Sektorene som vil filleristes av elbil-veksten

Fra utstyrsleverandører til finansdepartementer: Disse må forberede seg på store endringer etter elbilens gjennombrudd. Andre saker: Paris-avtalen kan tre i kraft i år, batterier inn i kraftnettet, mer gode sol-nyheter, tilbakedatering av menneskeskapte klimaendringer.

2 kommentarer

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

SÅ MYE MER ENN EN BIL: Elektrifiseringen av personbilen vil skyte fart og skape store omveltninger i bilbransjen. Men det er bare én del av bildet, mener Michael Liebreich og Angus McCrone i Bloomberg New Energy Finance. De peker ut åtte sektorer/bransjer som har «en tsunami» i vente. Nr. 1 er utstyrs- og tjenesteleverandørene i bilbransjens forsyningskjede. Vinnere vil være batteriprodusenter, men også leverandører av programvare, sensorer, selvkjøringsteknologi, med flere. Det vil være tapere i hele det enorme økosystemet av leverandører knyttet til forbrenningsmotoren. Forfatterne kvier seg ikke for å komme med dristige spådommer, for eksempel om fremtiden for oljebransjen: «Never mind «lower for longer», oil prices could well be «lower forever»». Hele artikkelen er vel verdt å få med seg.

Bil og transport: Hvem blir vinner og taper når elbilene tar over?
Bil og transport: Hvem blir vinner og taper når elbilene tar over?Foto: Joel Kernasenko / Holding Graz cb

PARIS-AVTALEN I KRAFT FØR NYTTÅR? Før G20-toppmøtet i kinesiske Hangzhou i begynnelsen av september vil USA og Kina sammen offentliggjøre at de vil ratifisere klimaavtalen fra Paris, meldte South China Morning Post torsdag (Kina og USA er de to landene med de klart største klimagassutslippene). Hvis det viser seg å stemme, kan avtalen tre i kraft allerede før nyttår. Når minst 55 land som står for minst 55 prosent av totale utslipp har ratifisert, trer avtalen i kraft. Nå ligger det an til at 57 land som dekker ca 60 prosent av utslipp vil ha ratifisert innen nyttår, blant dem Norge.

Men det er høyst tvilsomt om EU vil rekke å ratifisere Paris-avtalen i år. Alle medlemslandene må først avslutte sine nasjonale prosesser før EU samlet leverer inn ratifikasjonen. Dette kan ta tid – for eksempel har Polen gjort det klart at landets forpliktelser i EUs klimapolitiske rammeverk mot 2030 må være avklart først. Brexit kompliserer prosessene ytterligere, ifølge et notat fra de tyske forskerne Severin Fischer og Oliver Geden.

En gruppe på 130 institusjonelle investorer, blant dem en rekke pensjonsfond, oppfordrer G20-landene til hurtig ratifisering av Paris-avtalen. Investorene forvalter til sammen 13 billioner dollar. De krever også dobling av globale investeringer i fornybar energi innen 2020, mer bruk av karbonprising, kutt av subsidier til fossil energi og mer informasjon om utslipp og klimarisiko.

BATTERIER I KRAFTNETTET: Storbritannias kraftnettoperatør National Grid er i dag ventet å offentliggjøre vinnerne i en anbudsrunde på inntil 200 MW lagringskapasitet. Vinnerne vil antakelig være leverandører av batteriparker, og dette er det største volumet av lagringskapasitet som når markedet i verden i år, ifølge Bloomberg. Batteriparkene må kunne levere ut strøm på ett sekunds varsel og levere 100 prosent av sin kapasitet i minst 15 minutter. Med stadig mer fornybar energi i strømmiksen, blir det økt behov for lagringstjenester (ta gjerne en titt på vår tidligere artikkel om en tysk leverandør av slike tjenester).

TILBAKEDATERER KLIMAENDRINGENE: Det er vanlig å datere begynnelsen på påvirkning av klimaet fra menneskelig aktivitet til andre halvdel av 1800-tallet. Men ifølge et nytt forskningsarbeid publisert i Nature denne uken kan start-tidspunktet flyttes frem til 1830-tallet. Instrumentmålinger er kun tilgjengelig fra og med det sene 1800-tallet, så forskerne har brukt data fra fossile koraller og små marine organismer for å fastsette temperaturendringer i havet tilbake til 1500-tallet. Forskerne mener de har klart å isolere den menneskeskapte komponenten fra de naturlige variasjonene, og at utslippene fra den tidlige industrialiseringen begynte å påvirke klimaet raskere enn før antatt. Det kan gi viktig ny kunnskap om klimafølsomhet, et sentralt tema innen klimaforskningen. Klimafølsomheten er med på å avgjøre hvor hurtig oppvarming vi kan vente oss i de kommende tiårene, slik klimaforsker Eystein Jansen forklarer i en artikkel om karbonbudsjettet og togradersmålet som vi har publisert denne uken.

SOLENERGI – STADIG BILLIGERE: Vinneranbudet i en auksjon for kraftutbygging i Chile sist uke lå på 29,1 dollar per MWh (239 kroner med dagens dollarkurs), en ny verdensrekord. Solparken på 120 MW skal bygges i Atacama-ørkenen, og anbudsvinneren er sikret tilslagsprisen i 20 år.

Også i USA er det fart i solenergisektoren – og stadig fallende kostnader. Vox.com har en gjennomgang av to nye rapporter om kostnadsbildet i henholdsvis store solparkanlegg og husholdningsmarkedet. I USA er en på sporet til å nå regjeringens mål om en 75 prosents kostnadsreduksjon i 2020 i forhold til 2010-nivået. Det er nå 29 GW installert solkraft-effekt i USA, et tall som forventes å stige til 100 GW i 2020.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Abonner på Fem på fredag

2 kommentarer

  1. Oddbjørg Langset

    Hvis du googler på Er det forurensende å lage solceller?, så kommer en svært forurensende sannhet fram, som bør komme mye mere fram i media! Løsninga er å redusere sitt energibehov – gå mye over til folkeintensivt arbeid på vår overbefolkede klode. Legge sin energi inn i globalt perspektiv, hinter Oddbjørg Langset.

    Svar

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima