Milliardsatsing på batterier i EU

EU tar opp kampen mot asiatisk batteridominans, og vil finansiere fabrikker og forskning. Les også om grønne partier i fremgang, nye klimakrav i britisk finanssektor, ulønnsom kullkraft i Kina og hvordan klimaendringene kan gjøre øl dobbelt så dyrt.

Hver uke leter redaksjonen frem fem nyhetssaker fra internasjonale medier. Her er mine utvalgte:

BLAR OPP FOR BATTERI-BONANZA: EU-kommisjonen vil sette av «milliarder av euro» til batterifabrikker og batteriforskning, melder Financial Times. Dette er ledd i EUs strategi for å kapre en større andel av det globale batterimarkedet i fremtiden. Batteriproduksjonen i Europa er allerede på vei opp, også i våre trakter. For eksempel planlegger Corvus Energy en batterifabrikk i Bergen. Og i Sverige har Northvolt et kjempeanlegg underveis. Men etterspørselen stiger raskere enn kapasiteten. Og Europa er med bare 4 prosent av verdens kapasitet i dag langt bak Kina, som har 69 prosent, ifølge Bloomberg-data (via Financial Times). EU-kommisjonen anslår at det trengs minst 20 nye såkalte «gigafabrikker» bare for å dekke behovet i EU i fremtiden.

I tillegg til produksjonskapasiteten er tilgangen til råmaterialer en utfordring. Kommisjonen vil derfor utvinne mer litium fra kilder i EU-området. I tillegg vil de satse på gjenvinning og tekniske forbedringer. Den kanskje største utfordringen er imidlertid energien det koster å lage batterier. Ifølge Bloomberg er mange nye batterifabrikker planlagt i land med høye utslipp fra strømproduksjon. Som Polen og Tyskland. Noe som kan gi batteriene et dårlig karbonavtrykk. Ideelt sett bygges batterier derfor i land med høy andel fornybar energi. Som for eksempel i Norge.

GRØNNE PARTIER VOKSER: I delstatsvalget i Bayern i Tyskland gjorde De grønne et brakvalg denne uken, melder Deutsche Welle. Partiet nær doblet oppslutningen fra forrige valg og fikk 17,5 prosent. Noe som gjør dem til nest største parti i delstatsforsamlingen. Kristeligdemokratene i CSU, som har dominert Bayern i årtier, endte på 37,2 prosent. Ned drøye 10 prosentpoeng fra sist valg. – Et historisk tap, fastslår Deutsche Welles kommentator Rosalia Romaniec. Men det er ikke bare i Tyskland grønne partier gjør det skarpt om dagen: Også i kommunevalgene i Belgia sist søndag gjorde partiet Ecolo-Groen det godt, i Brussel er de nå nest største parti. Og i Luxembourg, som holdt valg samme dag, doblet partiet Déi Gréng stemmetalet sitt, og endte på 14,65 prosent.

NYE KLIMAKRAV I BRITISK FINANSSEKTOR: Bank of England kunngjorde nye retningslinjer for bank- og forsikringsbransjen mandag. De innebærer blant annet at finansinstitusjonene må lage konkrete, troverdige planer for å håndtere materiell risiko. De må også utpeke én leder på høyeste nivå som har hovedansvar for klimarisiko, melder Reuters. Kunngjøringen kommer fra Prudential Regulation Authority (PRA), et av flere britiske organ som regulerer bank- og forsikringsbransjen. Det skal være første gang i verden et offentlig tilsynsorgan krever slike tiltak for å håndtere klimarisiko, ifølge Financial Times. Likevel mener enkelte at PRA ikke går langt nok, melder The Guardian. Blant annet fordi de ikke krever at finansinstitusjonene rapporterer offentlig om klimarisikoen de eksponeres mot.

TAPER PÅ KULL: 40 prosent av Kinas kullkraftverk er ikke lønnsomme, hevder Carbon Tracker Initiative i en ny rapport. De har brukt dataassistert analyse av satellittbilder til å beregne aktiviteten i kullkraftverk. Nyttig når man skal studere kullindustrien i land der offisielle data er utilgjengelige, mangelfulle eller bare tvilsomme. Carbon Tracker hevder kinesiske energiselskaper kan spare 389 milliarder dollar – 3,2 billioner kroner – på å fase ut kull og satse på fornybart. Uheldigvis har ikke tankesmien fått dele funnene sine med de aktuelle energiselskapene, selv om de håper å få gjort et fremstøt neste år, melder CleanTechnica. Resultatet er kanskje ikke helt overraskende for de som har fulgt kullindustrien i Kina. Se for eksempel dette intervjuet i 2°C med Jan Ivar Korsbakken fra CICERO, om hvorfor Kina ser ut til fortsatt å bygge kullkapasitet de ikke trenger.

TRØBBEL I GJÆRE: En av ukens mest omtalte forskningsstudier tar for seg hvordan klimaendringene vil påvirke ølprisene. Se for eksempel The GuardianDeutsche Welle og flere andre. I studien, publisert i Nature Plants, kombinerer forskere økonomiske modeller med klimamodeller, og finner at ekstremvær vil påvirke byggavlingene negativt i fremtiden. Noe som i neste omgang vil føre til en dobling av ølprisen. Enkelte land med høyt ølforbruk rammes spesielt hardt: Polen, Estland og Tsjekkia kan i verste fall forvente en fem- til syvdobling av prisen. Bryggerigiganter som Anheuser-Busch og Carlsberg har allerede tatt skritt for å sikre maltforsyningen i fremtiden, men det vil neppe være nok, mener Wall Street Journal. 

Synes du dette høres i overkant trivielt ut? Burde ikke forrige ukes spesialrapport fra IPCC være mer enn nok til å vekke folk fra dvalen? Det er har du selvfølgelig helt rett i. Forskerne bak undersøkelsen mener likevel den kan ha betydning for klimakampen. De tror høyere ølpriser kan gjøre inntrykk på grupper som ligger an til å unngå mer alvorlige konsekvenser av klimaendringene, og dermed føler klimakrisen ikke angår dem. Forutsatt selvsagt at de oppfatter øl som en viktig del av egen livsstil. Noe som utelukker blant annet USAs president, påpeker James Gorman i New York Times. Fordi Donald Trump er avholdsmann.