at de journalistiske avsløringene viser at selskapet kjente godt til konsekvensene av klimaendringene i 1981, «men fortsatte å finansiere klimaskeptikere i mer enn 27 år».

«……samtidig som de fortalte aksjonærene at det hersket for mye usikkerhet til å sette i verk tiltak mot klimaendringene, hevet de dekkene på sine installasjoner og rigger slik at de kunne stå imot den stigningen av havnivået som de visste ville komme. Og de finansierte det byggverket av fornektelse som har holdt en tullete debatt gående i et kvart århundre.»

Inside Climate News gravde i Exxons og ExxonMobils egne historiske dokumenter, og fant at selskapet handlet i forhold til framtidsutsiktene på to felter. Det kjøpte lisenser i arktiske område som det regnet med ville kunne utnyttes til akseptable kostnader når isforholdene ble lettere. Og selskapet forberedte rigger og faste installasjoner som rørledninger på stigende havnivå.

Som tobakksindustrien

Etter avsløringene i Inside Climate News og Los Angeles Times oppsto Twitter-kampanjen #ExxonKnew som nå har gått i snart ett år. I en omfattende gjennomgang av denne saken, skriver BloombergBusinessWeek at denne kampanjen falt sammen med at klimaendringene ble en aktuell sak igjen etter lenge å ha ligget i politisk dødvanne.

«Tydelige tegn på dette inkluderer at president Obama sist november forkastet Keystone-rørledningen fra det vestlige Canada, toppmøtet i Paris i desember som frambrakte en internasjonal avtale om å redusere utslipp av klimagasser, og den amerikansk-kinesiske planen, som ble avsluttet den 3. september, og som forplikter verdens to største økonomier til å følge Paris-avtalen».

Bloomberg-journalistene har intervjuet Peter Frumhoff (59) som har en doktorgrad i økologi og er leder for vitenskap og politikk i organisasjonen Union of Concerned Scientists (UCS). Frumhoff sporer opprinnelsen til #ExxonKnew tilbake til et møte i hans organisasjon for ni år siden, til januar 2007. Da offentliggjorde UCS en 64 siders rapport der det ble hevdet at ExxonMobil brukte oppskriften fra tobakksindustriens motkampanjer til å «skape usikkerhet om klimaendringene».

«ExxonMobil har finansiert den mest sofistikerte og vellykkete desinformasjonskampanjen siden Big Tobacco villedet publikum om de ubestridelige vitenskapelige bevis som knyttet røyking til lungekreft og hjertelidelser,» skriver UCS i sin rapport.

Frumhoff sier til BloombergBusinessWeek at «Exxon er det fremste eksempelet på en som i høy grad å bidrar til å forårsake (klima)problemene, og som kombinerer det med en arrogant organisasjonskultur og en betydelig investering i desinformasjon for å unngå reguleringer».

Framsynt selskap

Samletittelen på graveprosjektet til Inside Climate News er «Veien som ikke ble valgt». Prosjektets kanskje viktigste funn er at Exxon for snart førti år siden hadde tilgang på resultater av egen forskning som varslet en klimakatastrofe forårsaket av utslipp av CO₂. Slik starter journalistene Neela Banerjee, Lisa Song og David Hasemeyer sin artikkelserie: «I et møte i Exxon Corporations hovedkvarter snakket en av selskapets seniorforskere som heter James Black, til en forsamling av mektige oljefolk. Uten manuskript leverte Black et alarmerende budskap ved hjelp av en serie detaljerte plansjer: karbondioksid fra verdens bruk av fossilt brennstoff kom til å øke temperaturen på kloden og til slutt true menneskeheten».

Det var i juli 1977. Ett år seinere hadde Black laget en skriftlig versjon av sin presentasjon. Den har Inside Climate News hentet ut fra arkivene. Journalistene skriver at Black peker på usikkerheter knyttet til forskningsresultatene, blant annet knyttet til havenes evne til å ta opp i seg CO₂. Men Black var klar på at situasjonen krevde raske og omfattende tiltak. Han skrev: «Dagens vurdering er at menneskeheten har et tidsvindu på fem til ti år før behovet for omfattende beslutninger om endringer i energistrategier kan bli kritisk».

Graverne i Inside Climate News finner at Exxon først reagerte raskt ved å sette i verk et omfattende forskningsprogram på drivhuseffektene. Selskapet utstyrte blant annet en supertanker med avanserte instrumenter som skulle måle havenes evne til å absorbere CO₂. Men mot slutten av perioden på ti år, som Black skrev krevde tiltak for å endre energistrategiene, valgte Exxon å trappe ned forskningen. Laboratoriet i supertankeren ble avviklet. I stedet valgte selskapet å støtte klimaskeptikere med millioner til et 40-talls personer og organisasjoner.

«Ikke noe selskap har noen gang gjort noe så betydningsfullt og så skjebnesvangert», skriver Bill McKibben.

I stedet for å bruke kunnskapen til å planlegge og sette i verk tiltak, valgte selskapet en kurs stikk i strid med forskningsresultatene.

«I stedet, og med vitende og vilje, bidro de til å organisere den mest skjebnesvangre løgnen i menneskehetens historie. De holdt denne løgnen i live forbi det punktet der vi kan beskytte polene, forhindre forsuringen av verdenshavene eller redusere stigningen av havnivåene tilstrekkelig til å redde de mest utsatte regionene og kulturene», skriver McKibben.

Krisemøter

Det 720 mål store hovedkvarteret til det som i dag er ExxonMobil, ligger i forstedene til Irving i delstaten Texas i USA og kalles, ifølge BloombergBusinessweek, spøkefullt for «Dødsstjernen» av enkelte ansatte. Der satt ledelse og informasjonsfolk i en serie krisemøter seinhøstes i fjor etter at selskapet ble truffet midtskips av granskerne i Inside Climate News og Los Angeles Times.

Suzanne McCarron som i dag leder avdelingen for samfunnskontakt i selskapet, sier til BloombergBusinessweek at «Vi satt rundt bordene og sa til hverandre at «Dette virker veldig samkjørt»».

«Vi ville vite hvem som sto bak dette her», sier hun.

Selskapet bestemte seg for å motgranske journalistikken, men stanget hodet i veggen.

«Jeg klarte ikke å få noen journalister til å evaluere dekningen», sier en tydelig frustrert Alan Jeffers som er talsperson for selskapet, til BloombergBusinessweek.

Men Exxon stemplet journalistene som «anti olje- og gassaktivister» i sitt første motangrep. Beviset var at både Inside Climate News og studentene ved Columbia University hadde mottatt finansiering fra to av fondene i Rockefeller-stiftelsene som i dag, til tross for sin opprinnelse i Standard Oil, støtter arbeidet mot global oppvarming og andre miljøprosjekter.

På selskapets hjemmesider har ExxonMobil nå formulert dette forsvaret: «Vårt standpunkt til klimaendringene».

«Risikoen for klimaendringer er tydelig og krever handling. Økende karbondioksidutslipp i atmosfæren fører til oppvarming. Det er bred vitenskapelig og politisk enighet om at tiltak må settes i verk for ytterligere å bestemme og vurdere risikoen.»…«ExxonMobil setter i verk tiltak ved å redusere utslipp i sin drift, hjelper forbrukere med å redusere deres utslipp, støtter forskning som fører til teknologiske gjennombrudd og deltar i konstruktiv dialog om politiske løsninger».

Under tittelen «Vår historie i klimaforskningen» innleder selskapet slik:

«Vi avviser på det sterkeste anklagene om at ExxonMobil holdt tilbake forskningsresultater om klimaendringer slik det hevdes i medierapporter som er uriktige og forvrenger ExxonMobils nær 40-årige historie med forskning på klima».

Her skriver selskapet at forskningen har resultert i 150 rapporter, der flere enn 50 er vitenskapelige publikasjoner, og nær 300 patenter som kan bidra til reduserte utslipp og andre relevante bruksområder.

Selskapet hevder også at det for lengst har informert aksjonærer og investorer om forretningsmessige risikoer som følger av klimaendringene og av reguleringstiltak.

«Vi går inn for gjennomtenkte løsninger – erstatte kull med gass i produksjonen av strøm, forbedre effektiviteten og bruke markedskrefter til å fremme endringer – mens vi fortsetter å finansiere og delta i forskning på teknologiske løsninger og en bedre forståelse av risikoene knyttet til klimaendringer.»

Selskapet har også lagt ut på nettet den omfattende databasen med dokumentasjon som Inside Climate News og Los Angeles Times har brukt i sitt arbeid.

ExxonMobils påstand er at journalistene har brukt dette materialet både skeivt og selektivt for å angripe selskapet.

Men motangrepet fikk først skikkelig sting da selskapet hyret et lag av toppadvokater. Stevningene fra statsadvokat Claude Walker på Jomfruøyene ga advokatene en mulighet til å hevde at denne saken handler om selskapets ytringsfrihet.

En sammensvergelse

Ledelsen i ExxonMobil mener det var et bevis for at presset på selskapet er en sammensvergelse da 15 statsadvokater sto fram på en pressekonferanse sammen med tidligere visepresident Al Gore i New York den 29. mars i år. ExxonMobil mener at statsadvokat Eric Schneiderman i New York der formulerte seg som om han allerede er bestemt på å trekke selskapet for retten.

BloombergBusinessweek understreker i sin gjennomgang av sakskomplekset den viktige forskjellen på stevningene fra Eric Schneiderman i New York og fra Claude Walker på Jomfruøyene. Jomfruøyene kan ha det beste grunnlaget for å anlegge sak mot ExxonMobil siden et stigende havnivå utgjør en eksistensiell trussel mot disse lavtliggende øyene i Stillehavet, men statsadvokat Walkers stevninger var vidtfavnende og upresise. Walker krevde utlevert ExxonMobils kommunikasjon med en lang rekke konservative organisasjoner og organisasjoner som har til formål å arbeide for friest mulige markeder i den økonomiske politikken. Den ene stevningen gjaldt konkret selskapets utveksling med The Competitive Enterprise Institute som fikk finansiell støtte fra Exxon og som bestred de sentrale funnene i klimaforskningen.

Exxons innleide og hardtslående advokater i New York-firmaet Paul, Weiss, Rifkind, Wharton & Garrison brukte dette til å hevde at statsadvokat Walker forsøkte å innskrenke selskapets ytringsfrihet i strid med Det første grunnlovstillegget.

Selskapsgiganten ExxonMobil var dermed framstilt som et offer for overgrep fra justismyndighetene.

Den konservative og, i hvert fall før han forlot Det republikanske partiet på grunn av Donald Trump, innflytelsesrike spaltisten George F. Will i The Washington Post kjøpte resonnementet og skrev en spalte under tittelen: «Venstreorienterte vitenskapsensurister forsøker å bringe klimaskeptikere til taushet.» Han fikk følge av flere.

Kongressrepresentant Lamar Smith, republikaner, fra Texas og formann i Komiteen for vitenskap, verdensrommet og teknologi i Representantenes hus, åpnet granskning. I det amerikanske systemet har komiteer i Kongressen i visse sammenhenger mulighet til å ta ut stevning. Det kan medføre straff å ikke etterkomme en slik stevning.

I juli bøyde Walker på Jomfruøyene av for dette presset. Statsadvokat Eric Schneiderman i New York har avslått å la seg granske av Smiths komite, Smith har svart med å ta ut stevning mot Schneiderman og mot statsadvokat Maura Healey i delstaten Massachusetts som har startet sin egen etterforskning både mot ExxonMobil, men også mot flere miljøorganisasjoner og Rockefeller-fondene.

Den 13. juli konstaterte Smith at statsadvokatene ikke samarbeidet og stilte spørsmålet: «Hva er det de skjuler, og hvorfor?»

Overfor BloombergBusinessweek sammenligner Schneiderman Smiths granskning med kommunistjakten under mccarthyismen i USA i 1950-årene.

Det er tvilsomt om Lamar Smiths stevning får noen konsekvenser. Kongressen har ingen direkte instruksjonsmyndighet over lovhåndhevelse i delstatene.

Schneiderman har et solid lovverk til sin rådighet. Bestemmelsene er fra 1912, kalles «Martin-loven» og gir vid adgang til å granske «enhver svindel, bedrageri, hemmeligholdelse, tilbakeholdelse, (og) forstillelse». Delstatens høyesterett har tolket dette til å omfatte «all bedragersk praksis i strid med alminnelige regler for vanlig sannferdighet.»

Foreløpig er Exxons standpunkt at selskapet vil møte Schneidermans granskning med alle tilgjengelige og lovlige midler», sier direktør Suzanne McCarron til BloombergBusinessweeks journalister.

Også SEC – finanstilsynet – undersøker

Men New Yorks statsadvokat Eric Schneidermann er ikke alene om å skape trøbbel for Exxon. I midten av september ble det kjent at også det føderale finanstilsynet har startet undersøkelser av Exxon. I motsetning til mange andre oljeselskaper har ikke Exxon valgt å skrive ned verdiene på sine reserver i lys av oljeprisfallet. SEC – Securities and Exchange Commision – etterforsker hvordan Exxon selv vurderer selskapets verdier i lys av stadig strengere klimalovgivning. SEC har bedt om dokumentasjon både hos Exxon og selskapets revisor, Pricewaterhouse Coopers.

«Vi oppfyller SECs ønske om informasjon og er sikre på at vår finansielle rapportering møter alle krav som stilles til regnskapsførsel», sa en Exxon-talsmann.

Utfallet av etterforskningen mot Exxon som både statsadvokaten i New York og SEC har iverksatt er selvsagt usikkert. Men presset mot oljegiganten fra aksjonærer og aksjonister vil etter alt å dømme vedvare.