Forvaltere som gir blaffen i klima risikerer søksmål

Det kan bli dyrt for fonds- og pensjonsforvaltere å ignorere klimarisiko. Ellers om Obamas klimasmell, ny el-ferge, københavnernes strev med å finne CO₂-frie fond – og Super Bowl på solceller.

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra klima- og energifeltet i uken som har gått. Her er mine utvalgte:

SAKSØKES FOR KLIMAFARLIG PENGEFORVALTNING? Antydningene om at det kan komme søksmål mot beslutningstagere som gir blaffen i klimarisikoen mot bedre vitende, er blitt flere og mer velbegrunnede. The Guardian skriver at pensjons- og fondsforvaltere som ignorerer risikoen for klimaendringer, kan bli møtt med søksmål. Avisen refererer til økonomiske og juridiske eksperter som sier at global oppvarming utgjør en systemrisiko for verdensøkonomien som kan redusere verdien av investeringer betraktelig. Derfor må folk med forvaltningsansvar over store summer ha plikt til å handle for å redusere risikoen. Alternativt: bli stilt for retten. Howard Covington, tidligere administrerende direktør i et kapitalforvaltningsselskap som hadde hånd om 20 milliarder britiske pund (om lag 260 mrd. norske kroner), er nå talsperson i miljørettsorganisasjonen Client Earth som utforsker mulighetene for å gå til søksmål. Covington resonnerer i prinsippet langs de samme linjene som britenes sentralbanksjef Mark Carney gjorde i september, da han understreket muligheten for å bli stilt økonomisk ansvarlig for klimaskader.

VRIENT Å FINNE FOSSILFRIE PENGEFOND: Politikerne i København gjør i praksis det Howard Covington i Client Earth oppfordrer til: tar ansvar for at de store pengene ikke er saltet ned i fossil energisektor som bidrar til klimaendringer. København skal bli verdens første CO₂-nøytrale hovedstad. Derfor vil den politiske ledelsen trekke seg helt ut av fond som investerer i fossil energi av alle slag, skriver Bloomberg. – Det ville være helt upassende å ikke selge slike eiendeler så raskt vi kan, sier Socialdemokraternes Frank Jensen, overborgermester i byen. Kommunen har 6,9 milliarder danske kroner som skal forvaltes, men ingen av byens banker – verken Nordea, Jyske, Danske eller Maj Invest – har grønne nok alternativer. Kommunen har derfor laget et eget in-house aksjefond. Her har markedet en åpenbar jobb å gjøre…

FØRSTE LAVUTSLIPPSFERGE PÅ ORDINÆRT ANBUD: – Dette vil gi store ringvirkninger i hele maritim sektor, sa teknologiansvarlig Marius Gjerset i ZERO da det ble kjent at Statens vegvesen har inngått kontrakt med Fjord1 om nytt ferjeløyve på E39 mellom Anda og Lote i Nordfjord. Kontrakten stiller krav om at strekningen skal drives av en helelektrisk- og en hybridferje med blanding av elektrisk og biodiesel som energikilde. I Norge har vi bare én helelektrisk ferge som går i ordinær rutetrafikk. På strekningen E39 Lavik–Oppedal frakter verdens første nullutslipps bil- og passasjerferge folk og biler nær lydløst, uten dieselduften og med null CO₂-utslipp. I diskusjonen om nye grønne arbeidsplasser trekkes maritim sektor ofte fram. Etter Enova-konferansen i januar skrev min kollega Lars-Henrik Paarup Michelsen en interessant kommentar her på Energi og Klima der han etterlyste tydeligere politisk lederskap for et grønnere maritimt næringsliv. Du kan lese den her.

OBAMAS KLIMASMELL: USA gikk på en alvorlig klimasmell denne uken da Høyesterett besluttet å sette hele Barack Obamas plan for CO₂-kutt på vent. Fem av ni høyesterettsdommere stemte for kravet fra 27 stater, finansgrupper og selskaper om å stoppe presidentens «Clean Power Plan», skrev Sysla Grønn dagen etter vedtaket. Det amerikanske nettstedet Politico skrev samtidig at vedtaket fikk umiddelbare konsekvenser, flere delstater satte sine planer om klimatiltak på vent. Scott Lemieux, som kommenterer amerikansk politikk for The Guardian, skriver blant annet dette i en analyse av Høyesteretts Obama-stopp: – The presidential election just got even more important – it will be a choice between a president in favor of climate action and one who would ignore it.

STØTTER DISTRIBUSJONEN AV SOLCELLER: Men langt fra alt er helsvart i USA. Denne uken ble det kjent at det amerikanske energidepartementet har etablert et støtteprogram for å få ned kostnadene ved utbygging og teknologiutvikling innen solenergi. Selve panelene faller i pris, men systemkostnadene har holdt seg relativt høye. Det er her departementet vil hjelpe til. Det bør være et eksempel til etterfølgelse for mange andre land som er i sin spede begynnelse når det gjelder produksjon av solenergi og samspillet med øvrig energiproduksjon og energisystemet.

PS: Apropos solenergi i USA, her er litt folkelig kuriosa: Helgens Super Bowl 50 tok sikkert knekken på nattesøvnen til en og annen norsk fan av amerikansk fotball. Natt til mandag norsk tid kunne Denver Broncos quarterback Peyton Manning løfte Lombardi-troféet i været etter å ha sørget for slå Carolina Panthers ned i fotballstøvlene i en kamp som endte 24–10. Men det mange muligens ikke fikk med seg, er at dette skjedde på den mest miljøvennlige fotballarenaen i hele USA; Levi stadion i Santa Clara i California. Der har NGR Energy installert 1150 solcellepaneler som samlet kan produsere 375 kilowatt strøm. Stadion inneholder blant annet tre solenergipanelte gangbroer, solcelletak og resirkulert vann som både er til å drikke og til å vanne plenen med. – Det er en bevegelse over hele landet – bli mer bærekraftig. Og stadioner må ta sin del, sa arrangementssjef Al Guido. I Norge er det vel foreløpig bare fotballklubben Odd – med daglig leder Einar Håndlykken (som var med på å starte miljøstiftelsen ZERO) i spissen – som planlegger å lage et av Norges største solcellekraftverk på taket av sin egen fotballarena.