Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra klima- og energifeltet i uken som har gått. Her er mine utvalgte:

KULLGIGANT GIKK «KLIMAKONKURS»: Denne uken gikk USAs kullgigant Arch Coal overende i en konkurs som gir store ringvirkninger for infrastrukturprosjekter og annen virksomhet selskapet er involvert i. Et jernbaneprosjekt og en planlagt havneutbygging kan henge i en tynn tråd etter konkursen. Saken setter også søkelyset på et stort problem i denne industrien: Det er ikke satt av penger til gjenvinning og opprydning, selskapets to overflategruver har hele 457 millioner dollar i usikret opprydningsgjeld. Amerikanske analytikere mener konkursen er et bevis på det strukturelle skiftet som er i gang i den amerikanske kraftsektoren; mer bruk av naturgass og nye føderale forskrifter kommer som følge av stadig sterkere bekymring over klimaendringene. Vi kan komme til å se flere slike «klimakonkurser» i årene fremover, for denne uka kom det også nye meldinger om store kutt i verdens kullforbruk. «Nobody wants to buy coal anymore», lød tittelen til en sak om at Kinas kullimport sank med 30 prosent i 2015, mens tallet for India var 34 prosent. Slikt merkes for klimaverstingen kull.

REKORDÅR FOR FORNYBAR ENERGI: En skulle kanskje tro at priskollapsen for olje og kull ville ført til stagnasjon i utbygging av fornybar energi, men slik har det ikke gått. Denne uken la Bloomberg New Energy Finance frem sin årlige rapport for 2015, og den viser at det aldri noen gang har vært investert så mye penger i fornybar energi. Kina bygger mest, deretter kommer USA. Europa sakker akterut, både i Frankrike og Tyskland var investeringene vesentlig lavere i fjor enn året før. Redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, la ut denne saken om innholdet i Bloombergs rapport straks den ble offentlig.

JOBBONANZA I SOLINDUSTRIEN: Bonanza er et dekkende ord for å beskrive solenergiens posisjonering i det amerikanske energimarked i 2015. Da vokste solindustrien med 20 prosent i USA og skapte om lag 35 000 nye jobber – flere arbeidsplasser enn olje- og gassindustrien kreerte sammenlagt, skriver nettsiden Think Progress. Amerikanerne har for alvor oppdaget flere av solenergiens åpenbare fordeler: 1) stort prisfall på panelene og sol som gratis innsatsfaktor, 2) ingen skadelige utslipp og dermed ingen fremtidig CO₂-avgift, 3) ukomplisert installasjon som du kan få satt opp nær sagt på timen. Men også i USA prøver regulatoriske myndigheter å strø sand i solmaskineriet; i Nevada vil Nevada Public Utilities Commission – PUC – innføre en nye avgift for kunder med solceller på taket, for på den måten å gi en håndsrekning til Nevadas største aktører innen strømforsyning. Toppsjef i SolarCity, Lyndon Rive, sier at de nye jobbene som er skapt innen sol kan forsvinne fordi lederen i PUC ikke evner å se fremover, men bare bryr seg om å støtte de gamle nettmonopolene.

SOL INN I VALGKAMPEN: Faktisk er saken i Nevada blitt så betent og aktuell før presidentvalgkampen at samme nettsted har gjort seg følgende interessante analyse: Nevada Public Utilities Commission (PUC) forsøk på å strupe solenergiens markedsfremgang i Nevada kan komme til å avgjøre det amerikanske presidentvalget. Det er ikke hverdagskost at miljø- og klimasaker får stor betydning i en amerikansk valgkamp, men kanskje vil vi komme til å se mer av dette flere steder i verden etter hvert som desentralisert energiproduksjon for alvor utfordrer de etablerte aktørene med røtter tilbake til vannkraftens spede begynnelse. Selv om saken er litt kuriøs tar jeg den med fordi den får frem sprengstoffet i det å utfordre gamle monopoler som er blitt er vant til mega markedsmakt. (Et fenomen Operas Andreas Thorsheim for øvrig så glimrende beskrev i Sysla Grønn i fjor høst: «Den siste uken har NVEs strømbyråkrater gått inn for å kvele norsk distribuert fornybar kraft ved fødselen. Det vil de ikke lykkes med».)

LYNKJAPT TIL SLUTT: Klarer ikke å dy meg for å ta med en nær sagt vakker nyhet fra tu.no – om Audis el-suv E-tron quattro som nå kommer som hydrogenbil! Den digre 95 kWh-batteripakken er byttet ut med brenselcelle og hele tre hydrogentanker. Og på toppen av hele stasen: et lekkert solcelletak. Bilen heter Audi h-tron quattro og vises i disse dager fram på bilmessen i Detroit. Rekkevidden er på rundt 600 kilometer, det betyr at du for eksempel kan kjøre Oslo – Ålesund i ett strekk eller bortimot Tromsø – Bodø tur-retur – uten å fylle. Kanskje ikke verdens viktigste sak, men skal klodens samlede transportsektor bli utslippsfri innen 2050, er nyvinninger som dette av stor verdi. (Dessuten kan denne lekkerbisken gå fra null til hundre på sju sekunder, og for noen av oss er det en nyhet som ikke på noen måte er til å kimse av…)

PS: Min nyeste favoritt fra Energi og Klima – som også har blitt delt i det vide og brede den siste uka –  er Terje Osmundsens innertier av en analyse: «Berøringsangsten som truer fremtids-Norge». Anbefalt lesing og som diskusjonstema på kontoret, på skogsturen og rundt middagsbordet.