(Litt) mer kull i Kina i 2017

Kinas kullforbruk økte for første gang på tre år i 2017. Men i USA falt både kull og gass.

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:

Kullfyrt vekst i Kina: Kinas kullforbruk økte med 0,4 prosent i 2017, skal vi tro statistikken som kom ut fra kinesiske myndigheter denne uken. Chinadialogue har en bred presentasjon av tallene, som også er omtalt i Financial Times. Tross veksten i fjor er kullforbruket godt under toppnivået i 2013, og kullets andel av Kinas totale energimiks er fallende. Blant årsakene til kullets forsiktige comeback i 2017, var politikk som hadde til hensikt å stimulere den økonomiske aktiviteten i forkant av den 19. partikongressen, ifølge Tim Buckley i IEEFA. Dessuten var vannkraftproduksjonen lavere enn normalt.

Samtidig virker tiltakene for å begrense forurensningen i retning av lavere kullkonsum. Det er ifølge ekspertene som siteres i Chinadialogue-artikkelen derfor liten grunn til å tro at kullet kommer tilbake til 2013-nivå. Veksten i sol og vindenergi var kraftig også i 2017, med henholdsvis 38 og 21,4 prosent. I tillegg økte bruken av gass med 14,8 prosent, først og fremst som et resultat av kampanjer for å bli kvitt kull til oppvarmingsformål.

Nå er Kinas energistatistikk kjent for å være notorisk upålitelig, og forskere og eksperter over hele verden vil ganske sikkert komme med sine tolkninger av disse tallene de kommende ukene.

Trumfer Trump: Kraftproduksjonen i USA ble vesentlig renere i 2017. Både kull og gass gikk ned, og utslippene fra strømproduksjonen falt med 4,2 prosent, ifølge tall fra Bloomberg New Energy Finance som er gjengitt hos Reneweconomy. Den amerikanske kraftsektorens utslippsintensitet har falt mye de senere årene, men inntil i fjor var det særlig overgang fra kull til gass som ga utslippskuttene. I 2017 falt imidlertid også bruken av gass – mens fornybar energi vokser. Det gjelder både vind og sol, men også vannkraft, som hadde et godt år. Utslippene fra kraftsektoren er nå 28 prosent lavere enn i 2005. Målet i Obamas Clean Power Plan som Donald Trump har lagt vekk var en reduksjon på 32 prosent til 2030, så dette burde være trygt innen rekkevidde. Utslippsreduksjonene gjør at USA nå er halvveis til sitt Paris-løfte om å redusere utslippene i økonomien som helhet med 26 prosent fra 2005 til 2025. For de som vil studere tallene i detalj, har også EIA, amerikanske energimyndigheter, nå lagt ut sin 2017-statistikk.

Italia velger: Det er ikke så ofte vi er innom den italienske energipolitikken på Energi og Klima, men søndagens valg gjør det naturlig å ta en liten visitt. Ifølge Platts er retningen på energipolitikken klar, kullet skal fases ut. Men en sentrum-høyre-regjering vil være mindre aggressiv på tempo enn en sentrum-venstre-regjering, mener analytikerne. Likeledes vil prioriteringen av ny fornybar energi variere langs samme akse. I fjor ble det bygd ut 200 MW vindenergi og 400 MW solenergi, og dette er ikke på langt nær det nødvendige tempoet for å klare takten som omforente 2030-mål indikerer. Italia har fortsatt en god del kull, omkring 40TWh skal stenges ned og erstattes. Om sluttdatoen blir 2025 eller 2030 er uklart. Når vi først er i Italia, kan vi ta med at Roma har bestemt seg for å forby dieselbiler i sentrum fra 2024. Forurensningen truer historiske bygninger og monumenter.

Hvordan teller vi energi? Energi og Klimas lesere støter ganske ofte borti saker der fremtidige energiscenarioer presenteres, enten det er IEAs World Energy Outlook, Statoils Energy Perspectives eller andre liknende dokumenter som omtales. Hvordan energi telles, hva slags «valuta» som brukes, er viktig når det gjøres slike fremskrivninger. Erik Sauar skrev i fjor høst om hvordan fornybar energi undervurderes i slike analyser fordi tellemåten som ofte brukes gir sol og vind en mindre rolle enn det som er reelt. Nå har DNV publisert en artikkel som viser hvordan ulike metoder gir ulike utslag i statistikken. I sin Energy Transition Outlook spår DNV at det totale primærenergiforbruket på kloden vil toppe før 2030. Da bruker DNV en metode som kalles «Physical Energy Content Method». Med en annen metode, som for eksempel brukes av BP, vil bildet frem mot 2050 fremstå veldig annerledes. Nøkkelen er hvordan sol, vann og vind, altså energikilder som produserer uten tilførsel av råvarer, telles i statistikken. «På bakken» endrer ikke ulike metoder for statistikkføring noen ting, men inntrykket som skapes i tabeller og grafiske fremstillinger kan ha stor betydning for hvordan vi oppfatter tallene som blir presentert.

On the move: Denne artikkelen i Rolling Stone Magazine – Welcome to the age of Climate Migration – er ukens langlesning, en informasjonsspekket historie om hvordan klimaendringer vil føre til migrasjon internt i USA. Mens hyppigere orkaner og havstigning truer kysten i sørøstlige stater som Florida, vil varmen gjøre livet ulevelig i ørkenstrøk som Phoenix, Arizona. Det endrede klimaet vil gjøre at store eiendomsverdier går tapt, mens mange mennesker vil velge – eller tvinges – til å flytte på seg. – Folk vil gjøre som de har gjort i tusener av år, flytte til bedre klima, sier Vival Shandas, professor ved Portland State University.