Superbillig solenergi i Mexico

Italienske Enel skal bygge solenergi i Mexico for 1,77 cent/kWh. Ellers om britisk budsjett, smelting i Antarktis – og Venezuela kan miste sin siste isbre.

Billig solenergi. Italienske Enel har satt prisrekord med sitt tilbud om å bygge solenergi i Mexico. Dette bildet er fra et Enel-prosjekt i Chile, Diego de Almagro - et land som også har svært gode solforhold. (Foto: Enel)

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er våre utvalgte.

Superbillig solenergi: Da resultatene fra Mexicos siste auksjon for fornybar energi ble bekjentgjort nylig, var det billigste anbudet – for øvrig fra italienske Enel – så lavt som 1,77 cent/kWh, det er billigere enn noe annet man kan velge. Prisene i slike auksjoner er gjerne ekstra lave fordi selskaper ønsker å komme seg inn i attraktive markeder i en tidlig fase. Ved siden av Enel er blant annet franske Engie blant vinnerne i Mexico. Andre land som har opplevd svært lave priser for solenergi, er Chile og land i gulfen som Saudi-Arabia. Områder med svært gode solforhold er i ferd med å få tilgang til ekstremt billig strøm – når sola skinner. Prisene er ventet å fortsette ned. Eksperter snakker om at prisen på solenergi kan gå ned mot 1 cent/kWh i løpet av noen få år. Dette gjør i sin tur at industriprosesser som hittil har vært basert på fossil energi etter hvert kan få konkurranse fra nye kanter. En ny rapport fra IEA peker på slike muligheter. Hydrogen, stål og jern, aluminium på billig solenergi kan, for å bruke store ord, revolusjonere industrier. Nå vil slike prosesser kanskje oftest trenge strøm 24/7, men kanskje kan produksjonsmåtene tilpasses solas gang. Også vindkraft er i ferd med å komme ned på priser som kan gjøre slik industribygging mulig, og det er denne logikken som ligger til grunn for hydrogenplaner på vindkraft i Norge.

I avdelingen for store fremskritt tar vi også med at Tesla har klart å bygge et batteri på 100 MW i Australia i tråd med løftene Elon Musk har gitt.

Mye sol i Kina: Alt blir fort stort i Kina. Men det er verdt å dvele over prognosen som denne uken kom fra Bloomberg New Energy Finance om hastigheten på utbyggingen av solenergi. Den viser at det i år vil bli utbygd 54 GW solenergi i Kina, mot drøyt 30 GW i fjor. Det er særlig småskala solenergi som har skutt mer fart enn Bloomberg tidligere har forventet, sammen med prosjekter i fattige boligstrøk. Kina har vært det største markedet for solenergi siden 2013, da Tyskland ble passert. 54 GW, som altså bygges ut i år, er like mye som verden hadde samlet i 2011. Hvor stort Kinas kraftsystem er, vises også ved at solenergien denne massive utbyggingen representerer bare dekker 0,5 prosent av den kinesiske kraftetterspørselen.

Vi tar også med at en ny rapport fra IEEFA hevder at kullforbruket i India vil nå toppen allerede om få år, langt tidligere og på et langt lavere nivå enn for eksempel IEA legger til grunn. Billig solenergi er den viktigste faktoren.

Britisk budsjett: Forslaget til 2018-budsjett fra Storbritannias finansminister Philip Hammond inneholder både godt og dårlig nytt for fornybar energi og den grønne omstillingen for øvrig, skal vi tro oppslagene i britisk presse. En svært viktig komponent i budsjettet er at Finansdepartementet ikke vil øke subsidiekostnadene forbrukerne betaler for ny fornybar energi på denne siden av 2025. Ifølge The Guardian kan dette bety at nye prosjekter innen for eksempel tidevannskraft må settes på vent. Sol- og vindprosjekter som kan klare seg uten subsidier kan bli bygd, og det vil også bli holdt nye auksjoner der offshore vind-prosjekter vil bli lagt ut.

Regjeringen ønsker også å fryse «gulvet» på CO2-prisen på det nåværende nivået, som er på er på 24,50 pund pr tonn CO2. Dette er mye høyere enn CO2-prisen i det europeiske karbonmarkedet og har bidratt sterkt til kullets sterke fall i Storbritannia. En annen side ved budsjettet er at støtten til elbiler og ladestasjoner økes, mens viljen til å bruke avgifter og regler for å tvinge dieselbiler ut av markedet ser ut til å være liten. Kamp mot plastforurensning står også på programmet.

Her er Carbon Briefs gjennomgang av de klima- og energirelevante postene i budsjettet.

Nær kollaps: Enda en isbrem i Antarktis kan nærme seg en kritisk fase, ifølge en ny artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Nature. Tidligere i år skapte det oppstuss da blant annet Rolling Stone og New York Times skrev om hvordan ny forskning tydet på at smeltingen av innlandsisen i Antarktis kunne gå mye fortere enn antatt. Den samme forskningen lå dels til grunn for Norsk klimastiftelses rapport «Truende varsler om stigende hav«, som kom ut i sommer. Den gang var det Thwaites-breen som spesielt var grunn til bekymring, en bekymring NASA-forskere senere har funnet kan ha vært litt overdrevet. Men litt lenger oppover kysten langs Amundsenhavet ligger Pine Island-breen, som er den raskest smeltende isstrømmen i Antarktis, og den enkeltbreen som bidrar mest til økt havstigning i dag. Forskere frykter at når delen av isveggen som er over havnivået blir 90 meter eller høyere, kan breen kollapse i løpet av relativt kort tid, og hastigheten på smeltingen øke radikalt. Nå har de funnet merker på havbunnen som tyder på at akkurat dette skjedde under forrige nedsmelting for 11.000 år siden. Hvis det skjer igjen, og de massive breene i Vest-Antarktis kollapser, kan det globale havnivået i verste fall stige i gjennomsnitt opptil 3,4 meter innen 2100, ifølge Grist.

Havstigning vil bety klimaflyktninger, og selv med mer forsiktige prognoser er de lavereliggende øystatene i Stillehavet utsatt. Dette belyses i et «white paper» fra den australske regjeringen, som er bekymret for at klimarelatert migrasjon og katastrofer kan sette landets økonomi under press.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Dårlig nytt fra Venezuela: Det er ikke alle land som har vært så gode til å håndtere oljerikdom som Norge. Et av eksemplene på hvordan petroleumsressurser kan bringe ulykke og vanstyre er Venezuela, der den økonomiske krisen er dyp og det statseide oljeselskapet PDVSA sliter med tung gjeldsbyrde. Selskapet vil nå ha med seg russiske Rosneft, Statoil og andre samarbeidspartnere på å finansiere nye prosjekter. Oljeproduksjonen i landet har falt mye, og kan falle ytterligere fremover, selv om målet er å øke produksjonen. Amerikanske straffetiltak gjør det vanskelig å få tak i nødvendige maskiner og utstyr. Venezuela har store oljereserver, men mye av det er tungolje som er dyr å utvinne og dessuten har store karbonavtrykk.

Oppi den økonomiske og politiske tristessen, kom det også en viktig – og sørgelig – klimanyhet fra Venezuela denne uken. Landet kan bli det første som opplever at alle sine isbreer smelter bort. Humboldt-isbreen er den siste av fem isbreer i Sierra Nevada de Merida-fjellkjeden. Nå er den på størrelse med ti fotballbaner – for 30 år siden var den ti ganger så stor. Om noen år vil den være borte for godt.

Bli abonnent!

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima