Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

TRUMPS ANGREP PÅ KUNNSKAP OG KLIMA: Uken etter innsettelsen av Donald J. Trump som USAs 45. president har vært preget av flere tilbakeslag for dem som ønsker en kunnskapsbasert diskusjon om klimasaken, og for dem som eventuelt har hatt et lønnlig håp om at Trumps trusler om helomvending i klimasaken var rent valgkampvrøvl. Først ga presidenten ordre om å fjerne klimasiden fra nettstedet til EPA, U.S. Environmental Protection Agency. «If the website goes dark, years of work we have done on climate change will disappear,» fortvilte en av de ansatte i EPA til Reuters (deretter ble fjerningen av sidene satt på vent). Så kom nyheten i The Independent om at Trump-administrasjonen skal ha besluttet å innskrenke ytringsfriheten til de ansatte ved EPA og også andre offentlige ansatte ved USAs ledende vitenskapelige organisasjoner. Forskere ved EPA skal få sine arbeider vurdert fra sak til sak før de får lov til å publisere. Dessuten meldte The New York Times at Trump har begynt arbeidet som skal føre til at USA reduserer sin rolle i FN og internasjonale organer. Dette kan få alvorlige følger også for arbeidet med fattigdomsbekjempelse og dermed også energiomstillingen og klimasaken.

Oljeindustrien har fått sitt de første dagene med Trump. Beslutningen om å reversere Obamas beslutninger om å stoppe oljerørledningene Keystone og Dakota Access Pipeline kom umiddelbart, og reguleringer skal bort.

Professor i miljøvitenskap ved universitetet i Stockholm – Johan Rockstrøm – analyserer situsjonen og lufter sine bekymringer i et interessant intervju med SVT Nyheter. USAs ledende klimaaktivist og prisbelønt skribent, Bill McKibben, kom denne uken med en lesverdig gjennomgang av hva vi kan forvente oss av Trump og hans kunnskapsfornektende stab og hvordan tilbakeslaget for klimaet kan og bør møtes. Artikkelen har tittelen: «The New Battle Plan for the Planet’s Climate Crisis» og er publisert på nettstedet Rolling Stone.

SOLID REKORD FOR SYSSELSETTING i SOL: Vi gir oss ikke helt med Donald Trump ennå, og håper at han tar seg tid til å få presentert hovedtallene i  den nyeste rapporten fra US Department of Energy (DOE) som ble lagt frem denne uken. Trump har mang en gang gått til angrep på incentiver knyttet  til utrullingen av fornybar energi, men denne rapporten viser at nettopp solindustrien bidrar med betydelig verdiskaping i form av et økende antall arbeidsplasser i USA. I rapporten kommer det frem at solenerginæringen i 2016 sto for flere jobber innen amerikansk kraftproduksjon enn olje, kull og gass til sammen. Solenergi sysselsatte 374 000 mennesker i kraftbransjen 2016, en økning på 25 prosent fra året før. Tallet sammenlagt for fossil energi var 187 117 sysselsatte innen kraft, ifølge rapporten som omtales i The Independent.

CO₂-NEDGANG I EUROPAS KRAFTSEKTOR: Vi holder oss i kraftsektoren litt til, nå i Europa. Nye tall om Europas kraftsektor i 2016 kom denne uken i analysen «Energy Transition in the Power Sector in Europe: State of Affairs in 2016» – utgitt av Agora Energiewende (Berlin) og Sandbag (London). Her lover vi bortimot 40 sider med snaddermat for energinerder og andre som har glede av å grave seg ned i grundige, solide analyser av hvordan vi ligger an i energiomstillingen i Europa. Hovedtallene viser at utslippene fra kraftsektoren i EU falt med 4,5 prosent i 2016, hovedsakelig fordi kull er byttet ut med gass, særlig i Storbritannia. Økningen i fornybar energi var liten, men i rapporten heter det at massive prisfall på offshore vind og solceller gir håp om større vekst fremover.

FOSSILGIGANT AVSKRIVER ELBILEN SOM GAMECHANGER: Elektriske biler vil ikke stanse den globale etterspørselen etter olje, skriver oljeselskapet BP i sin Energy Outlook som kom ut denne uken. Olje- og gassgiganten mener at fossile brensler fortsatt vil stå for 75 prosent av energimiksen i 2035, særlig på grunn av stigende velstand i utviklingsland. I rapporten – omtalt i The Guardian – heter det at elektriske biler ikke vil bli noen «gamechanger» for oljeindustrien. Begrunnelsen fra BP er at to milliarder mennesker – mange av dem i Asia – vil stige opp i middelklassen og dermed bli i stand til å kjøpe sin første bil. Og disse kommer til å velge fossilbiler, som dermed altså driver opp etterspørselen etter olje, sier BPs sjeføkonom Spencer Dale i artikkelen. I rapporten anslår BP at verden vil ha omlag 100 millioner elbiler i 2035, mens Bloomberg New Energy Finance mener tallet vil være 200 millioner. Den London-baserte tenketanken Carbon Tracker mener i denne artikkelen at det er fare for at BP feiltolker hva som kan påvirke fremtidig oljeetterspørsel. Det er interessant å sammenlikne BPs analyser med et intervju DN gjorde med Nordeas oljeanalytiker Thina Saltvedt  denne uken. Der sier hun at en ikke kan ta for gitt at befolkningen i for eksempel India vil følge den samme utviklingskurve som andre land med sterk økonomisk vekst har hatt. India har hoppet over fasttelefon og gått rett på mobiltelefon, er det da sikkert at veksten i bilparken vil være like preget av bensinbiler som andre steder i verden, spør Nordeas senioranalytiker.

BANKBLOGG OM ØKONOMISK KLIMARISIKO: Siste i Fem på fredag i dag er en blogg hentet fra nettstedet Bank Underground der ansatte i Bank of England deler sine analyser som gjerne utfordrer vedtatte sannheter og rådende oppfatninger. I bloggen «The tip of the iceberg: the implications of climate change on financial markets» skriver Yuliya Baranova, Carsten Jung og Joseph Noss om hva de mener kan skje hvis investorer og finansmarked ikke tar i betraktning hvilken finansiell risiko det utgjør at fossile reserver ikke kan taes i bruk hvis vi skal unngå klimaendringer. De tre drøfter om justeringen i finansielle markedspriser på grunn av klimapolitikken vil komme brått, og argumenterer for at finansielle verdivurderinger kan endre seg kraftig også om det viser seg at overgangen til et samfunn basert på fornybar energi går rolig og behersket for seg. Nyttig lesing for alle som er eksponert innen fossil energi og for alle som er interessert i hva som kan skje med økonomien når verden rundt oss nå forandres, akk så sakte, men helt, helt sikkert.