USA og Canada forbyr ny leteboring i Arktis

Obama og Trudeau med felles erklæring som stopper ny boring i arktiske strøk. Les også om store kullsubsidier i Spania, midtvinters issmelting og Statoil som går frå oljesand til havvind på det nordamerikanske kontinentet.

Forskere fra Nasa på ekspedisjon i Beauforthavet og Tsjuktsjerhavet, områder som nå fredes for oljevirksomhet.Foto: NASA/Kathryn Hansen cb

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

USA SIER NEI TIL NY LETEBORING I ARKTIS: USAs president Barack Obama og Canadas statsminister Justin Trudeau har slått seg sammen om å forby boring etter olje og gass i nye områder i arktiske strøk. I mars besluttet både USA og Canada at kommersielle offshore-aktiviteter i arktiske strøk bare kan gjennomføres hvis de er forenlige med strenge sikkerhetsmål og nasjonale og globale miljø- og klimamål. Siden da har de to landene arbeidet videre med lokale myndigheter, urinnbyggere, bedrifter og frivillige organisasjoner og har i samråd med disse kommet frem til en konklusjon som formuleres slik i onsdagens felles pressemelding fra de to statslederne:

«Today, President Obama and Prime Minister Trudeau are proud to launch actions ensuring a strong, sustainable and viable Arctic economy and ecosystem, with low-impact shipping, science based management of marine resources, and free from the future risks of offshore oil and gas activity.»

I pressemeldingen skriver Obama og Trudeau at beslutningene kan danne grunnlag for et omfattende samarbeid med andre land som for eksempel medlemmene i Arktisk råd (der også Norge er med). Da Frps Terje Søviknes ble intervjuet på Politisk kvarter onsdag morgen, mindre enn et døgn etter at han trådte ut på Slottsplassen som nyslått olje- og energiminister, var han kjapp med å understreke at det som defineres som arktiske strøk i USA og Canada ikke kan sammenliknes med norske Barentshavet. Søviknes ser med andre ord ikke for seg at Obamas og Trudeaus initiativ skal få noen smitteeffekt her til lands.

Det hvite hus insisterer på at avgjørelsen er permanent og begrunner dette med en lov fra 1953 som nyvalgt president Donald Trump nok vil stille spørsmål med straks han har inntatt Det hvite hus. Mange amerikanske og internasjonale medier har plukket opp saken, blant andre BBC.

KULLSUBSIDIER I SPANIA: Subsidieringen av omfattende utbygging av vind- og solenergiprosjekter i Spania har gjentatte ganger fått mye av skylden for de store problemene spansk økonomi har stridd med de siste årene. Spania har relativt små kullforekomster og lite gass. For å bli mer selvforsynt iverksatte landet for noen år siden omfattende incentivprogrammer for vind og sol. Men i 2012 og 2013 ble programmene bortimot avviklet. Det gjorde imidlertid ikke subsidiene til den fossile sektoren, viser en ny rapport fra The Institute for Energy Economics and Financial Analysis – IEEFA. Ifølge rapporten har fossilindustrien – det vil si kull- og gassanlegg – blitt subsidiert med store beløp frem til i dag. Reneweconomy.com skriver at at de spanske fossilsubsidiene nå skal fases ut og at det igjen skal satses stort på fornybar energi med sikte på å øke landets fornybarandel – inkludert oppvarming og transport – til 20 prosent.

På klimatoppmøtet i Paris i fjor på denne tiden lanserte 38 land initiativet Friends of Fossil Fuel Subsidy Reform (FFFSR) som oppfordrer land til å fjerne fossile subsidier. Norge er med i gruppen, det er ikke Spania.

GLOBAL OPPVARMING FORSTERKER EKSTREMVÆR: Etter en periode med heftige politiske debatter om hvorvidt Norge kan ha klimafornektere i regjeringen og i hvilken grad debatten om klimapolitikken skal legge forskning og fakta eller tro og følelser til grunn, er det befriende å grave seg ned i nettopp fakta som følger av omfattende forskning. Artikkelen «How Climate Change Impacted 2015’s Extreme Weather» fra forsknings- og formidlingsgruppen Climate Central presenterer den årlige rapporten Bulletin of the American Meteorological Society, som akkurat kom ut. Her vises det til ulike ekstremværhendelser som har blitt ytterligere påvirket av den globale oppvarmingen. Hetebølgen i Europa, Alaskas enorme skogbrann og ekstreme nedbørsmengder i Kina er noen av eksemplene som trekkes frem i artikkelen og rapporten.

FORVENTER ISSMELTING MIDT PÅ VINTEREN: Ferske prognoser fra klimaforskere viser at vi etter stor sannsynlighet også i vinter kan forvente så høy temperatur i enkelte områder av Arktis at isen vil fortsette å smelte – og det midt på vinteren. Det blir i så fall andre år på rad at smeltingen også pågår midtvinters. Prognosene – som er omtalt i The Guardian – viser at en slik høy midtvinterstemperatur ville vært bortimot umulig om det ikke hadde vært for de klimagassutslippene som stammer fra menneskelig aktivitet. De neste dagene forventer forskerne og meteorologene fra US National Oceanographic and Atmospheric Administration at vinden over deler av Arktis vil være mer enn 20 grader varmere enn det som er vanlig på denne tiden av året. Det har vært eksepsjonelt varmt i Arktis gjennom 2016.

Stoff om temperaturen og tilstanden i Arktis leses og deles i stort omfang, bare timer etter at artikkelen var lagt ut på The Guardian var den delt mer enn 1000 ganger og hadde fått godt over 1000 innlegg i kommentarfeltet.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

FRA OLJESAND TIL HAVVIND: Kanskje blir Statoil en av energileverandørene når folk i New York i 2030 skal få 50 prosent av sin energi fra fornybare kilder. Selskapet vant denne uken en anbudsrunde om en havvindlisens for et område utenfor den amerikanske metropolen. Pris: drøye 42 millioner dollar, eller rundt 360 millioner kroner. Nå starter omfattende undersøkelser av forholdene i området, basert på blant annet dette fattes en eventuelt investeringsbeslutning. Både i et klimaperspektiv og et finansielt perspektiv er det interessant at Statoil investerer i denne fornybarlisensen på det nord-amerikanske kontinentet. Få dager før besluttet selskapet å avvikle en annen investering på samme kontinent, nemlig Helge Lunds kostbare oljesandprosjektet i Canada. Salget medfører nedskrivning av regnskapsmessige verdier – eller et regelrett tap – på rundt regnet 4,5 milliarder kroner (altså 12-13 ganger mer enn det den nye havlisensen har kostet). Selv om omdreiningen ikke er stor, er den i høyeste grad klimariktig.

Bli abonnent!

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima