Solenergi mot nye høyder tross subsidiekutt – Energi og Klima

Sol mot nye høyder tross subsidiekutt

Forskere er skremt; deler av Antarktis nær kollaps. Les også om solbransjen mot nytt rekordår, at EU kvesser fornybarmålet, om økte utslipp i 2017 og at oljeselskapene ikke frykter plastforbudene.

Kinas subsidiekutt gjør at prisfallet på solenergi fortsetter. Da kan det bli billigere å bygge nytt andre steder i verden. Dette bildet er fra Statkrafts anlegg Lange Runde ved Emmen i Nederland. (Foto: Ole Martin Wold, Statkraft)

Hver uke finner redaksjonen fem nyhetssaker i internasjonale medier og som presenteres tidlig fredag morgen. Her er mine utvalgte:

SOLMARKEDET KAN ØKE 11 PROSENT: 105 nye gigawatt sol på markedet. Det er IHS Markits forventning til solenergimarkedet for 2018, skriver cleantechnica.com. Dette til tross for at Kina rett før jul overrasket med å varsle brems for installering av ny sol ved å begrense tilgangen til den gunstige feed-in-tariff på ny solenergi. Og i april i år kom nye meldinger om kutt i solsubsidier i Kina, unntaket var prosjekter som skal gi strøm til fattige områder på landet. Bloomberg New Energy Finance spår ifølge Cleantechnica at Kinas solbrems kan føre til prisfall på hele 35 prosent på solmoduler verden over i 2018. Dermed blir et direkte resultat av Kinas subsidiekutt at sol blir mer konkurransedyktig og at investeringer i sol øker andre steder i verden. IHS Markit viser til at Solar Power Europe har beregnet at 2018 blir nok et sterkt år for solenergien og altså med 105 gigawatt sol – det vil si 11 prosent høyere enn samlet global ny solkapasitet i 2017. Dermed kan 2018 bli det året der verden installerer mer enn 100 gigawatt sol på ett år.

Kina har hatt et enormt tempo i utbyggingen av solenergi de siste årene. Ifølge en ny artikkel på vår faktaside Klimavakten ble det i 2017 installert hele 53 gigawatt solenergi i landet som nå har nådd godt og vel 1,4 milliarder innbyggere. Kineserne har også fått på plass nesten ti gigawatt i løpet av første kvartal i år.

En liten «på tampen» solsak fra reneweconomy – denne uken signerte Warren Buffett-eide Nevada Power en solenergi-kontrakt i USA – ned mot 2 dollarcent per kWh. Da kan vi vel trygt si at det svinger, selv om det hører med til historien at det ligger inne en subsidie her.

EU ØKER FORNYBARMÅLET TIL 32 PROSENT: EU øker klimaambisjonene og setter seg mål om minst 32 prosent andel fornybar energi innen 2030. Det skriver blant andre Reuters. Målet er noe lavere enn det flere av EU-landenes regjeringer og EU-parlamentet ønsket, men høyere enn det opprinnelige forhandlingsutkastet. EU vil også at bruk av palmeolje skal fases ut og at enkelte barrierer for små produsenter av fornybar energi skal fjernes. De nye målene skal bidra til at EU innen 2030 når sitt overordnede mål om å redusere klimagassutslipp med minst 40 prosent målt ut fra unionens 1990-nivå. Det er EU-parlamentet som skal fatte det endelige vedtaket om skjerpede målsettinger. Fra Norges ståsted kan vi se for oss at jo høyere kravet om fornybarandelen i EU blir – jo mer spøker det for dem som planlegger å selge fossil gass til Europa inn i de neste tiårene.

ØKTE UTSLIPP I 2017: CO2-utslippene økte med 1,6 prosent i 2017 og setter verden langt tilbake i det kollektive strevet med å nå målene i Paris-avtalen. Dette er det dystre budskapet i BPs statistiske gjennomgang av verdens energiforbruk i 2017 – Statistical Review of World Energy – lagt frem denne uken. Selv om fornybar kraftproduksjon økte med 17 prosent i fjor, førte sterk økonomisk vekst til høyere forbruk av energi. Dessuten går effektiviseringen innen energisektoren på ingen måte raskt nok. Det er særlig utslippene i Kina som har økt. Til The Times sier BPs sjeføkonom Spencer Dale at analysene av verdens energimiks gir stor grunn til bekymring. Du kan lese mer også i The Guardian-artikkelen Rise in global carbon emissions a ‘big step backwards’, says BP.

ANTARKTIS SMELTER TRE GANGER RASKERE ENN FØR: Magasinet Natures omtale av en ny studie om tempoet i smeltingen av Antarktis gir dessverre stor grunn til uro. Tiningen i Antarktis øker raskere enn noen har kunnet forutse. Deler av Vest-Antarktis, hvor det meste av smeltingen har skjedd – er regelrett nær kollaps, ifølge studien. Det er et team av forskere ved NASA og European Space Agency som to ganger i året har i oppdrag å studere hva som skjer i verdens sårbare isområder i Antarktis og på Grønland, arbeidet høster stor anerkjennelse for sin faglige tyngde og 88 fagfolk deltar i arbeidet. Om lag tre milliarder tonn is har forvunnet i Antarktis siden 1992, det har ført til at havet har steget med rundt 7,6 millimeter. Du kan lese mer i nytimes.com.

PLASTFORBUD INGEN TRUSSEL MOT «OLJÅ»? De store oljeprodusentene har liten tro på at politikk som skal redusere bruken av plast får store  konsekvenser for næringen. Det skriver Financial Times denne uken. De fleste oljeselskapene søker nye inntektskilder for å kompensere for en mulig nedgang i etterspørsel til fossile brensler til transport og el-produksjon og mange har investert tungt innen petrokjemisk industri. Denne uken skrev nettstedet oilprice.com at oljegiganten Aramco vil øke sin raffineringskapasitet og kjemikalievirksomhet for å sikre et marked for egen olje. ExxonMobil og Shell er blant oljeselskapene som satser på petrokjemikalier som vekstområde for egne selskaper. Men flere av produktene som faller inn under betegnelsen petrokjemi er under press internasjonalt. EU planlegger å forby store mengder engangsplast, enkeltland og små og store byer vil gjøre det samme. Næringsmiddelindustrien vil flere steder i verden redusere forbruket av plast. Men i FT-artikkelen med tittel «Oil groups stand by bets on out-of-favour plastics» er det liten frykt for kommende restriksjoner på bruk av plast. Sjeføkonom John Abbott i Shell mener at etterspørselen etter petrokjemikaler bare vil falle med 3-4 prosent dersom all etterspørsel etter engangsplast forsvinner. Han sier dessuten at energiomstillingen driver frem ny etterspørsel etter petrokjemiske produkter fordi det er behov for å redusere energiintensiteten til biler, hjem og hvitevarer. Da trengs lettere produkter og disse kan lages av petrokjemikalier – som plast.

Abonner på Fem på fredag

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima