Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Exxons klimasvik: Det anerkjente nettstedet «Inside Climate News» kan denne uken avsløre at toppledelsen i oljeselskapet Exxon allerede i 1977 ble advart om sammenhengen mellom bruk av olje og global oppvarming. Det var Exxons egen forsker James F. Black som i juli 1977 la fram forskningen som viste at karbondioksid fra fossile brensler kunne varme planeten opp så til de grader at det til slutt kunne true menneskeheten. Året etter fulgte forskeren opp med følgende beskjed: «Mennesket har et tidsvindu på fem til ti år før behovet for harde beslutninger om endringer i energistrategier kan bli kritisk.» Advarslene ble tatt på høyeste alvor internt i Exxon og forskningsprogrammet utvidet. Men dette meget gode stykket undersøkende journalistikk avslører nok en gang at når money settes opp mot moral i big oil, vinner pengemakten. Mot slutten av åttitallet valgte selskapet å nedskalere klimaforskningen og startet det høyst vellykkede arbeidet med å så internasjonal tvil om troverdigheten til klimaforskere og sammenhengen mellom fossil energibruk og global oppvarming. Det solide «byggverk av feilinformasjon står den dag i dag», heter det i artikkelen, som sterkt anbefales.

Kullsubsidier: Verstingene innen klima er forbruket av kull og fossil olje. Skal vi ha håp om å nå togradersmålet, må forbruket ned, særlig i Kina og USA. Men skatteregimer og støtteordninger rundt om i verden oppmuntrer stadig til utvinning og produksjon av fossil energi. Britiske Carbon Tracker Initiative har sammen med flere aktører utarbeidet en gjennomgang av produksjonstilskudd – eller subsidier – av den termiske kullindustrien flere steder i verden. Rapporten ble lagt frem denne uken, du finner den her.  Med utgangspunkt i rapporten skriver det anerkjente australske nettstedet reneweconomy.com at subsidiene koster landets skattebetalere cirka $ 5,2 per produsert tonn kull, eller totalt $ 1,8 milliarder i året. Australias statsminister gjennom flere år, Tony Abbott, ble overraskende kastet av sine egne partifeller denne uken, han har fremstått som en av verdens klimasinker uten ønske om å dreie landets energiproduksjon i klimavennlig retning. Han ble byttet ut med partifelle og tidligere toppsjef for Goldman Sachs i Australia, Malcolm Turnbull. Australias nye statsminister var tidligere en varm forkjemper for en høyst ambisiøs fornybarpolitikk, men i denne ukens utspørring om dette i det australske parlamentet gjorde han helomvending. Turnbull prøver «å latterliggjøre en idé han entusiastisk støttet fem år tidligere», ifølge The Guardian.

Statlige subsidier tapt i North Energy: Norges parallelle lillebror til de omtalte kullsubsidiene er den statlige leterefusjonsordningen for oljeselskaper. Dette skatteregimet innebærer at en rekke oljeselskaper mottar statlige subsidier – eller statsstøtte – for å finansiere sin letevirksomhet. Denne uken meldte petro.no at en av de norske subsidiemottagerne, North Energy, nå må legge ned sine kontorer i Tromsø og Stavanger og begrense virksomheten til sitt Oslo-kontor. Oljeselskapet, som ble stiftet av nordnorske investorer i 2007, begrunner nedskaleringen med «mangelen på kommersiell suksess kombinert med vedvarende vanskelige markedsforhold…» I januar i år skrev DN at North Energy i årenes løp har fått over 1,8 milliarder i leterefusjoner fra staten uten å gjøre drivverdige funn. Det samme selskapet har gjentatte ganger blitt kritisert for å holde seg med svært høye lønninger, til tross for at inntjeningen har vært lik null. I fjor skrev DN at toppsjef Erik Karlstrøm fikk en samlet godtgjørelse verdt cirka åtte millioner kroner i 2013.

UK gir fra seg fornybar ledertrøye: Mens noen land tviholder på fossile subsidier, kvitter den britiske regjeringen seg med støtteordninger til fornybarnæringen. The Guardian skriver denne uken at Storbritannia for første gang på 12 år faller ut av EYs topp ti-liste over foregangsland innen fornybar energi. Regjeringen har blant annet kuttet i subsidier til landbasert vindkraft og store solenergiprosjekter. Rapporten beskriver at David Camerons konservative regjeringen har dømt fornybar energi «til døden ved tusen kutt» og at investorenes tillit dermed har kollapset. Investorene mener at landet risikerer å miste sitt gode rykte som en trygg havn for fornybarinvesteringer, mens miljøvernere mener det nye regimet fører «den verste for miljøpolitikk på flere tiår».

Mer ENØK i EU: Langt lysere ser det ut i EU. Denne uken kom det nemlig frem at EU-kommisjonen vil forsøke å heve unionens mål om økt energieffektivitet i 2030. Etter ganske drøye forhandlinger EU-landene imellom, ble det i oktober i fjor bestemt at EU skal øke sin energieffektivitet med 27 prosent innen 2030. Nå sier EUs kommissær for klima og energi, Arias Cañete, at det bør være mulig å øke ambisjonene til 30 prosent. Lykkes EU, vil behovet for gass i EUs energimiks synke fra 25 til 21 prosent innen 2030, ifølge Cañete. Det igjen kan påvirke Norge som gasseksportør, denne uken kom det frem at Norge nå for første gang tjener mer på olje enn gass.