Norge eksponeres som CO2-eksportør

Mens Norge eksporterer CO2 med en økende klump i magen, har Donald Trump ingen slike anfektelser. Les ellers om tyske utslipp som øker og at selvmordsbølgen blant indiske bønder knyttes til klimaendringer.

Norge som stor fossileksportør. Her klargjøres Aasta Hansteen-plattformen. (Foto: Espen Rønnevik og Roar Lindefjeld, Statoil)

Etter en sommerpause er Energi og Klima nå tilbake med den ukentlige nyhetsoppsummeringen Fem på fredag der vi presenterer viktige saker fra det internasjonale nyhetsbildet i uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Norsk CO2-eksport: Norges rolle som storeksportør av klimagasser eksponeres tydelig i rapporten Oil Change International har laget sammen med flere norske NGOer. Omtalen i The Guardian viser til forskjellen mellom liv og lære: Hjemme gjør Norge tiltak for å oppfylle Paris-målene, men lar ikke dette stå i veien for aggressiv satsing på oljeaktivitet i mange tiår fremover. Norge kan ikke både være klimaleder og samtidig avhenge av ny olje- og gassproduksjon, sier Hannah McKinnon i Oil Change International. I The Guardian svarer statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde med en kjent argumentasjonsrekke: Så lenge verden trenger fossil energi, er det best at den er norsk – fordi den er renere enn annen olje.

Klimadiplomati: Donald Trump er «carbon-pusher in Chief», skriver professor Michael T. Klare ved Hampshire College i en gjennomgang av Trump-administrasjonens utenriks- og handelspolitiske aktiviteter på klima- og energifeltet. Å legge til rette for eksport av amerikansk kull, olje og gass, og utbygging av kullfyrte kraftverk i land som kan importere amerikansk fossilenergi, er en klar linje i Trumps politikk, skriver Klare. Enten det er Ukraina, India eller Sør-Korea som er målet for fremstøtene, så er Trump ute etter å selge, mener han. En viktig sak i dette feltet er spørsmålet om multilaterale banker og statlige finansieringsinstitusjoner skal kunne finansiere kullkraftverk rundt om i verden. Dette satte Obama en stopper for, støttet blant annet av de skandinaviske landene, men Trump og Rex Tillerson har snudd denne politikken.

Her er svarene USAs diplomater rundt om i verden skal gi når kolleger i det diplomatiske korps, journalister og representanter for vertslandene vil vite hva slags planer Donald Trumps regime har for klimapolitikken. Reuters har fått tak i en instruks som forteller hva utenriksminister Rex Tillerson forventer at hans utsendinger over hele verden skal svare når de blir spurt. Instruksen gjør det klart at USA vil bistå andre land i å bruke fossil energi, men diplomatene skal skygge unna når de blir spurt om hva som skal til for at USA igjen skal kunne ta del i Paris-avtalen.

Hjemme i USA må Trump-administrasjonen nå ta stilling til hva den skal gjøre med rapporten «National Climate Assessment» som denne uken ble lekket gjennom New York Times. Forskere er redde for at Trump-administrasjonen skal dekke til eller sensurere funnene i rapporten som er en klimavitenskapelig gjennomgang av nyere forskning. Den slår fast at det er «extremely likely» at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til oppvarmingen som er skjedd siden midten av det 20. århundre. Det er ifølge rapporten ingen «convincing alternative explanation» som kan forklare temperaturstigningen. Rapporten går gjennom det vitenskapelige konsensus; det blir varmere, det blir mer ekstremvær, isen smelter og risikoen for havstigning øker.

At denne kunnskapen gjør inntrykk på den vitenskapsfornektende amerikanske høyresiden, er imidlertid lite trolig, ifølge Vox’ David Roberts. Han mener klimapolitikken i USA er «surrealistisk og dypt dysfunksjonell». Trump og hans folk kan bare fortsette å ignorere fakta. Ifølge Roberts kan vitenskaps- og kunnskapsfornektelsen i store deler av det republikanske partiet bare møtes dersom egne krefter viser lederskap og bringer partiet inn på en annen kurs. Bare sosialt og politisk press internt i partiet kan føre til endring. Nye rapporter og mer kunnskap biter ikke.

Denne saken i New York Times drøfter også bildet i amerikansk klimapolitikk. Trump kan bli tvunget til å velge mellom kunnskapsbaserte råd fra vitenskapsmenn og eksperter i egen administrasjon – og oppfatningene i sitt eget partis base.

Selvmord i India: Klimaendringer er medvirkende årsak til titusenvis av selvmord blant indiske bønder, ifølge en ny studie omtalt blant annet i Eco-Business. Varmere klima skal ifølge denne studien ha ført til minst 59000 selvmord blant indiske bønder de siste tre tiårene. Avlingssvikt på grunn av ekstremvær ødelegger inntektsgrunnlaget for fattigbønder. Fattigdom og fortvilelse kan drive enkeltindivider til selvmord, ifølge Tamma Carleton ved University of California, som er studiens hovedforfatter.

Klimasøksmål mot bank: Den australske banken CommBank er nå saksøkt for ikke å ta klimarisiko på alvor. Ekteparet Guy og Kim Abrahams er aksjonærer i selskapet, og representert ved advokatfirmaet Environmental Justice Australia saksøker de banken fordi den ikke har presentert åpent hva slags klimarelatert risiko den møter. Ifølge organisasjonen Market Forces har CommBank lånt ut 6 milliarder dollar til fossile energiprosjekter etter at Paris-avtalen ble undertegnet. Ifølge Climate Change News har CommBank har den mest forurensende porteføljen blant Australias store banker.

I sommer har det forøvrig dukket opp en ny nyhetstjeneste som er spesialisert på klimarelaterte rettssaker. Climate Liability News følger alle rettslige prosesser knyttet til klima, med særlig vekt på det som skjer i USA.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Tyske utslipp øker: Tysklands CO2-utslipp økte med nesten 5 millioner tonn – 1,2 prosent – i første halvår 2017, viser tall fra tankesmien Agora. Her er en sak fra Platts på engelsk. Dette gjør at Tysklands mål om å redusere klimautslippene med 40 prosent i 2020 målt mot 1990 har liten sjanse for å bli nådd, mener Agora. I 2016 lå utslippene 27,6 prosent under 1990-nivå.

I kraftsektoren falt bruken av steinkull, mens bruken av brunkull og gass økte.

Det er utslippene fra veitrafikken som øker mest. Utslippene fra bensin økte 2,5 prosent, diesel 6,5 prosent og kerosene (flybensin) 8 prosent, viser tallene.

Abonner på Fem på fredag

Kommentarfeltet er stengt.