Klimarisiko: Hva mener næringsliv, organisasjoner og virksomheter om Skancke-utvalget? - Energi og Klima

Klimarisiko: Hva mener næringsliv, organisasjoner og virksomheter om Skancke-utvalget?

Klimarisikoutvalgets rapport er ute på bred høring. På denne oversiktssiden dokumenterer vi høringsuttalelsene og trekker ut enkelte hovedpoenger. Uttalelser fra bl.a.: SSB, Norges Bank, Oljedirektoratet, Miljødirektoratet, Norsk olje og gass, Finans Norge, LO og NHO.

Utvalget ledet av Martin Skancke leverte sin rapport – NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi – i desember i fjor. Rapporten har vært ute på høring blant over 80 organisasjoner, virksomheter og offentlige etater.

På denne siden samler Energi og Klima et utvalg høringsuttalelser og refererer hovedpoenger fra dem.

Hovedorganisasjonen Virke

De fleste bedrifter i Norge er små og mellomstore virksomheter (SMB), minner Virke om i sin høringsuttalelse. Dette må en ta hensyn til i den videre oppfølgingen av utvalgets rapport. Mange SMB-er vil ha begrenset kunnskap om klimarisiko, og rapporteringskravene kan bli for ressurskrevende. «Dette tilsier at utvikling av redskap for og formidling av kunnskap om hvordan særlig små og mellomstore bedrifter best kan settes i stand til både forstå og tilpasse seg klimarisiko bør være en viktig oppgave i oppfølgingen av denne rapporten,» skriver Virke.

Bedrifter innen handel er sentrale i å drive utviklingen i retning en sirkulær økonomi. Omstilling til en sirkulær økonomi blir svært viktig for å håndtere klimarisiko, mener Virke – og viser til at gjenbruk av ressurser kan kutte klimagassutslipp betydelig.

WWF Verdens Naturfond

Mens klimarisikoutvalget vil at selskaper skal rapportere om klimarisiko på frivillig basis, ønsker WWF å lovfeste slik rapportering: «Vi mener at Stortinget må endre regnskapsloven slik at det blir obligatorisk for alle selskaper og finansinstitusjoner å rapportere på klimarisiko og hvordan deres virksomhet og utviklingsplaner er i tråd med klimamålene,» skriver miljøorganisasjonen i sin høringsuttalelse.

Utvalget undervurderer risikoen Norge møter ved omstilling fra oljeeksporterende økonomi til lavutslippssamfunn, mener WWF. Staten har et ansvar for at overgangen blir minst mulig dramatisk. Men «den norske omstillingsevnen svekkes når staten finansierer høy leteaktivitet på norsk sokkel i stedet for å satse på andre og grønnere næringer,» mener WWF. Et naturlig sted å begynne for å redusere overgangsrisikoen, er å stanse tildelingen av nye felt på norsk sokkel. I tillegg bør regjeringen fjerne særfradragene i oljeskatteregimet, mener WWF. Organisasjonen oppfordrer også regjeringen til å lage en langsiktig klimastrategi som viser hvordan Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050.

Norges forskningsråd

En oppfølging av utvalgets rapport må være tydelig på behovet for videre styrking av forskning på klimarisiko, særlig med hensyn til effekter på Norge av klimaendringer i andre land, skriver Forskningsrådet. Det peker også på noen konkrete punkter hvor utvalget med fordel kunne ha referert nyere norsk klimaforskning, bl.a. på temaet klimaendringer og konflikt, der forskningsinstituttet PRIO ifølge Forskningsrådet ligger i forskningsfronten globalt. Ordningen for naturskadeforsikring tas også opp: Denne bruker utvalget mye plass på, men burde ha vist til resultater fra et forskningsprosjekt ved OsloMet som ser på ordninger i andre vestlige land, mener Forskningsrådet. Resultatene fra prosjektet viser at risikobaserte premier og fradragsordninger er vanskelige å implementere i praksis.

Kommunalbanken

Kommunenes egne investeringer er utsatt for betydelig klimarisiko både av fysisk art og knyttet til omstilling (overgangsrisiko), skriver Kommunalbanken. Men utvalgets rapport vier relativt lite oppmerksomhet til om kommunenes investeringer er i tråd med Norges klimamål for 2030 og 2050, og om investeringsprosjektene er tilpasset en verden med tre graders oppvarming, skriver banken.

Kommunene investerer årlig om lag 60 milliarder kroner i bl.a. bygg og infrastruktur som i mange tilfeller kan vare i 100 år eller mer. «Ifølge Norsk Kommunalteknisk Forening er 70-80 pst. av byggene som brukes i 2050 allerede bygget. I 2050 skal vi ha om lag 80-95 pst. lavere klimagassutslipp enn i 1990. Klimaforpliktelsene for 2030 og 2050 stiller med andre ord strenge krav til egenskapene ved bygg og infrastruktur som etableres i dag,» skriver den statseide banken, som er en av Norges største finansinstitusjoner.

Kommunene trenger bedre verktøy til å vurdere og synliggjøre lønnsomheten ved klimatilpasning i ulike klimascenarioer, mener banken. «Det kan i tillegg være behov for å se på om kommunenes kompetanse må styrkes og om tilskuddene til klimatilpasning bør utvikles fra dagens utredningsstøtte for å sikre at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak iverksettes.»

Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbrukssamvirke

Landbruksorganisasjonene fokuserer på matsikkerhet i sin felles høringsuttalelse. Klimaendringer øker risikoen for svikt i verdens matproduksjon. Det er et argument for mer produksjon av mat i Norge, mener de tre. «En jordbrukspolitikk som sørger for at våre marginale jordbruksressurser blir brukt i hele landet er en nøkkel for å lykkes med ambisjonen om økt selvforsyning. Dette er den viktigste klimatilpasning Norge kan gjøre, og dette kontrollerer vi hundre prosent selv med vår nasjonale politikk,» skriver de.

Regjeringen bør også bevilge midler til en grundigere risikoanalyse av norsk matforsyning, mener landbruksorganisasjonene. De ønsker også at regjeringen finansierer beredskapslagre for korn. Videre bør det satses mer på klimatilpasning av landbruket: «Om det nå tas et krafttak for å tilpasse oss det klimaet som etter all sannsynlighet venter oss de kommende årene, kan forhåpentligvis de verste konsekvensene dempes.

Greenpeace

Som oljeprodusent er Norge i en særstilling når det kommer til finansiell klimarisiko, skriver Greenpeace i sin uttalelse. Norge må gjøre noe med den store eksponeringen landet har mot petroleumsnæringen, mener miljøorganisasjonen: «Det beste alternativet vil være en styrt avvikling gjennom å stanse utdelingene av nye oljelisenser. Alternativt bør man se på hvordan man kan ta skatte- og avgiftsmessige grep for å redusere statens risiko i utviklingen av nye oljeprosjekter.» Greenpeace vil også stressteste eventuelle nye utbygginger av oljefelt for å se om de er i tråd med målsetningene i Paris-avtalen. Statens pensjonsfond utland bør også stresstestes mot Paris-avtalen, mener Greenpeace.

Framtiden i våre hender (FIVH)

I lys av klimarisikoutvalgets rapport peker Framtiden i våre hender på behovet for større forutsigbarhet i klimapolitikken. «Dersom det settes tydelige mål for utslippskutt i alle sektorer, vil det også gi større forutsigbarhet og gjøre det enklere for ulike aktører å analysere og håndtere egen og andres klimarisiko,» skriver FIVH. Miljøorganisasjonen mener også at «norske myndigheter må utarbeide sektorspesifikke analyser av klimarisiko (eks handelen, jordbruk, havbruk og telekommunikasjon) som skal understøtte norske virksomheters arbeid med å identifisere og håndtere klimarisiko.»

FIVH støtter utvalgets sentrale anbefaling om at staten skal utarbeide scenarioer for oljepris, gasspris og CO2-pris. Men FIVH fremhever at det må utvikles scenarioer som bygger på at verden skal nå målet å om å begrense global oppvarming til 1,5 grader: «Det må utvikles og vedlikeholdes scenarier som med sannsynlighet på over 2/3 leder til en utvikling i tråd med 1,5-graders målet», skriver FIVH. Disse scenariene må også legges til grunn for offentlige investeringsbeslutninger.

CICERO Senter for klimaforskning

Som flere andre høringsinstanser støtter Cicero utvalgets forslag om at staten utarbeider og offentliggjør scenarioer for oljepris, gasspris og CO2-pris. I tillegg er det «behov for scenarioer fra uavhengige institusjoner uten strategiske føringer som kan tilskrives myndigheter og petroleumsselskaper. Uavhengige og transparente scenarioer er nødvendig for å sikre en aktiv samfunnsdebatt og demokratisk tyngde i en grønn omstilling,» mener Cicero.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Forskningsinstituttet mener at klimarisikoutvalget bør følges opp med en egen utredning om norsk olje- og gassvirksomhet. Den bør ta for seg «hvorvidt dagens virkemidler for å bygge ut olje- og gassvirksomhet er treffsikre i en situasjon hvor aktiviteten vil reduseres og hvordan norsk olje- og gassvirksomhet på en hensiktsmessig måte skal omstilles til et lavutslippsscenario.»

Cicero anbefaler også at regjeringen og Stortinget gir Statens pensjonsfond utland (oljefondet) et tydelig oppdrag om å videreutvikle sitt arbeid med klimarisiko.

Landsorganisasjonen (LO)

LO roser utvalgets arbeid, men mener at mandatet har vært for snevert. «Det er eit stort behov for å gå nærare inn på klimarisikoar og problemstillingane for enkeltnæringar, for staten som eigar, for konsekvensar for samfunn, og konsekvensar for arbeidsliv og sysselsetting, enn det utvalet har hatt høve til. Enkeltnæringar i Norge må «benchmarkast» i eit internasjonalt perspektiv», skriver LO.

Blant analysearbeidet som må gjøres for å få bedre grep om klimarisiko, er «problemstillingar kring bortfall av inntekter til finansiering av velferdsstaten, samt trong for omstilling av arbeidsstyrken og arbeidsplassar i fleire bransjar og sektorar,» mener LO.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

NHO støtter mange av utvalgets anbefalinger og vurderinger, blant dem at overgangsrisiko vil være viktigere enn fysisk klimarisiko på kortere sikt. NHO peker på en type overgangsrisiko som utvalget i mindre grad drøfter: At «klimapolitikken globalt, i EU og i Norge kan komme i utakt.» Denne overgangsrisikoen er sentral for næringslivet, skriver NHO.

Utvalget anbefaler at finansiell rapportering av klimarisiko tas i bruk av norske virksomheter, ved å benytte det internasjonale TCFD-rammeverket. NHO er enig, men tar forbehold: «Det er ikke gitt at TCFD-rammeverket vil være hensiktsmessig for alle norske bedrifter.» Det er ikke sikkert at rapportering er det riktige virkemidlet overfor bedrifter der eier og ledelse er samme personer, som gjelder flertallet av bedriftene (i antall), mener NHO.

Byggenæringens Landsforening (BNL)

Norsk næringsliv er allerede kjent med fysisk klimarisiko, og dette kan bli et eksportfortrinn, mener BNL. Foreningen ber om at «det offentlige gjennom kjøp av tjenester krever bruk av ny teknologi og digitale verktøy og etterspør kompetanse om klimarisiko. Det vil redusere samfunnsrisikoen og vil kunne bli en viktig eksport-tjeneste for næringslivet.»

Foreningen viser også til at bedriftene i næringen er avhengig av at byggherren vektlegger klimagassutslipp i anbud, og ikke bare ensidig pris. «Det kan være høy risiko for en entreprenør/utførende å investere i ny teknologi som bl.a. maskiner og utstyr med lave utslipp/nullutslipp dersom det ikke vektlegges i tildelingen,» påpeker BNL.

Statistisk sentralbyrå (SSB)

KLIMARISIKO.ORG: Digital kunnskapsbank med redaksjonelt innhold om klimarisiko.

Klimarisikoutvalget kunne med fordel ha satt presentasjon av Norges petroleumsformue og konsekvenser for norsk oljeutvinning i sammenheng med FNs klimapanels rapport om 1,5-gradersmålet, skriver SSB i sin høringsuttalelse. Utvalgets kapittel om Norges petroleumsressurser «kan virke for optimistisk med hensyn til verdien av disse», skriver SSB. «Det hadde vært ønskelig med et mer differensiert kostnadsanslag på ulike potensielle feltutbygginger i Norge og utlandet for å konstruere en tilbudskurve som kunne gi et bedre bilde av hvordan oljeutvinning, konsistent med et 1,5 graders scenario, kan tenkes fordelt globalt», legger byrået til.

SSB kommenterer bl.a. også utvalgets anbefaling om å bruke scenarioanalyser for å vurdere klimarisiko. Her har SSB konkrete forslag til hvilke typer scenarioverktøy og metodikk som bør benyttes. SSB støtter at scenarioer med dramatiske klimaendringer inkluderes, og at det gjøres et forsøk på å anslå sannsynlighetene for at ulike scenarioer skal inntreffe.

Oljedirektoratet (OD)

Den finansielle klimarisikoen knyttet til olje- og gassnæringen er et sentralt tema for klimarisikoutvalget. Oljedirektoratet peker bl.a. på forskjellige måter kostnader og risiko begrenses på i næringen. Prinsippet om «stegvis utforskning» skal gjelde i alle faser, ved leting, utbygging og drift. Det er flere beslutningspunkter underveis hvor prosjekt kan stoppes eller det besluttes å gå videre med det.

Utvalget er kommet til at oljeselskapene stiller høyere krav til avkastning enn staten når et prosjekt vurderes – mye høyere enn 7 prosent realavkastning før skatt. Dette er OD enig i. Videre forventer OD at økende klimarisiko tas hensyn til av selskaper og investorer. Det er tegn til dette: Investorer justerer opp sine krav til avkastning, og selskapene prioriterer prosjekter med rask tilbakebetalingstid, som ifølge OD «begrenser risiko knyttet til priseffekt av potensielle klimatiltak». OD advarer mot at høye avkastningskrav kan føre til at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke blir realisert. Det advarer også mot betydelig økning av CO2-avgiften og kvoteprisen som selskapene betaler på norsk sokkel: «En betydelig økning av dette nivået vil kunne bidra til at selskaper vil prioritere aktivitet i andre land dersom dette blir oppfattet som en norsk særavgift og forskjellen blir for stor i forhold til andre petroleumsprovinser.»

Miljødirektoratet

I likhet med mange høringsinstanser støtter Miljødirektoratet klimarisikoutvalgets anbefaling om at staten tar i bruk scenarioanalyser og stresstesting for å vurdere klimarisiko. «Fra et klimaperspektiv vil det være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i en omfattende analyse av flere ulike scenarier. Disse scenariene må gå frem til minst 2100, omfatte alle sektorer og ulike regioner, og fange opp konflikter og synergier med andre samfunnsmål,» skriver direktoratet. Det foreslår også å «stressteste mot en verden hvor utslippene av klimagasser halveres innen 2030 og når netto null utslipp av CO2 rundt 2050.» Miljødirektoratet trekker frem petroleumssektoren spesielt som eksempel på behovet for å synliggjøre klimarisiko. Før beslutning om utbygging må konsekvensene i klimarisikosammenheng analyseres: «Miljødirektoratet mener testing av sensitivitet i oljepris ikke er tilstrekkelig vurdering av klimarisiko og vil framheve utvalgets anbefaling om bruk av scenarioanalyser som også inkluderer prisbaner i tråd med målene i Parisavtalen.»

Utvalgets rapport kunne gått lenger i å drøfte klimarelaterte virkninger på naturmangfold og økosystemtjenester, og risikoen for store samfunnsøkonomiske konsekvenser av disse, mener Miljødirektoratet.

Meteorologisk institutt

Med spesialkompetanse på historisk og fremtidig klima i Norge fokuserer Meteorologisk institutt (MI) særlig på hvordan utvalget beskriver den fysiske klimarisikoen fremover. MI foreslår å endre noen formuleringer om klimaendringenes påvirkning på vekstsesong og nedbørsintensitet. Intensiteten er ventet å øke både i døgnedbør (19 prosent) og maksimal 1-times nedbør (enda større økning) mot slutten av århundret. Generelt ønsker MI en videre satsing på klimaservicetjenester, som er viktig bl.a for arbeidet med klimatilpasning.

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge er enig med klimarisikoutvalget i at bedre klimarapportering kan redusere faren for feilinvesteringer og bevisstgjøre selskaper om strategiske valg og klimarisiko. Denne kompetansen er det mangel på blant små og mellomstore bedrifter (SMB), og en standard for rapportering basert på anbefalingene fra den internasjonale Arbeidsgruppen om klimarelatert finansiell rapportering (TCFD) kan hjelpe. «Samtidig er det viktig å understreke at TCFDs rapporteringskrav kan fremstå som svært ressurskrevende, og det bør vurderes nærmere hva som er hensiktsmessige krav til norske SMBer,» skriver Innovasjon Norge.

Norsk klimastiftelse

Energi og Klimas eier og utgiver, Norsk klimastiftelse, har levert en uttalelse med fem forslag til tiltak, blant dem etableringen av et «Norsk senter for klimarisiko» som skal utvikle scenarioer for stresstesting.

Norsk olje og gass

Interesseorganisasjonen for olje- og gassnæringen støtter i hovedsak klimarisikoutvalgets anbefalinger. Blant annet trekker Norsk olje og gass særskilt frem som et «klokt» forslag at staten hvert fjerde år presenterer statens samlede eksponering for klimarisiko, og at det som ledd i dette arbeidet utarbeides egne scenarioer for olje-, gass- og CO2-pris.

«Olje- og gassnæringen har lang erfaring med å vurdere og håndtere klimarisiko,» ifølge Norsk olje og gass. Klimarisiko er «integrert» i lønnsomhetsberegningene som gjøres før beslutninger tas om utbygging av et prosjekt.

Norges Bank

Klimaendringene påfører næringslivet en ny type risiko, konstaterer Norges Bank i sin høringsuttalelse, som er signert av sentralbanksjef Øystein Olsen. I forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) forventer Norges Bank at selskapene fondet er investert i «vurderer hvor utsatt deres langsiktige forretningsstrategi og lønnsomhet er for fremtidige klimascenarioer».

Norges Bank vektlegger at prising av utslipp er et «helt sentralt virkemiddel for å redusere utslipp av klimagasser». Finanspolitikken er derfor sentral for å angripe klimarisikoproblematikken, mener sentralbanken.

Pengepolitikken, som banken utøver, spiller imidlertid også en rolle. «Norges Bank gjennomfører stresstester for å vurdere bankenes evne til å motstå store økonomiske sjokk. Slike stresstester kan også ta hensyn til klimarisiko», skriver banken. Den påpeker også at Norges store oljesektor kan innebære en særegen risiko knyttet til svakere utvikling i oljeetterspørselen. «En brå nedgang innen oljerelatert virksomhet får betydelige ringvirkninger for norsk økonomi, og kan potensielt føre til store tap i bankene,» advarer Norges Bank. Bankenes risikovurdering av utlån er basert på historiske utlånstap og er mindre egnet til å fange opp strukturelle endringer som klimarisiko.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

NVE er enig med utvalget i at det bør ses nærmere på rammene og virkemidlene Norge har i dag for å vurdere den fysiske klimarisikoen. «Vår vurdering er at det vil være stor gevinst for samfunnet i å investere vesentlig mer i forebygging av skader. Det er særlig behov for å se på hvordan klimatilpasning knyttet til eksisterende bebyggelse og infrastruktur kan styrkes.» NVE ser også behov for å styrke kommunenes rolle, og mange kommuner har så små fagmiljøer at bistand fra staten vil være nødvendig.

NVE har kritiske merknader til noe av begrepsbruken i rapporten om vannkraft, nedbørsutvikling og forventet skadeomfang av klimaendringer.

Gassnova

Statsforetaket Gassnova arbeider med løsninger for fangst og lagring av CO2 (kjent som CCS), og fokuserer på dette i sitt høringssvar. Norge kan bidra til å utvikle og demonstrere bærekraftige løsninger som gjennom spillover-effekter kan bidra til redusert klimarisiko globalt, mener Gassnova, og nevner elbilsatsingen. På samme måte kan Norge med satsing på CCS «fremme utviklingen av en teknologi som kan bli avgjørende for at verden når sine klimamål,» skriver Gassnova. Foretaket peker på at CCS er en forutsetning i ulike scenarier for hvordan verden kan begrense global oppvarming. Men utfordringen er at «selv om CCS er sagt å være sentral i et fremtidig lavkarbonsamfunn, er det uklart hvem som vil ha behov for løsningen, og hvordan inntjening på investert kapital vil kunne finne sted.»

Finans Norge

Finansnæringens organisasjon støtter klimarisikoutvalgets anbefalinger for privat sektor og finansmarkedet, og roser i likhet med de fleste høringsinstansene rapporten. Finans Norge påpeker at det trengs mer kompetanse og bedre data for å vurdere og håndtere klimarisiko. Blant annet støtter organisasjonen at Finanstilsynet og Norges Bank bør bygge kompetanse om klimarisiko og delta i den internasjonale fagdebatten.

Bedre data krever bedre klimarapportering fra selskaper. Finans Norge vil at flere skal rapportere etter det såkalte TCFD-rammeverket. Samtidig mener organisasjonen at det bør vurderes «et forenklet rammeverk for rapportering fra mindre selskaper, fortrinnsvis utformet som en internasjonal standard.»

Klimarisikoutvalget mener det må vurderes om prinsippet om lik premiesats uavhengig av risiko for naturskade skal endres for å gi sterkere insentiver til å investere i skadeforebygging. Finans Norge ønsker seg en helhetlig gjennomgang av ordningen med naturskadeforsikring.

Energi Norge

Interesseorganisasjonen benytter anledningen til å argumentere for bedre betingelser for vannkraftprodusentene: Det bør legges til rette for flere mellomlandsforbindelser (kraftkabler til utlandet); i revisjoner av vassdragskonsesjoner må vektlegge vannkraftproduksjonens store samfunnsverdi; og skattleggingen av vannkraft bør endres for å gi nye insentiver til opprusting av eldre anlegg og utvidelser (et offentlig utvalg er i gang med å gjennomgå skattebelastningen av vannkraften.)

Energi Norge støtter seg til klimarisikoutvalgets utsagn om at «nye muligheter innen vannkraft kan redusere Norges samlede overgangsrisiko». Utvalget peker spesifikt på at «samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging av overføringskapasitet til utlandet vil redusere overgangsrisiko for norsk økonomi». Energi Norge trekker frem den aktuelle saken om en kabel til Storbritannia (NorthConnect) som er eid av kraftselskaper, der beslutning om konsesjon ikke er tatt. Organisasjonen mener at «ulike typer eierskap» – altså at kabler kan eies av andre enn Statnett – er den mest effektive måten å få realisert flere samfunnsøkonomisk lønnsomme mellomlandsforbindelser.

KS

Kommunesektorens organisasjon KS har kritiske merknader til utvalgets analyser og anbefalinger både innen fysisk klimarisiko og risiko ved overgangen til et lavutslippssamfunn. Et eksempel er hvordan kommunal og fylkeskommunal infrastruktur kan sikres og forvaltes – det er beklagelig at utvalget ikke går inn på dette, mener KS. Ansvarsforhold knyttet til kommunesektorens håndtering av fysisk klimarisiko er heller ikke tatt opp. Når det gjelder overgangsrisiko, skriver KS at rask teknologisk utvikling som endrer rammebetingelser rammer offentlig sektor like mye som privat: «Etter KS’ oppfatning burde utvalgets gode, grunnleggende analyse av overgangsrisiko blitt fulgt opp med drøftinger og råd om praktisk håndtering av slik risiko. Først og fremst savner vi en analyse av faren for «lock-in» av utslippsintensive og dermed kanskje også økonomisk ugunstige løsninger på lang sikt.»

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

DSB fremhever blant annet kommunenes rolle i å sikre et samfunn som er tilpasset klimaendringene, og støtter utvalget i at kommunene bør styrkes på dette området. Det kan kreve både økt kapasitet og kompetanse i kommunene, mener DSB. Direktoratet avslutter sin uttalelse med å trekke frem arbeidet med totalforsvaret som eksempel på god organisering:

«DSB mener det er viktig at utvalgets arbeid følges opp med å legge strategier for håndtering av de tverrsektorielle problemstillingene knyttet til arbeidet med naturfarer og klimarisiko. I den sammenheng ønsker vi å ta fram arbeidet med totalforsvaret. DSB har gode erfaringer med hvordan arbeidet med totalforsvaret er organisert, og mener dette kan ha overføringsverdi til arbeid med naturfarer og klimarisiko.»

Finanstilsynet

Finanstilsynet peker blant annet på at «risiko knyttet til klimaendringer og omstilling til lavutslippsøkonomi innebærer økt usikkerhet for den økonomiske utviklingen og for finansnæringen.» Generelt krever økt usikkerhet økte buffere i foretakene, skriver tilsynet. Foretakene må selv vurdere klimarisikoen knyttet til egen virksomhet, og om de har behov for ytterligere kapital. Imidlertid kan Finanstilsynet «også om nødvendig pålegge ytterligere kapitalkrav dersom det vurderes at foretaket ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til klimarisiko i sine vurderinger.»

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

NMBU mener at utvalgets analyse er overflatisk på noen punkter, og etterlyser blant annet en nærmere drøfting av «behovet for omstilling og tilpasning i ulike deler av norsk næringsliv, spesielt naturbasert næringsliv». NMBU foreslår at rapporten følges opp med en ny, uavhengig utredning av oljepolitikk og oljeskatt:

«I mandatet for utvalget står det at «Utvalget har heller ikke som oppgave å foreslå … endringer i petroleumsskattesystemet eller i norsk petroleumspolitikk». En naturlig oppfølging av denne utvalgsrapporten kan være å se nærmere på nettopp norsk petroleumspolitikk og ikke minst petroleumsskattesystemet i et klimarisikoperspektiv.»

Folketrygdfondet

Det er positivt at utvalget vil tilpasse rammeverket fra «Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD)» og gjøre det gjeldende også for offentlige virksomheter og norsk økonomi, skriver Folketrygdfondet i sin uttalelse.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.