– Importert soya er bærekraftig - Energi og Klima

– Importert soya er bærekraftig

– Vi er trygge på at soya til fôr i landbruket er bærekraftig produsert, men vi tviler på klokskapen ved å øke bruken av biodiesel basert på mat, sier Dag Kjetil Øyna, fagsjef i NHO Mat og Drikke.

4 kommentarer
Kraftfôr på vei til norsk bonde. Hvor bærekraftig produseres ingrediensene? (Foto: May-Linda Schjølberg, Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA))

– Er dere sikre på at soyaen som brukes i norsk matproduksjon ikke er dyrket på områder som har medført avskoging av regnskog?

– Ja. Det er mange år siden at det ble kuttet regnskog for å få plass til soyaproduksjon for levering til Norge. Det norske arbeidet i Brasil har dessuten medført at mye mer enn det som går til Norge nå dyrkes bærekraftig.

KLIMA, LANDBRUK OG MAT

Norsk klimastiftelse setter søkelys på klima, landbruk og mat. Rapporten «Matsystemet under press» belyser dette komplekse og viktige temaet fra ulike vinkler. 20. mars 2018 ble rapporten lagt fram på en #Klimafrokost i Bergen – se opptak av innleggene. Artiklene fra rapporten er samlet på en egen temaside.

– Selv om produksjonen av akkurat den soyaen som kommer til Norge ikke har medført nylig avskoging, raseres fremdeles store arealer regnskog for å gjøre plass til ny soyaproduksjon. Må det totale forbruket av soya ned om vi skal stoppe avskogingen i regnskogen?

– NHO Mat og Drikke mener at bærekraftig produsert palmeolje, soya og andre oljer er en naturlig del av matproduksjonen. Etterspørselen i verden etter vegetabilske oljer er større enn tilbudet. Våre bedrifter jobber systematisk for å få til bærekraftig produksjon, det er viktig. Mange av bedriftene har dessuten undertegnet New York-erklæringen om avskogingsfrie verdikjeder.

– Samtidig ønsker norske myndigheter og noen miljøorganisasjoner at bruk av biodiesel skal øke. Biodiesel produseres foreløpig i hovedsak av vegetabilske oljer. Dette øker etterspørselen. Vi er tvilende til klokskapen ved – og verdien i – å øke bruken av biodiesel basert på mat.

– Hvordan arbeider dere for at landbruket og fiskeoppdrettet i Norge skal finne brukbare alternativer til soya?

– Det er ikke mulig å opprettholde den norske produksjonen av – og kvaliteten på – norsk melk og egg bare ved bruk av gress i fôret. Høyt proteininnhold i fôret er viktig for å sikre produksjonsvolum og konkurransekraften til norsk matproduksjon. Bare 3 prosent av norske arealer er dyrket jord, og mer enn 80 prosent av dette arealet brukes til dyrking av fôr til husdyr, først og fremst grovfôr som gras og beite – og dessuten fôrkorn.

– Kraftfôr brukes som tilleggsfôr til storfe og som eneste fôr til svin og fjørfe. Karbohydratene og energien i kraftfôret kommer i hovedsak fra norsk bygg, havre og fôrhvete, mens proteinene i kraftfôret kommer fra soya, raps, erter, fiskemel, maisgluten og fiske- og kjøttbenmel. Ved å benytte soya som proteinkilde i kraftfôret til husdyr, sikrer vi størst mulig avsetning av norsk korn i kraftfôret. Soya har protein- og fôregenskaper som passer ypperlig sammen med det norske fôrkornet.

– I 2016 ble 58 prosent av råvarene i kraftfôret til norsk husdyrproduksjon dekket av importerte fôrråvarer. Uten tilgangen til importerte fôrråvarer vil husdyrproduksjonen bli dramatisk redusert både i omfang og kvalitet.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Dag Kjetil Øyna, fagsjef i NHO Mat og Drikke.

– Når det er sagt, ønsker NHO Mat og Drikke å bidra til å få frem alternative og lokalt produserte proteinkilder til blant annet fôr og har vært aktive i etableringen av forskningsprogrammet Foods of Norway. Dette håper vi vil gi resultater.

– Vil matindustrien støtte merking av varer med for eksempel «soyafritt» og «kun fôret med gress», slik Regnskogfondet tar til orde for?

– NHO Mat og Drikke er i utgangspunktet ikke tilhenger av «fri for»-merkinger, med mindre dette er helsemessig viktig eller viktig for en gruppe forbrukere. «Glutenfri» er et eksempel på fornuftig merking.

– Etter vårt syn er sannhetsgehalten i en del slike merkinger nokså ukontrollerbar. Merking kan dessuten fremstå villedende for forbrukeren, sier Dag Kjetil Øyna i NHO Mat og Drikke.

Bli abonnent!

4 kommentarer

  1. Alf Holmelid

    Alf Holmelid

    Det hjelp ikkje at soya som går til Norge er produsert utan avskoging når den totale produksjonen av soya legg press på areal og regnskog. Det er eit stort problem at norsk landbruk snakkar om auka sjølvbergingsgrad og med det meiner brutto matproduksjon utan å trekkje i frå importert for som soya. Hadde vi begynt å fokusere på netto sjølvbergingsgrad, hadde vi fått sterkare insentiv til å utnytte beite, samt til å gå over til frukt og grønnsaker i kosten.

  2. Bror martin hanssen

    Det er mulig at produksjonen i seg selv er bærekraftig, men når transporten tas med i klimaregnskapet, hva DA?

  3. Anders Westlund

    » Vi er tvilende til klokskapen ved – og verdien i – å øke bruken av biodiesel basert på mat.» BRAVO, dette er noe av det mest fornuftige jeg noensinne har lest på energiogklima.no!

  4. Heidi Lundeberg, Framtiden i våre hender

    Soyaindustrien bruker helseskadelige sprøytemidler og bidrar til avskoging. Når det gjelder helseskader er mange av de farligste sprøytemidlene som er i bruk i Brasil ulovlige å bruke hvis en skal levere Pro Terra-seritifisert soya. Men Pro Terra tillater bruk av disse sprøytemidlene, som også er forbudt i Europa, så lenge det finnes en plan for nedtrapping. Det er videre forbudt å sprøyte disse farligste midlene med fly, men det er lov å sprøyte med traktor inntil 100 meter fra boliger og 50 meter fra vannkilder. Når sprøytemidler som WHO karakteriserer som veldig farlige sprøytes så nært hus, barneskoler og drikkevannskilder får det konsekvenser for langt flere enn arbeiderne på plantasjene. Det er dokumentert 27 ganger så mange tilfeller av kreft i mage, bukspyttkjertel og spiserør i brasilianske kommuner med soyaplantasjer enn i kommuner uten slikt jordbruk. Pro Terra gir oss ingen garantier mot slike helseskader.
    Når det gjelder avskoging krever Pro Terra at soyaen ikke er plantet på «naturskog eller områder av høy verneverdi» avskoget etter 2004. Det går ikke tydelig fram hva som defineres som naturskog, og degradert skog er ikke omtalt. Det går ikke klart fram om den viktige savanneskogen i randsonen rundt Amazonas er vernet gjennom Pro Terra. Denne skogen er hjem for utrydningstruede arter som jaguaren og den lagrer store mengder karbon som frigis til atmosfæren når skogen blir gjort om til soyaplantasjer. Det er her den massive avskogingen for soya foregår i Brasil i dag. Sikrer Pro Terra at denne skogen får stå i fred? Det er i beste fall uklart.

Kommentarfeltet er stengt.