Danske Dong Energy vurderer å droppe all olje og gass

Danske Dong vurderer å fullføre forvandlingen fra fossil til fornybar. Les også om at verden installerte mer ny fornybar enn fossil kraft i 2015, at Kina dropper nye kullkraftverk, om Brasil som øker utslippene i nedgangstider og at UK planlegger for gigavekst i flytrafikken.  

 

Dong Energy – snart uten olje og gass? Her fra Siri-plattformen i den danske delen av Nordsjøen (foto: Dong Energy)

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

DONG VURDERER Å DROPPE OLJE OG GASS: Danske Dong Energy vurderer å selge olje- og gassvirksomheten sin. Energiselskapet – som ble etablert for 40 år siden for å ta hånd om danskenes olje- og gassforekomster i Nordsjøen og som har den danske staten som majoritetsaksjonær – har bedt JP Morgan om å foreta en strategigjennomgang. Ifølge The Guardian kan denne føre til salg av hele olje- og gassvirksomheten. Går det slik, vil Dong fullføre sin forvandling fra fossilselskap til fornybarselskap. Dong er meget store innen vindkraft til havs, særlig i Danmark og Storbritannia der selskapet er desidert største offshore vindoperatør. I motsetning til Statoil har Dong strategisk brukt store deler av overskuddet fra sin fossile virksomhet som melkeku for å finansiere og bygge opp en inntektsbringende portefølje i det fornybare. I en artikkel på Energi og Klima, publisert tidligere denne måneden, skriver Ingvild Rønningen at «Norske Statoil og danske DONG Energy har valgt forskjellige strategier i møte med klimatrusselen. Norge favoriserer olje, mens Danmark prioriterer vind». Nyheten om at Dong vurderer å kvitte seg med det fossile og rendyre det fornybare bekrefter dette bildet. De to – 2- nye stillingene som Statoil lyste ut innen solenergi denne uken rokker nok ikke ved dette bildet.

FORNYBART TRUMFET FOSSILT I 2015: For første gang noensinne ble det gjennom 2015 investert mer i ny fornybar kraftproduksjon enn ny kraftproduksjon basert på fossil energi, skriver Bloomberg i sin omtale av Medium-Term Renewable Market Report fra International Energy Agency (IEA). Global grønn kraft økte med 153 gigawatt, som tilsvarer 55 prosent av all ny kapasitet som ble installert i fjor. Det er særlig Kina som de siste årene har tatt kvantesprang når det gjelder installering av ny, fornybar energi. 500 000 solpanel settes opp hver dag rundt om i verden nå, skriver The Telegraph i sin omtale av rapporten.

IEA har i årenes løp høstet vedvarende kritikk for så til de grader å underestimere utbredelsen av fornybar energi. I denne rapporten skrur energibyrået opp prognosen for fornybar energi og spår en vekst på 13 prosent for perioden 2015–2021, sammenliknet med de seks tidligere årene. Oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea mener det kan se ut som om IEA har blitt noe mer edruelig i sine anslag og kommenterer prognosene slik i DN denne uken: – Anslagene deres har vært minimale. Fornybar energi skulle omtrent ikke vokse i det hele tatt – og det har jo vist seg å være helt feil, sier hun.

KINA KUTTER KULL: Kinesiske myndigheter har besluttet å stoppe 30 påbegynte kullkraftverk, ifølge Greenpeace Energydesk. Gigantplaner for overføring av store mengder elektrisitet fra kullkraftverk vest i Kina til kysten i øst, skal også være lagt på is, skriver samme nettsted. Ytterligere planlagte kullkraftverk ser ut til å bli skrotet i nær fremtid. Ifølge Greenpeace skal endringene i Kinas kullplaner tilsvare om lag samme mengde strøm som Storbritannia og Spania til sammen produserer fra kull per i dag.

CO2-UTSLIPPENE I BRASIL ØKER TROSS NEDGANGSTIDER: Brasils klimagassutslipp økte med 3,5 prosent fra 2014 til 2015, skriver det anerkjente nettstedet Climate Home. Årsaken er først og fremst nedhugging av skog. Tallene kommer fra Climate Observatory, et nettverk av 40 sivilsamfunnsgrupper. Brasil er verdens syvende største økonomi og er inne i sin verste – og lengste – økonomiske nedgangstid siden 30-tallet. Climate Observatory poengterer at mange land for tiden kombinerer utslippskutt med egen økonomisk vekst mens det for Brasil er motsatt. Der øker utslippene i økonomiske nedgangstider. Norge har siden 2008 gitt om lag 1 milliard dollar – eller 8,6 milliarder norske kroner – til regnskogsatsingen i Brasil. I et intervju med VG tidligere i år sa klima- og miljøminister Vidar Helgesen at Norge med denne bistanden i klimasammenheng tilsvarer at vi har spart «65 år med norske utslipp».

HEATHROW MED GIGANTUTVIDELSE: Den britiske regjeringen har denne uken satt en form for strek for en 40 år langdryg politisk diskusjon om en eventuell ny rullebane på hovedflyplassen Heathrow utenfor London. Regjeringen har omsider besluttet at en tredje rullebane skal bygges, noe som kan bety en økning på flere hundre tusen flyreiser i året til og fra flyplassen i Vest-London. Den britiske miljøbevegelsen har i årevis protestert mot planene blant annet fordi en slik kapasitetsøkning kan bidra til å gjøre det enda mer vrient for britene å nå sine klimamål. Vedtaket har relevans til den norske debatten om en ny rullebane på Oslo Lufthavn. I en høringsuttalelse til Nasjonal Transportplan i sommer gikk Miljødirektoratet imot planene om en tredje rullebane på Gardermoen fordi det vil føre til økt trafikk og dermed økte utslipp.

Bli abonnent!

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima