Offshore vind er blitt mye billigere - Energi og Klima

Offshore vind er blitt mye billigere

Kostnadene for batterier og offshore vind har falt kraftig det siste året. Les også: Det grønne skiftet går ikke raskt nok, og danskenes CO2-avtrykk fra søde sager og drikkevarer er like høyt som CO2-avtrykket fra rødt kjøtt.

Kostnadene for offshore vind har falt 24 prosent det siste åretEuropean Wind Energy Association/Flickrcbnd

Hver fredag presenterer redaksjonen fem nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:

Størst kostnadsfall for offshore vind og batterier

Fra første halvår 2018 til første del av 2019 har kostnadene for offshore vind falt med 24 prosent, mens kostnadene for litium-ion batterier falt med 35 prosent, viser en ny analyse fra Bloomberg NEF. Til sammenligning falt kostnadene for landbasert vind 10 prosent, mens sol falt 18 prosent.
Analysen er basert på sammenlikning i utvikling av gjennomsnittlig livstidskostnader opp mot forventet produksjon (LCOE) for nye prosjekter i 46 land og prisinformasjon fra leverandører. Fremdeles er det en betydelig kostnadsforskjell mellom teknologiene, hvor batteri er dyrest (187 dollar/MWh) og landbasert vind er rimeligst (50 dollar/MWh). Offshore vind tippet under 100 dollar/MWh, mens kostnaden for sol er på 57 dollar/MWh. Dette er gjennomsnittstall. For de rimeligste prosjektene er kostnadene vesentlig lavere.

Giles Parkinson i Renew Economy skriver i denne kommentaren om hvordan lavere kostnader for batterier sammen med sol og vind gjør fornybar energi stadig mer konkurransedyktig mot fossil kraftproduksjon.

Det grønne skiftet er ikke i nærheten av å gå raskt nok

Samme uke som IEA-tall viser at både kull, olje, gass, og CO2-utslipp økte i 2018, la World Economic Forum frem rapporten Fostering Effective Energy Transition som viser at overgangen til lavutslippssamfunnet har så godt som stagnert de siste fem årene. Til tross for enighet om klimamålet, en økende bekymring for konsekvensene av å ikke nå målet, og fallende kostnader for fornybar energi, så er ikke energisystemene blitt særlig mer bærekraftige. Altfor mange land er fortsatt avhengig av kullkraft og veksten i fornybar energi er ikke stor nok til å møte energietterspørselen.

«Vi trenger en fremtid hvor energi er rimelig, bærekraftig og tilgjengelig for alle. Det kreves tiltak raskt for å akselerere overgangen,» uttalte Roberto Bocca, medlem av Executive Committee, World Economic Forum i en pressemelding.

74 prosent av amerikansk kullkraft er lønnsomt å erstatte med vind og sol

Til tross for president Trumps lovnader om vekst i kullindustrien, fortsetter markedskreftene å jobbe mot ham. Kostnadene ved å holde liv i eksisterende kullkraftverk øker, mens kostnadene for ny vind og solkraft faller. En rapport fra tenketanken Energy Innovation viser at 74 prosent av eksisterende kullkraft kan erstattes av lokal fornybar energi – og det vil være lønnsomt. Innen 2025 vil andelen kull som er lønnsom å erstatte med vind og sol øke til 86 prosent.
– Nesten tre-fjerdedeler av USAs kullkraftverk er allerede «zombie coal», uttalte Mike O’Boyle ved tenketanken til CNN Business.
Les også denne kommentaren i The Guardian om kollaps i bygging av nye kullkraftverk.

100 prosent fornybar strøm fra Shell

I fjor kjøpte Shell First Utility, en mellomstor energileverandør i det britiske sluttkundemarkedet. Denne uken skiftet selskapet navn til Shell Energy og tilbyr nå 100 prosent fornybar energi til 710 000 kunder i Storbritannia. Shells plan er å investere to milliarder dollar i året for å vokse til å bli største elektrisitetsselskap en gang på 2030-tallet. I dag er Shells virksomhet fordelt på 65 prosent olje, 25 prosent gass og 10 prosent kjemikalier og andre operasjoner. I løpet av 2030 er ambisjonen å være 30 prosent i både olje, gass og elektrisitet.

I en kommentar i Financial Times skriver Ed Crooks og Anjli Raval om hvordan skillet mellom petroleumsselskap og strømselskap viskes ut når teknologi og klimaendringer tvinger selskaper til å redefinere strategiene sine.

Like stort CO2-bidrag fra søde sager og alkohol som fra rødt kjøtt

En gjennomsnittlig danskes forbruk av søde sager, snacks og drikkevarer er så høyt at klimabelastningen er på nivå med klimabelastningen fra rødt kjøtt. I den vestlige verden stammer omtrent en fjerdedel av klimabelastningen fra en gjennomsnittlig person fra kosten. Ny analyse fra DTU Fødevareinstituttet viser at hos en gjennomsnittlig voksen danske kommer 57 prosent av denne klimabelastningen fra forbruket av animalske produkter, hvor omtrent halvparten er fra rødt kjøtt. 24 prosent kommer fra snop, snacks og diverse drikkevarer (melk er ikke medregnet) og 15 prosent kommer fra vegetabilske produkter (grønnsaker, frukt og korn- og brødprodukter). Når kostholdsrådene skal oppdateres, vil Fødevarestyrelsen gi inspirasjon og råd til hvordan danskene kan minske klimabelastning ved å endre kostholdet.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.