Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte:

Gryende klimaopprør: Det tok bare dager for amerikanske folkevalgte, sivilsamfunnet og næringslivet å formulere et kraftfullt svar på president Donald Trumps exit fra Paris-avtalen. Mandag stilte over 1000 bedrifter og institusjoner seg bak oppropet "We Are Still In". I løpet av tirsdag var antallet økt til 1400, og nye underskrifter renner inn. Oppropet lover klimahandling, Trump eller ikke Trump:

In the absence of leadership from Washington, states, cities, colleges and universities, businesses and investors, representing a sizeable percentage of the U.S. economy will pursue ambitious climate goals, working together to take forceful action and to ensure that the U.S. remains a global leader in reducing emissions.

In the absence of leadership from Washington, states, cities, colleges and universities, businesses and investors, representing a sizeable percentage of the U.S. economy will pursue ambitious climate goals, working together to take forceful action and to ensure that the U.S. remains a global leader in reducing emissions.

I skrivende stund er 12 delstater som representerer 97 millioner amerikanere med. Apple, Google, Tesla og over 900 andre selskaper har skrevet under. Over 200 "klimabyer" har sluttet seg til et eget initiativ fra amerikanske ordførere.

Californias guvernør Jerry Brown vakte oppmerksomhet denne uken med et eget klimadiplomatisk fremstøt overfor Kina. Brown møtte president Xi Jinping og signerte en klimaavtale mellom delstaten og Kina. Partene skal øke samarbeidet om fornybar energi, nullutslippsbiler, urbane lavkarbonløsninger og klimaforskning. Mer diplomatisk nytenkning kommer fra Canada, som vil samarbeide direkte med amerikanske delstater.

Vox kaster et kritisk blikk på hva alle disse initiativene egentlig kan oppnå. Og imens kan Trump tenke over det faktum at det er "røde" delstater som øker mest i fornybar energi.

Utslipp på netto null: IEA har for første gang laget et scenario som viser hva som er nødvendig for å nå Paris-målene – å stanse den globale oppvarmingen på et nivå "godt under" to grader. Dette innebærer at utslippene må være netto null kort tid etter 2050 – en enorm utfordring. Carbon Brief har sett nøye på denne IEA-rapporten, 2017-utgaven av Energy Technology Perspectives. Å nå et slikt mål er teknisk mulig, men omstillingen må skje i svært rask takt. Målt mot "gamle" scenarioer som i IEAs vokabular har vært i samsvar med togradersmålet, forholder dette seg til et strammere totalt utslippsbudsjett. Mens tidligere scenarioer har lagt til grunn 50 prosent sjanse for å nå togradersmålet, bygger dette scenarioet på at man skal ha 50 prosent sjanse til å stoppe på 1,75 grader. Tilstrammingen betyr mer fornybar energi fortere, større innsats for energieffektivitet – og på den andre siden raskere nedstenging av kullkraftverk og andre kilder til forurensning.

Havvindens kontinent: Kostnadene går ned og optimismen opp i havvindbransjen. Regjeringene i Tyskland, Danmark og Belgia lover nå å installere 60 gigawatt ny havvind-kapasitet de neste ti årene, en femdobling fra dagens nivå. 25 selskaper har også stilt seg bak løftet, blant dem Statoil, Fred. Olsen Windcarrier og DNV GL.

Kraftig vind har bidratt til nye produksjonsrekorder for vindkraft i Europa denne uken. På tirsdag kom 2,7 prosent av all elektrisk kraft i EU fra havvind. I Storbritannia var andelen hele 10 prosent.

Transport gir utslippsøkning: En mindre god europeisk nyhet er at EUs samlede klimagassutslipp økte med 0,5 prosent i 2015 i forhold til året før. Det er den første økningen siden 2010, og skyldtes hovedsakelig økt veitransport, både av passasjerer og gods. I tillegg var 2015-vinteren kaldere enn i 2014.

Utslippsutviklingen spriker mye fra land til land. Nedgangen i kullforbruk i Storbritannia gjorde at landet reduserte sine utslipp med hele 3,7 prosent. Størst økning var det i Spania, Italia og Nederland. Den langsiktige trenden er fortsatt sterk nedgang i utslippene i EU. Fra 1990 til 2015 gikk utslippene ned med 22,1 prosent.

Sørkoreansk snuoperasjon: Sør-Korea får i dag 70 prosent av sin strøm fra kull- og atomkraftverk og er verdens fjerde største kullimportør. Men nå ligger det an til et hurtig grønt skifte. Landets nyvalgte president Moon Jae-in vil fase ut skattefordelene kullet og kjernekraften nyter godt av i dag, og isteden favorisere fornybar og gass. Eksempelvis er det importavgift på gass, men ikke på kull. Innen 2030 skal 47 prosent av strømmen komme fra fornybar og gass, mot 23 prosent i dag. Moon har allerede beordret midlertidig stans i ti kullkraftverk og presentert planer for å stenge dem permanent. Presidenten vurderer også å stanse den planlagte byggingen av ni nye kullkraftverk og åtte atomreaktorer.