Trumps miljøsjef tror ikke på klimavitenskapen

USAs nye miljøsjef – Scott Pruitt – tror ikke på klimavitenskapen. Kinesiske ledere lover blå himmel og Shell går (nesten) ut av oljesand.

Utnevnelsen av Scott Pruitt til USAs nye miljøsjef har møtt sterke protester fra miljøvernere. Dette er fra en demonstrasjon i februar. (Foto: Lorie Shaull)

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Avviser klimavitenskapen: Mannen Donald Trump har plukket ut for å lede miljøarbeidet i USA, Scott Pruitt, har latt seg intervjue av CNBC . Den tidligere statsadvokaten i Oklahoma er utnevnt til sjef for Environmental Protection Agency. I intervjuet sier Pruitt at han ikke tror CO2 er noen viktig årsak til global oppvarming.

Vi gjengir sitatet på originalspråket:

«I think that measuring with precision human activity on the climate is something very challenging to do and there’s tremendous disagreement about the degree of impact, so no, I would not agree that it’s a primary contributor to the global warming that we see.»

Pruitt avviser altså det klimavitenskapen oppfatter som et ubestridt faktum. I rapporten fra FNs klimapanel som ble presentert i oppkjøringen til Paris-toppmøtet etterlates det ingen tvil om at klimaendringene skyldes CO2-utslipp knyttet til menneskelig aktivitet. Forskerne er enige om denne konklusjonen. De har visst det lenge, og de har blitt sikrere med årene – ettersom kunnskapsgrunnlaget blir bedre og bedre.

Det kom raskt mange reaksjoner i amerikanske medier på Pruitts utsagn. Vi tar med denne fra Washington Post.

Det er ikke noe nytt at Scott Pruitt har denne oppfatningen, men det er viktig at han står fast på vitenskapsfornektelsen når handlingene han står for som sjef for amerikanske miljømyndigheter skal vurderes. For når han ikke aksepterer klimavitenskapen, hvorfor skal det da være regler som begrenser utslipp fra biler eller kullkraftverk? Pruitts tette bånd til fossilindustrien og angrep på reguleringer iverksatt under Obama-administrasjonen har vært i søkelyset de siste ukene. Det kommer til å bli mye strid om klima- og energipolitikken i USA fremover.

Om Paris-avtalen sier Pruitt at han synes det er en «bad deal». Om USA trekker seg eller forblir i Paris-avtalen ligger ikke under Pruitts domene, men under utenriksminister Rex Tillerson.

Hvor USA går under Donald Trump er tema for Klimastiftelsens frokostmøte i Oslo 22. mars. Da vil klima- og energipolitikken i USA – og amerikanernes rolle i de internasjonale klimaforhandlingene – bli satt under lupen.

Lover blå himmel: Kinas statsminister Li Keqiang brukte åpningstalen på folkekongressen til å love å «make skies blue again». Smog og forurensningsproblemer er som kjent et kjempeproblem i Kina og den viktigste årsaken er brenning av kull. Blant tiltakene Li lanserer er redusert kullbruk, oppgradering av kullkraftverk, lavere utslipp fra bilparken og straff overfor offentlig ansatte som ignorerer miljøkriminalitet eller luftforurensning. Kinas kullforbruk har ifølge landets myndigheter nå falt i tre år på rad, men det er store spørsmål ved statistikken. Utbyggingen av sol- og vindenergi bidrar, men Kina har store problemer med å få brukt vindkraften som produseres på en fornuftig måte. I 2016 ble det ifølge landets energimyndigheter produsert omkring 50 TWh som ikke ble brukt på grunn av manglende nettilknytning. (Parentes bemerket; hvis denne vindkraften hadde erstattet kullkraft fra gamle kraftverk, ville det blitt spart omkring 50 millioner tonn CO2, altså nesten tilsvarende Norges samlede CO2-utslipp.)

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

2016 et rekordår for sol: Kraftig vekst i Kina og USA gjorde 2016 til et rekordår for installasjon av solenergi. Globalt ble det bygget ut 76 GW solenergi i fjor mens det i 2015 ble bygget 50 GW. I stadig flere land blir solenergi en viktig del av energimiksen. Samlet er det nå bygget ut 305 GW solenergi, opp fra omkring 50 GW i 2010, mens det i år 2000 knapt var bygd ut solenergi i det hele tatt. USA venter en «dipp» i 2017 etter rekordåret i fjor, men utsiktene ser rimelig gode ut også fremover – ifølge denne nye rapporten fra den amerikanske solenergi-lobbyen.

(Nesten) ut av oljesand: Shell selger det meste av sin oljesandvirksomhet i Canada. Shell kunngjorde torsdag at det går ut av oljesandprosjektene ved å selge sin andel av Athabasca-prosjektet til selskapet Canadian Natural Resources. Salget vil innbringe drøyt syv milliarder dollar. Shells toppsjef Ben van Beurden sier at salget er et viktig steg for å utvikle Shells portefølje i tråd med en langsiktig strategi for å sikre bedre kapitalavkastning. Shell har mål om å selge seg ned i prosjekter for til sammen 30 milliarder dollar for å betale ned gjeld etter kjøpet av BG Group. Nedsalget i oljesand betyr også at Shell får en mindre CO2-tung portefølje. Her er en sak i Inside Climate News som forteller om hvordan mange store selskaper går ut av oljesand. Shell knytter for øvrig nå deler av direktørbonusen til hvordan selskapet leverer på klimarelaterte parametere. Dette er en av anbefalingene fra G20-landenes Task Force for Climate Related Financial Disclosures som Michael Bloomberg har ledet.

Valget i Frankrike: Det stunder mot presidentvalg i Frankrike. Klima- og energispørsmål har ikke spilt noen stor rolle i valgkampen så langt, men det betyr ikke at det er uten interesse hvem som blir valgt. Carbon Brief har gått gjennom programformuleringer og uttalelser fra de tre mest aktuelle kandidatene for å gi et bilde. Nasjonal Fronts Marine Le Pen utmerker seg som det dårligste alternativet. Høyrekandidaten Francois Fillon ser ut til å legge mindre vekt på klima-, energi- og bærekraftspørsmål enn sentrumskandidaten Emmanuel Macron. Sosialistkandidaten Benoit Hamon er ikke med i oversikten. Slik meningsmålingene nå ser ut, ligger det an til at Macron vil møte Le Pen i en andre valgomgang.

Abonner på Fem på fredag

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima