Ny studie: – Kutt kjøtt og melk! – Energi og Klima

Ny studie: Kutt kjøtt og melk!

Mindre forbruk av kjøtt og melkeprodukter er et kraftfullt bidrag i klimakampen, ifølge ny studie. Ellers om Spanias nye klimaminister Teresa Ribera og India som vil forby engangsplast.

5 kommentarer
Biff - særlig fra kjøttfe - har det høyeste klimaavtrykket av alle matvarer, ifølge ny studie.Foto: Jan Krutisch cba

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Kjøtt og melk: Å redusere bruken av kjøtt og melkeprodukter er et mer effektivt bidrag til klimakutt enn noe annet man kan gjøre, konkluderer en ny studie omtalt i The Guardian om avtrykket fra ulike matvarer som er publisert i Science.

Årsaken er, ifølge Joseph Poore ved Oxford-universitetet, som ledet arbeidet med undersøkelsen, at endret diett ikke bare kutter CO2, men også innebærer mindre bruk av vann og land, og mindre forurensning til luft og vann. Det er helt enkelt er mer bærekraftig å gå i vegansk retning. På toppen av «verstinglisten» kommer oksekjøtt som ikke er produsert sammen med melk. Dette er ifølge Poore som å bruke kull til energiproduksjon. Det aller verste er kjøttfe som beiter på arealer der det tidligere sto skog.

Husdyrhold legger beslag på store arealer og en mer vegansk diett vil gi langt mer protein pr dekar dyrket mark. Kjøtt- og melkeproduksjon representerer 60 prosent av klimagassutslippene fra landbruket, legger beslag på 83 prosent av den dyrkede marken, men leverer bare 37 prosent av proteinet og 18 prosent av kaloriene fra landbruket, ifølge studien.

En annen proteinkilde som har mye høyere avtrykk enn forskerne trodde er oppdrett av fisk i dammer på land, der ekskrementer og uspist fôr legger seg på bunnen. Disse dammene blir «produksjonsanlegg» for metan, som er en veldig kraftig klimagass.

Vil du lese mer om klima, mat og landbruk, så ta en kikk på Klimastiftelsens rapport «Matsystemet under press».

Spansk vending: Spania har fått ny regjering utgått fra sosialdemokratiske PSOE etter at den konservative statsministeren Mariano Rajoy møtte mistillit på grunn av en korrupsjonsskandale. Den nye regjeringen har bare 84 stemmer bak seg i parlamentet og er i mindretall, men den nye statsministeren, Pedro Sanchez, har utnevnt en klima- og energiminister som ganske sikkert kommer til å ta landet i grønnere retning. Teresa Ribera har tidligere hatt jobb som statssekretær for klima i den forrige spanske sosialistregjeringen, men har de siste årene ledet Paris-baserte Institute for Sustainable Devolopment and International Relations (Iddri). Det er ventet at Ribera blant annet vil sette inn mye trøkk for å få stengt ned Spanias gjenværende kullkraftverk. Og på det europeiske nivået har hun allerede tatt til orde for at EU skjerper sine klimaambisjoner.

Tysk kullkommisjon: Et bredt sammensatt utvalg på 28 medlemmer; eksperter, forskere, fagforeningsfolk, representanter for næringsliv og miljøorganisasjoner skal innen utgangen av 2018 komme opp med en dato for når Tyskland skal være kullfritt. Ti av medlemmene oppfattes som «anti-coal» ifølge denne saken fra Platts. Kommisjonen ble formelt utpekt denne uken og skal i tillegg til en dato bringe frem forslag til hvordan omstillingen i Tysklands kullregioner kan skje på en måte som er akseptabel for alle parter. 20.000 arbeidsplasser er knyttet til denne industrien og mange av dem i områder der de spiller en viktig rolle for sysselsettingen. Tysklands energiminister Peter Altmaier har sagt at det vil ta flere tiår før kullet er borte, men at bruken må halveres til 2030 for at landet skal kunne nå sine klimamål.

Ikke fort nok: En av de årlige rapportene som viser utviklingen i investeringer og bruk av fornybar energi, REN 21, ble sluppet denne uken – med masse tall og data som viser hvordan utviklingen var i 2017. Her er Reuters oppsummering av hovedpunktene i rapporten. Det ble bygget ut mer fornybar energi enn noen gang tidligere, men utbyggingstakten holder ikke tritt med veksten i forbruk. Derfor økte CO2-utslippene i 2017, også fra kraftsektoren.

Kamp mot plast: Den indiske statsministeren Narendra Modi varsler et forbud mot bruk av engangsplast fra 2022. Han vil også rydde opp i plastsøppelet langs indiske strender. Dette er et av mange tiltak som den siste tiden er varslet for å få bukt med plastforurensningen i verden. Her skjer det mye. Ikea vil for eksempel slutte å selge alle plastprodukter for engangsbruk innen 2020. Også i Latin-Amerika og Karibien kommer det nye forbud og restriksjoner mot bruk av plast.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Bli abonnent!

5 kommentarer

  1. Anders Westlund

    Både hunder og katter er karnivore, dvs. at de spiser kjøtt. En av de beste måtene å redusere kjøttforbruket i Norge på vil sannsynligvis være å legge begrensninger på hvor mange hunder og katter folk kan ha. Men av en eller annen grunn ser mange på akkurat det som umoralsk.

  2. Kjetil Kjernsmo

    Som selverklært rovdyr er det ikke lett å skulle ofre alt kjøtt, og jeg har prøvd… Det er ikke så vanskelig å skulle behandle oksekjøtt som en luksus, men jeg skulle derfor gjerne ha sett tallene for klimapåvirkning for maten i norske butikker. Ettersom avskoging angis som det som er verst, så er kanskje tallene ganske anderledes enn de verste tallene her?

  3. Birgit Oline Kjerstad

    Skil ein mellom Sør Europa og Norge i klimareknestykka knytt til kjøt og mjølk ? Kva med kombinert produksjon kontra spesialisert. Mjølkekua produserer både mjølk og kjøt og albedoeffekten er ikkje ubetydelig om ein samanliknar grasaseal med skog t.d. i nedbørrike område som på Nord Vestlandet. Kva er alternativet til husdyr der? Er det sikkert at det vil gi klimagevinst om vi få som er att som mjølkeprodusentar sluttar at det ville gi ein gevinst i det heile teke? Kutalet i Møre og Romsdal har gått ned med 55 000 siste tiåra. Det blir ikkje anna matproduskjon, men areal går ut av drift. Eg berre spør, for oljevekster og proteinvekster er det ikkje klima til å produsere her.

  4. Øystein Ask

    Vi mennesker prøver alltid å finne forklaringer på hvorfor ting skjer rundt oss og hvorfor verden er som den er. Det var en gang de fleste mennesker trodde at jorden var flat, da var du en kjetter om du trodde noen annet. Hva er vår tids myter? Det man tror på i dag kan vise seg å være helt feil i morgen. Vi har tatt feil gang på gang. Å være skråsikker på noe er ikke lurt. I vår moderne tid er det veldig mye informasjon å finne om alle ting. Det er vannskeligere en noen gang å velge hva en skal tro på. Jeg vil ikke kritisere motivene til mennesker som velger å spise kjøtt eller vegetarianere og veganere. Av og til kan det virke mer som en religion og de som ikke er enig i teoriene blir ignorert og personforfulgt. Det kommer man ingen vei med. Selv er jeg påvirket av boken The Vegetarian Myth, skrevet av tidligere veganer Lierre Keith. Allan Savory har jeg også sansen for. Jeg har også lest en av Dr. Dean Ornish bøker og har funnet ut at det for meg var umulig å følge hans oppskrifter for et sunnere liv. Vi mennesker har overlevd på forskjellige typer mat og kjøtt og fett er en av dem. Vi kan ikke spise gress. Vi trenger dyr som spiser gress, de er en del av næringskjeden. Selvfølgelig ønsker jeg at det skal være god dyrevelferd, industrialisert landbruk der dyr spiser korn og soya er kanskje ikke så bra. I Norge har vi kulturlandskap som nå gror igjen fordi mange småbruk legges ned. Det hadde neppe vært mulig å leve i Norge uten husdyrhold. Sheldon Frith har skrevet A Letter To A Vegetarian Nation, Robert H. Lustig. Nina Teicholz med The Big Fat Surprise med flere har påvirket meg. Derfor blir påstanden om å spise mindre kjøtt og mindre meieriprodukter for meg nokså tvilsom. Øystein Ask

  5. Ola Ambjorn Lid

    Om kjøttproduksjon produserer avgasser som alt annet, er der andre sider ved dette, som Anders Westlund nevner så er hunder og katter blitt en voksende mote med mye ringnæringer, men på andre siden er dette dyreforet ikke livsviktig for det er ikke disse dyrene som ikke produserer noe. Kjøttproduksjonen produserer natur gjøtsel, som både kan og blir brukt i annen agrikultur, og problemet for dyreholdet er sprednings grensene, så det ville være en ide, om det ikke allerede er i sving, å få istand en fordeling til andre bønder av overskudd av naturgjødsel. Disse to faktorene må taes med i beregningene, så blir de helt sikkert bedre for en biff.

Kommentarfeltet er stengt.