Fox News-vert raste mot pave Frans - Energi og Klima

Fox News-vert raste mot pave Frans

Ikkje overraskande har Pave Frans brukt USA-opphaldet til å tale klimaets sak. Det har irritert mange. Les også om kolforbruket som har nådd toppen, divestment-kampanjen som veks, Clintons nei til Keystone og Volkswagen.

1 kommentar
Pave Frans besøkte Obama i Det Hvite Hus onsdag 23. septemner 2015. Foto:James Jackson cba

Kvar fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Her er mine utvalde:

PAVENS KLIMABODSKAP SJOKKERTE FOX-VERT: Pave Frans, som er kjent for sitt kontroversielle klimaengasjement, har denne veka vore i USA. Han har møtt president Obama, talt til Kongressen og skal tale til FNs hovedforsamling. Også denne gongen er det klima som skaper dei største overskriftene. «Klimaendringar er eit problem som ikkje lenger kan overlatast til komande generasjonar», sa han framfor tusenvis av tilhøyrarar utanfor Det hvite hus. Og vidare: «Herr President, eg syns det er oppmuntrande at du foreslår eit inititiv for å redusere luftforureining». Les heile talen.

Ein av dei som reagerte aller sterkast på pavens tale var Fox-vert Stuart Varney. Han anklaga paven for å drive politikk. «I believe the pope just walked right into the politics of climate change with a full-throated statement». Du kan sjå innslaget med Varneys reaksjon i ruta nedanor (tips: dei mest siterte utfalla finn du frå cirka 08:05 ut i sendinga):

HILLARY CLINTON SEIER NEI TIL KEYSTONE: Same dag som Paven ankom USA, annonserte Hillary Clinton at ho seier nei til bygging av den kontroversielle Keystone XL-røyrledninga som skal frakte olje frå tjæresandregionen Alberta i Canada til Texas i USA. Clinton har lenge blitt kritisert for ikkje å ville uttale seg om Keystone. Ein oversikt over reaksjonar frå tilhengarar og motstandarar finn du i denne kommentaren frå Politico.

2600 MILLIARDER USD UT AV FOSSIL ENERGI: KLP, Rockefeller Brothers Fund og Det svenske pensjonsfondet AP2 har alle til felles at dei nyleg har trekt store investeringar ut av fossil energi. Men dei er langt frå åleine. Denne veka presenterte The Divest Invest Initiative ein statusrapport (pdf) som viser at meir enn 2000 einskildpersonar og 4000 institusjonar har gjort det same. Uttrekkas verdi er på  har ein verdi på 2600 milliardar amerikanske dollar.

HAR VI NÅDD «PEAK COAL»? Trass i ein generell stor usikkerheit knytt til kinesisk statistikk er det nokså klart at kullveksten i Kina har, eller er i ferd med, å flate ut. Denne grafen til EIA illustrerer dette godt. Men ikkje nok med det: Nyleg kom Goldman Sachs med ein analyse som investorar verda over bør merke seg. Forventa vekst i indisk kolforbruk vil ikkje vere nok til å kompensere for kolfallet i Kina. Resultat: Det globale konsumet i 2019 vil vere lågare enn i dag. Kina og India står for 66 prosent av verdas kolforbruk. Kina vil nå og lansere sitt kvotesystem for utslepp fra 2017, varsla Xi Jinping under sitt besøk i USA.

KAN VOLKSWAGEN-SKANDALEN FØRE TIL NOKO BRA? Vi har lagt bak oss ei veke med store bilnyheiter, med Wall Street Journals avsløring om at Apple vil lansere sin eigen bil i 2019 som den mest gledelige. Men det er Volkswagen som har skapt dei største overskriftene. Konsernet har innrømma å ha oppgitt feil utsleppsverdiar på 11 milllionar dieselbilar. Konsernsjef Martin Winterkorn har gått av, aksjekursen har stupt og no ventar søksmåla. Kanskje er fleire selskap i trøbbel. Det er for tidleg å spå omfanget og utfallet av krisa, men kanskje er det slik The Economist skriv i denne kommentaren – at det var dette som skulle til for å få fart på utrullinga av reell miljøteknologi i transportsektoren.

Bli abonnent!

Én kommentar

  1. Carbomontanus

    Til alle

    Jeg har i senere år hatt dieselmotor i båten og vært nødt til å se litt på det. Diesel var helt nytt for meg, men en ting er sikkert, det skal ikke være sorte ormer efter en dieselbil, uklar exos skal man se på som maskinalarm, men hva skyldes det og hva kan vi gjøre med det?

    Det er «Red/ Ox» og skyldes to ting. det ene er at det ikke forstøver riktig og det andre at den får ikke luft nok. Den får ikke mer luft enn hva den puster inn med turtallet, og så fueler man for mye med trottelen i forhold til det, for å få mere «kraft» eller «hester» ut av motoren. Den belastes feil. Tau i propellen for eksempel som setter ned turtallet, eller tungt lessa i oppoverbakke i krabbefeltet, eller man trottler for mye idet man akselererer og motoren ikke går fort nok enda. Man gearer feil. Den er noe adstadig og «sein». Resten har så å gjøre med dårlig motorstell, slitte stempelfjærer og ventiler og sånt og er maskinistens feil.

    Så er det turbo for å gi den mere luft, men hva hjelper det når man benytter fordelen med det ikke til økonomifart men til å råkjøre?

    Dette må være klart først, og så må man planlegge kjøringen, hvor det også er svært mye som kan gjøres, det er energi- økonomiseringen. Da ser vi også at dieselmotoren kan gå meget fint, både på traktorer og busser. Jeg har til og med vært med på Dieseltruck innendørs da elektrotrucken var kaputt, det gikk helt fint bare med alle låvedører oppe, og så hadde den vel da partikkelfilter, slik som bussene har i byen. Brenner den først rent så er det en bagatell å få renset den også for NOx.

    En svært viktig løsning er da å få gjort noe med massebilismen så man heller velger å ta bussen / gjøre noe med bussen så man utkonkurerer massebilismen.

    Til sjøs har vi regelen om Hull- speed. Hvor roten av båtens lengde i fot ganger ca 1.4 er farten i knop, som blir økonomisk fart og forretningsfart. Man skal ikke true på utover dette, for det drar radikalt på med fuelforbruk uten å gi så mye større fart. Drive carefully ganske enkelt.

    Til sjøs og på de store båtene har man visst det i alle år, smørfin dieselmotor jevnt og trutt og i riktig fart er det profitable og viser at man har med en seriøs reder å gjøre som også kan unne seg finere fuel, hvor det også er mye som kan gjøres uten at det da vil koste så mye mer. Man kan kjøre på metan eller dimetyl- eter.

    Dette er da noe man alltid har visst, men jeg har måttet lære det nylig for å kunne ha sikker og behagelig fart til sjøs, og det er ganske klart at det er mange som fueler og trottler på altfor fort eller har feil propellutstyr for eksempel som ikke belaster motoren optimalt. Hvalen er et stille dyr og seilbåten går meget penere i sjøen, heller i takt med bøljene.

Kommentarfeltet er stengt.