New York tar saken

Nok et klimasøksmål skal for retten i USA – og saksøkeren, New York, trekker seg samtidig ut av fossile investeringsposter. Les også om offshore-vind i medvind, gasskraft i motvind, et par foruroligende forskningsrapporter om havet og elbil-nyheter fra CES i Las Vegas.

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker. Her er mine utvalgte.

The Big Apple vs. Big Oil: Borgermester Bill de Blasio kunngjorde onsdag at New York trekker seg ut fra fossile investeringer, og samtidig går til sivilt søksmål mot fem store oljeselskaper: BP, Chevron, ConocoPhillips, ExxonMobil, og Shell. Bymyndighetene har i en årrekke vært under press fra flere klimaorganisasjoner, blant annet 350.org, som har jobbet for nedsalg av fossile investeringer i blant annet byens omfattende pensjonsfond. – I dag ble New York hovedstad i kampen mot globale klimaendringer, sa en av grunnleggerne av 350.org, Bill McKibben, samme kveld.

Kjernen i søksmålet er blant annet at siden selskapene står bak et vesentlig bidrag til den menneskeskapte økningen av CO2 i atmosfæren, har deres egne eksperter lenge erkjent sammenhengen mellom fossile brensler og global oppvarming. Dette har imidlertid selskapene forsøkt å fornekte utad, ifølge saksøker, skriver New York Times. Samtidig har de samme selskapene truffet forholdsregler for å beskytte egen infrastruktur mot klimaendringer. Derfor mener New York at oljeselskapene må dekke også deler av byens kostnader i forbindelse med klimatilpasning. Dette er en argumentasjon som ikke er helt ulik en rekke andre amerikanske byers søksmål mot oljeselskaper. Tidligere saker som har forfulgt liknende strategier har imidlertid ikke vunnet i retten, minner Washington Post om.

ExxonMobil reagerer spesielt negativt på søksmålet – de tilbakeviser relativt kontant argumentene til saksøker på sin egen blogg. Ifølge både Washington Post og Forbes er ExxonMobil også i ferd med å forberede egne søksmål mot byer i California som saksøkte dem i fjor – oljeselskapet hevder blant annet at fremtidige utgifter byene påberoper seg til klimatilpasning i søksmålet, ikke fremgår av prospekter for de samme byenes obligasjoner.

I Østen stiger sol og vind: Offshore vind-markedet ventes å vokse med 16 prosent årlig mot 2030. Det vil resultere i et marked som er seks ganger større dagens, ifølge prognoser fra Bloomberg New Energy Finance (BNEF). De går dermed ut fra at superåret 2017 ikke var noen bølgetopp, men starten på en langvarig trend for offshore vind, ifølge Offshore Wind Journal. Inside Climate News merker seg også at mens enkelte europeiske oljeselskaper – blant andre Statoil og Shell – ser potensialet i å diversifisere i vindkraft til havs, har amerikanske selskaper så langt sittet på gjerdet. Det kan imidlertid være i ferd med å endre seg, blant annet takket være at stadig flere amerikanske underleverandører satser på vind. Inside Climate News nevner for eksempel Zentech, som leverer blant annet oljerigger og boreskip, som nå skal bygge installasjonsfartøy for vindindustrien.

Mens britene leder på installert kapasitet i dag og ventes å vokse jevnt og trutt, er det Kina som ventes å være størst i 2022 og i all overskuelig fremtid deretter, ifølge BNEF. Kina leder for øvrig også i generelle internasjonale fornybarinvesteringer i 2017, ifølge en rapport fra tankesmien IEEFA som omtales av EcoWatch. Selv om Kina først og fremst har utmerket seg inntil nylig som en formidabel kullinvestor utenfor egne grenser, noe vi også skrev om sist måned, øker altså takten på fornybarinvesteringer utenlands. Faktisk i så stor grad at de ventes å øke dominansen sin ytterligere neste år, ifølge The Guardian. Det må de nok også, skal de nå målet om å ha investert 2,5 billioner yuan (drøyt tre billioner kroner) i fornybar energi i perioden 2016–2020.

Mindre lystige gassutsikter: Den britiske kullkollapsen er nok godt kjent for faste lesere av Energi og Klima. Foruten å hjelpe britene til et solid utslippskutt, bidro den også til oppsving for naturgass. Gassen er i dag den største energikilden i britisk el-miks, men det vil muligens ikke vare lenge. Ifølge fremskrivinger for klimautslipp og energietterspørsel gjort av det britiske energidepartementet, vil fornybare kilder passere gass i el-miksen allerede i 2020. Dermed vil behovet for nye gasskraftverk frem mot 2030 være bare halvparten av det som ble stipulert i fjor, og en fjerdedel av det man trodde i 2015, ifølge Carbon Brief. Et lite aber er at på grunn av metodikken bygger fremskrivingene på gamle beregninger som kan gi noen rare resultater. Blant annet er det for eksempel ikke tatt høyde for økt last i nettet på grunn av flere elbiler, til tross for at forbrenningsmotorbiler skal forbys fra 2040 av.

Samtidig er det verdt å nevne at britene nå også vil forby all kullkraft fra 2025 som slipper ut mer enn 450 g CO2/kWh. Det vil i praksis bety alle kullkraftverk som ikke er utstyrt med karbonfangstanlegg, ifølge The Guardian. Mer i dette notatet fra det britiske energidepartementet.

Dårlige nyheter om havet: Tre foruroligende artikler om verdenshavenes tilstand skapte nyheter sist uke: Først en fra tidsskriftet Science, sitert blant annet i National Geographic og The Guardian om deoksygenering. Store områder i verdenshavene inneholder mindre oksygen enn tidligere, først og fremst fordi vannet varmes opp. Lavoksygensoner i havene er ikke unaturlig i seg selv, men de har vokst de senere årene, og den økte utbredelsen vil til syvende og sist påvirke hva som lever i havet, hvor det lever, og hvilke vilkår det lever under. I sin ytterste konsekvens kan det bli dramatisk: Ifølge en artikkel i PLOS Biology kan økt oppvarming blant annet gi overvekst av cyanobakterier, også en kilde til deoksygenering, noe som potensielt kan ødelegge hele økosystemer. Det kan få alvorlige konsekvenser for oss alle.

En annen artikkel fra Science, omtalt blant annet i CarbonBrief og The Atlantic, handler om korallbleking. Dette skjer når vannet rundt et korallrev blir varmere, og levende koraller plutselig støter ut algene de lever i symbiose med og er helt avhengige av. Kjøles vannet raskt ned igjen, og algene vokser til, kan korallen overleve og revet etter hvert returnere til sin tidligere helsetilstand. Men det er en prosess som gjerne tar ti år. Nå kommer blekingsepisodene så hyppig at revene ikke rekker å heles i mellomtiden.

Elbil-nytt: For å avslutte på en litt mer optimistisk tone: CES, det årlige, store elektronikkshowet i Las Vegas, er etter hvert også blitt årets første og et av de største fesjåene for biler, og kanskje spesielt nye, utslippsfrie biler. CES var opprinnelig en messe først og fremst for hjemmeelektronikk som lommeradioer og videospillere, men elbilen er jo blitt den nye supergadgeten. I alle fall hvis vi regner kinesisk-produserte Byton som representativ. Bytons helelektriske konsept-SUV skal i alle fall være så tettpakket av elektronikk at du aldri vil trenge å strekke deg etter telefonen mens du kjører, skal vi tro Fortune og Wired. Det vil si, i den grad du faktisk kjører i det hele tatt: Autonome kjøretøy er i vinden, og de fleste elbil-konseptene går nettopp den veien. Sveitsiske Rinspeed viser for eksempel frem modulbaserte Snap, best beskrevet som et skateboard i minibuss-størrelse som kan påmonteres ulike moduler: Til passasjerer, varetransport eller til og med mobile butikker. Smart Vision EQ ForTwo er en mikrobil ment for bildeling, også for dem uten førerkort. Også sportsbilentusiaster får sitt på CES, med Fisker EMotion, også den klar for autonom kjøring. Blir dette for futuristisk og livsfjernt, kan du glede deg til Kias nye elektriske Niro, eller Hyundais nye hydrogen-SUV, konseptet som skal erstatte dagens Tucson i brenselcelle-utgave. Les mer om alle disse på HybridCars.