Klima under Trump

«Trump-ekstra!» i dag, men også nytt om energiomstillingen i Kina, Tyskland og Storbritannia.

Donald Trump skal innta presidentembetet i USA. Hvor mye av Obamas klimapolitikk vil han demontere? (Foto: Gage Skidmore)
Donald Trump skal innta presidentembetet i USA. Hvor mye av Obamas klimapolitikk vil han demontere? (Foto: Gage Skidmore)

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått – blant mine utvalgte i dag må det selvsagt bli mye USA og Donald Trump.

USA-valget: Det er allerede skrevet mange spaltemeter om Donald Trump og effektene for klima- og energipolitikken av at han er valgt til USAs president. Onsdag publiserte vi tre saker på Energi og Klima. Undertegnedes vurderinger, og blogger fra Ciceros Guri Bang og Stig Schjølset i Point Carbon.

Her har vi funnet frem noen flere saker, forhåpentlig til glede for interesserte lesere.

Vi begynner med et intervju med den kjente aktivisten Bill McKibben – ingen venn av Trump, akkurat.

Et av Trumps løfter, er at han skal bringe tilbake velstand i kulldistriktene. Om det blir noe mer kulldrift og kullkraft i USA selv om han skulle fjerne alle klimareguleringer, er høyst uklart ifølge for eksempel denne bloggen i WSJ. Denne saken fra Bloomberg viser til ulike scenarioer for kullsektoren i USA, blant annet på bakgrunn av Obamas Clean Power Plan. Konklusjonen er at kullet er på vei ut uansett.

Her er en omfattende tekst om ståa i amerikansk kullsektor. Alle tall og data om USAs energisektor presenteres fra Energy Information Administration (EIA). De spår litt vekst i kullforbruket neste år, fordi gassen blir litt dyrere.

Platts konstaterer at fossilenergi vil nyte godt av Trumps politikk, men at det foreløpig er lite detaljer kjent om hva han vil gjøre.

Det er også usikkert hvor mye av klimapolitikken han vil demontere – og hvor mye han kan gjøre på egen hånd. Dette drøftes i denne artikkelen i Science. Vil han tre ut av Paris-avtalen, hele FNs klimakonvensjon?

Denne analysen fra Recharge er god. Trump gjorde det veldig bra i USAs vindstater. Det kan tenkes å influere hans fornybarpolitikk.

Lesverdig er også denne bloggen fra Carl Pope, som tidligere var sjef i miljøorganisasjonen Sierra Club og nå er rådgiver for tidligere NY-ordfører Michael Bloomberg. Han mener bildet nå blir det samme som under George W Bush. Det blir i byene, delstatene og i styrerommene i næringslivet kampene vil stå. En veteran i amerikansk miljøjournalistikk er Andy Revkin i New York Times. Her er hans blogg.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Mange ser svart på bildet, som i denne saken i Inside Climate News. At Donald Trump har valgt en «klimaskeptiker», Myron Ebbel, til å stå for overhalingen av forurensningstilsynet, Environmental Protection Agency, ses som et dårlig tegn. Ebbel arbeider for Competitive Enterprise Institute, som ifølge National Geographic er finansiert av fossilindustrien, Koch-brødrene og Exxon.

Her spekulerer Greenpeace’ Energydesk i hvem det er som kan tenkes å få viktige energijobber i Trumps administrasjon.

Carbon Brief har snakket med en lang rekke klimaforskere om hva de synes om Trump.

Et blikk fra Europa: Den tyske energiprofessoren Claudia Kemfert mener Trump kort og godt driver gammeldags energipolitikk.

Så Tyskland: Den tyske økonomiministeren Sigmar Gabriel, som representerer det sosialdemokratiske partiet SPD, blokkerte denne uken en klimaplan som skulle sikre 55 prosent klimakutt til 2030. Det er bekymring for arbeidsplassene i brunkullsektoren som er Gabriels begrunnelse. Vil du lese mer om Tyskland, så har Energi og Klimas redaktør Olav Anders Øvrebø intervjuet energieksperten Craig Morris som nå har gitt ut en bok om Energiewende.

Over til London: Det er nå bestemt at 2025 blir siste frist for britiske kullkraftverk til å stenge ned om de ikke får i stand karbonfangst. Carbon Brief går gjennom sakens alle sider. Kullforbruket i Storbritannia har vi vært innom mange ganger i Fem på fredag. Kombinasjonen av høy karbonpris, billig gass og ny fornybar har skjøvet ut kullet. Mot 2030 vil fornybar, gass og kraftimport drive avkarboniseringen videre.

Nytt fra Brussel: Klimautslippene i EU økte litt i 2015 etter kraftig nedgang i 2014, ifølge tall fra European Environmental Agency. I deres rapport er det mye tall og fakta om klimapolitikk og klimautslipp i EU-land. Målet om 20 prosent kutt i 2020 er imidlertid ikke i fare.

Til slutt, Beijing: Kinesiske myndigheter la i begynnelsen av uken frem planer for energiforsyningen frem til 2020. Kullets andel av kraftproduksjonen skal da være på 55 prosent, noe som er lavere enn i tidligere planer. Det skal imidlertid fortsatt bygges nye kullkraftverk, men spørsmålet er hvor mye de vil bli brukt. Kina har hatt en voldsom fornybarutbygging de siste årene, men har hatt trøbbel med å knytte særlig vindenergien til nettet. I fjor ble det produsert 33,9 TwH vindkraft som ikke ble brukt. 2020-målene for vind og sol justeres noe ned i den nye planen – for sol fra 150 til 110 GW.

Abonner på Fem på fredag

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima