Jakter på små og store utslippskutt - Energi og Klima

Jakter på små og store utslippskutt

God rapportering av egne klimagassutslipp er sentralt ved flere sider av arbeidet med klimarisiko. 36 av de 55 selskapene i Klimastiftelsens kartlegging lager årlig klimaregnskap, mens 45 selskaper har redusert egne utslipp siste år.

For virksomheter som vil undersøke og håndtere sin eksponering for klimarisiko, står rapportering av klimagassutslipp sentralt. Det å utarbeide årlige klimaregnskap er et av tiltakene som anbefales i det internasjonale arbeidet for åpenhet om klimarisiko i Task force on climate‐related financial disclosures (TCFD).

I Norsk klimastiftelses kartlegging av 55 norske virksomheter innen finans og børs (inkludert de 15 største børsnoterte selskapene), sier 65 prosent at de utarbeider et årlig klimaregnskap. 27 prosent lager ikke et slikt regnskap, mens 7 prosent svarer «vet ikke» på spørsmålet.

Kartleggingen er en del av rapporten Klimarisiko – finans og børs, og inkluderer 40 av de største finansvirksomhetene og de 15 største børsnoterte selskapene i andre bransjer.

Prosjektet Klimarisiko – finans og børs i regi av Norsk klimastiftelse er støttet av Finansmarkedsfondet og går av stabelen i 2018 og 2019. Som en del av prosjektet har 40 finansinstitusjoner og de 15 største selskapene på Oslo Børs (som ikke tilhører finans) deltatt i Klimastiftelsens kartlegging av om og i så fall hvordan disse håndterer og rapporterer klimarisiko. Rapporten ble lagt frem på et debattmøte i Oslo 4. desember 2018.

Et klimaregnskap kan øke bevisstheten om virksomhetens klimaavtrykk. Et naturlig neste skritt er å se på hvordan avtrykket kan reduseres. Kartleggingen tyder på at mange virksomheter nå arbeider aktivt med å identifisere muligheter for kutt i egne klimagassutslipp. Tiltakene varierer fra omfattende endringer med potensielt store utslippskutt som følge, til mer hverdagslige grep.

Virksomheter kan også påvirke sine forretningspartnere og nettverk gjen‐ nom å stille klimarelaterte krav i ulike sammenhenger. Kartleggingen viser
at over halvparten av virksomhetene stiller klimakrav ved investeringer og innkjøp.

Klimaregnskap

Standardiserte metoder er tilgjengelig for virksomheter som utarbeider klimaregnskap. GHG‐protokollen (Greenhouse Gas Protocol) har etablert et slikt rammeverk, og dette anbefales også av TCFD‐samarbeidet.

I klimaregnskapene skilles det mellom tre nivåer av klimagassutslipp – nivå eller «scope» 1, 2 og 3:

  • Scope 1: Direkte utslipp (driftsmidler virksomheten har operasjonell kontroll over, f.eks bruk av fossilt brensel).
  • Scope 2: Indirekte utslipp fra innkjøpt energi – elektrisitet og fjernvarme/‐kjøling.
  • Scope 3: Indirekte utslipp fra innsatsfaktorer (innkjøpte varer eller tjenester). Eks: flyreiser, logistikk/transport, avfall.

I Klimastiftelsens kartlegging oppgir 22 virksomheter (40 prosent) at de rapporterer etter den mest ambisiøse varianten scope 1, 2 og 3. 13 virksomheter (24 prosent) rapporterer etter scope 1 og 2, mens én virksomhet nøyer seg med scope 1. Til sammen utarbeider 65 prosent av virksomhetene et årlig klimaregnskap.

«Vi  har  datasystemer  tilgjengelig  slik at enheter kan ta ut egne klimaregnskap på forretningsområde og selskapsnivå. Scope 3‐tall omfatter de største bidragsyterne (produksjon av råvarer), samt utslipp knyttet  til  avfall og logistikk», skriver en av virksomhetene i en kommentar til spørsmålet.

Kartleggingen viser forskjeller mellom de ulike typene virksomheter. Klimaregnskap er mest utbredt blant de børsnoterte selskapene, hvor 14 av 15 melder at de lager slikt regnskap. Åtte lager med scope 1, 2 og 3, mens seks lager regnskap med scope 1 og 2.

Blant finansvirksomhetene lager 22 av 40 klimaregnskap. Innen bank og livsforsikring er aktiviteten størst (80 prosent av disse lager regnskap). Blant de fem kommunale pensjonskassene er det bare én som utarbeider klimaregnskap (scope 1 og 2), mens de fire øvrige ikke gjør det. Blant skadeforsikringsselskapene rapporterer fire av ti at de lager klimaregnskap. Men fire selskaper svarer at de ikke lager klimaregnskap, og to svarer «vet ikke».

Viktig i klimarisikoarbeid

Det er flere grunner til at måling av klimaavtrykk er viktig i klimarisikosammenheng. Utslippene må ned dersom den globale oppvarmingen skal bremses, og virksomheter med betydelige utslipp vil bli utsatt for økende finansiell risiko når strengere reguleringer og endringer i marked og teknologi rettes inn mot utslippskutt. Kostnaden ved utslipp kan også bli høyere, f.eks. ved stigende kvotepriser eller karbonskatter.

Hva er forskjellen på klimarapportering og det å rapportere på klimarisiko?

Mange forveksler rapportering om klimarisiko med klimarapportering, men forskjellen er fundamental.

•   Klimarapportering redegjør for virksomhetens egne CO2-utslipp, tiltak og målsettinger, og inngår gjerne i en bærekraftrapport med bred målgruppe.
 
•   Klimarisikorapportering handler om det motsatte; hvordan vil klimaendringer og klimapolitikk påvirke virksomheten? Fokuset er på de finansielle konsekvensene av klimaendringer og klimapolitikk, og målgruppen er primært finansaktører; investorer, banker, forsikringsselskaper og andre kritiske samarbeidspartnere.Maria Gjølberg, (Ph.D, Partner i The Governance Group) i rapporten «Hvordan møte klimarisiko?» (Norsk klimastiftelse 06/2018)

Klimaregnskapene er viktige også for investorer og andre interessenter. Rapporten fra TCFD‐prosjektet påpeker at når en virksomhet offentliggjør slike data, blir omverdenen bedre i stand til å vurdere aspekter som forventet risikojustert avkastning, evne til å klare finansielle forpliktelser, generell utsatthet i klimaspørsmål, og om virksomheten gjør fremskritt i å håndtere risiko og tilpasse seg. Klimaregnskaper gir også et grunnlag for å sammenligne virksomheter.

Virksomhetene i Klimastiftelsens kartlegging har åpenbart ulike utfordringer knyttet til utarbeidelse av klimaregnskap. Et børsnotert selskap innen aluminiumsproduksjon har et helt annet klimaavtrykk enn et skadeforsikringsselskap.

Situasjonen for kapitalforvaltere illustrerer forskjellene på en annen måte: Selve virksomheten har gjerne begrensede klimagassutslipp, men hva med utslippene fra f.eks. aksjefond som virksomheten forvalter? Flere kapitalforvaltere har begynt å rapportere det samlede klimaavtrykket fra selskapene som fondene deres har eierandeler i. Eksempelvis startet DNB Asset Management med dette i 2016. Klimaregnskapet tar utgangspunkt i de enkelte selskapenes utslipp og bruker dataene til å måle karbonintensitet, det vil si klimagassutslipp relativt til inntekter. Her er utslipp fra scope 1 og 2 inkludert – ifølge DNB Asset Management er datagrunnlaget ikke godt nok for å inkludere scope 3.

Fra regnskap til handling

Gjør selskapene også noe for å redusere eget klimaavtrykk? På spørsmål om de har gjort noe for å redusere direkte og/eller indirekte klimagassutslipp det siste året, svarer 45 av 55 virksomheter bekreftende. Spørsmålet ble stilt som et åpent fritekstspørsmål, og mange har svart utfyllende med konkrete eksempler på tiltak for utslippskutt. Tiltakene varierer både mellom nivå (scope) 1, 2 og 3 og i ambisjonsgrad.

Her er de tydeligste tendensene i svarene:

Energieffektivisering: Dette er åpenbart en lavthengende frukt for mange. Flere nevner reduksjon av energibruk i egne bygg/eiendom og drift.

«Våre forretningsområder har handlingsplaner, som omfatter f.eks reduksjon av reiser/bruk av videomøter, erstatte gammelt lysopplegg med led/ eller annet energisparende lys i våre kontor‐ og fabrikklokaler, størst mulig bruk av energi fra varmegjenvinning i vår næringspark», skriver en respondent.

«I drift av eiendom gjennomføres løpende energi‐ og miljøoppfølging/‐optimalisering, energianalyser og tiltaksgjennomføring, samt et samlet årlig klimaregnskap. Rehabiliterings‐ og nybyggprosjekter skal nå ha henholdsvis minimum energiklasse B og A, samt ha klimaregnskap. En modell for utvidet klimaregnskap (bredere scope 3‐dekning) med et  konkret  budsjett frem mot 2030 for hele eiendomsporteføljen er under sluttføring», skriver et finansselskap.

Atferdsendring: Reduksjon i jobbreiser, særlig med fly, nevnes av flere. Ett selskap melder om «stor deltagelse i “sykle til jobben”-kampanjen.» I tillegg nevnes tiltak for avfallsreduksjon.

Investeringsvalg: Flere finansvirksomheter rapporterer om at de utelukker selskaper som driver innen kull og oljesand fra investeringsuniverset. En virksomhet nevner også utelukkelse av palmeoljeprodusenter. Økte klimavennlige investeringer, som i fornybar energi, trekkes frem. Enkelte skilter med nye fond som investerer i selskaper med lavere karbonintensitet, eller tilbyr helt fossilfrie fond.

Eierstyring: Finansselskaper peker på aktiv utøvelse av eierskap som en metode for å redusere utslipp. Enkelte deltar også i internasjonale prosjekter for bedre rapportering av utslipp og utvikling av prinsipper for bærekraftige investeringer.

Sertifisering: Flere selskaper melder at de er sertifisert som Miljøfyrtårn. Dette virkemiddelet kan også brukes overfor andre virksomheter. «Stiller økte krav om miljøsertifisering og miljøvennlige produkter og tjenester overfor våre leverandører og samarbeidspartnere», skriver en virksomhet.

Stiller klimakrav

Virksomheter kan også bidra til utslippsreduksjon ved å stille krav til andre selskaper. I kartleggingen ble det spurt om klimakrav ved investeringer, innkjøp og utlån, og i tillegg kunne respondentene oppgi ytterligere områder eller utdype svaret.

Totalt sett stiller 32 av 55 selskaper klimarelaterte krav ved innkjøp, mens 30 stiller krav ved investeringer. 10 stiller krav ved utlån.

Også her er det naturlige variasjoner mellom finans‐ og børsselskapene, og mellom de ulike typene finansselskaper. Syv av ti banker oppgir at de stiller klimarelaterte krav ved utlån, mens dette er mindre aktuelt for de øvrige.

Når det gjelder investeringer, svarer alle de fem kommunale pensjonskassene at de stiller klimarelaterte krav. Det gjør også fire av fem livsforsikringsselskaper og syv av ti kapitalforvaltningsselskaper. Fem av ti banker stiller klimakrav til investeringer.

Ett selskap utdyper på denne måten hvordan de stiller krav ved investeringer:

«Ved våre investeringer så er vår metode å være en aktiv eier og bidra til forbedring, heller enn å sette minimumskrav. Vi mener det er minst like offensivt å bidra til at en stor forurenser reduserer sine utslipp som å si at man ikke vil ha noe med den som eier utslippene å gjøre. Vi mener også det er viktig å gjøre kapital tilgjengelig slik at de store eierne av utslipp skal omstilles i tråd med det grønne skiftet.»

Et finansselskap knytter kravene til det internasjonale klimarisikoarbeidet:

«Vi forventer at selskaper responderer i tråd med TCFDs anbefalinger, og jobber sammen med selskapene for å få dette til.»

Innkjøp bør være relevant for alle typene virksomheter i kartleggingen. Her svarer 10 av 15 børsselskaper (67 prosent) at de stiller klimarelaterte krav. Hos de øvrige varierer andelen fra 30 prosent (kapitalforvaltning) til 80 prosent (livsforsikring). Ett selskap melder at de er i ferd med å finne ut hvordan de skal stille klimakrav:

«Vi er i gang med å videreutvikle hvordan vi kan stille krav til våre leverandører og evaluerer nå hvilke metoder/ systemer som er best egnet.»

Om kartleggingen

Norsk klimastiftelse har høsten 2018 kartlagt håndteringen av klimarisiko hos norske finansaktører og børsnoterte selskaper – som en del av et større klimarisikoprosjekt finansiert av Finansmarkedsfondet.

Formålet med kartleggingen har vært å finne ut hvorvidt klimarisiko står på agendaen i norske virksomheters styrer og ledelse, og hvordan dette eventuelt følges opp.

Kartleggingen ble gjennomført ved hjelp av et elektronisk spørreskjema som ble sendt til ledelsen eller andre offentlige kontaktpersoner. Virksomhetene har selv bestemt hvem som skulle svare på spørsmålene. Svarene ble avgitt i perioden 5. september–29. oktober 2018.

Vi har valgt ikke å publisere hvilke virksomheter som har svart hva. Dette var nødvendig for å få flest mulig til å svare. Samtidig mener vi det mest interessante ikke er hva enkeltvirksomheter svarer, men det overordnete bildet.

I alt 55 selskaper har svart på årets kartlegging. Av disse kommer 40 fra finansbransjen (fordelt på sektorene bank, livsforsikring, skadeforsikring, kapitalforvaltning og kommunale pensjonskasser/livsforsikringsselskap) og 15 fra børsnoterte selskaper som ikke tilhører finans. Selv om utvalget er lite, har vi valgt de største selskapene. Hadde utvalget blitt utvidet med flere respondenter, er det grunn til å tro at andelen som oppgir at de har klimarisiko på agendaen ville gå ned.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Man må også ta med i vurderingen av resultatene at det er store forskjeller mellom mange av respondentene, og at sammenligning mellom sektorer og selskaper ikke alltid gir mening.

Et stort finanskonsern med tusenvis av ansatte har helt andre forutsetninger for å kunne holde seg oppdatert på et relativt nytt felt som klimarisiko enn det en kommunal pensjonskasse med en håndfull ansatte har.

Fullstendig liste over respondentene, samt detaljert oversikt over spørsmål og svar, finnes bakerst i rapporten.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.