Britene trenger langt mindre gass enn før antatt

Mer fornybar energi og mindre gass i Storbritannia, mindre biff i USA, mindre kull i Kina – og skrinlagte kullkraftverk i mange land. Men store klimaendringer skjer nå.

Nye analyser fra den britiske regjeringen viser at Storbritannia vil bruke vesentlig mindre gass frem mot 2030 enn tidligere antatt fordi fornybar energi blir billigere.GOV.UK cb

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er våre utvalgte.

Mindre gass: Den framtidige strømmiksen i Storbritannia vil inneholde en langt høyere andel fornybar energi, batterier og kabler enn tidligere prognoser har vist, skriver Carbon Brief. Det er innholdet i en ny beregning fra den britiske regjeringen. Det er Department for Business, Energy and Industrial Strategy (BEIS) som står bak analysene som slår fast at innholdet av gass i fremtidens energimiks vil være lavere enn myndighetene hittil har tatt høyde for. En viktig årsak til at gass dyttes ut er prisraset på fornybar energi. Prisene har sunket opptil 30 prosent siden samme departement ga ut tilsvarende rapport basert på 2015-tall.

At prisutviklingen på fornybart får såpass store konsekvenser for gassen bør være essensiell informasjon for norske politikere som ønsker å bruke titalls milliarder på å lete etter ny olje og gass i Barentshavet. Om leteselskapene finner gass vil de samme folkevalgte måtte ta stilling til spørsmål om storstilte og dyre gassutbygginger utenfor norskekysten. I hvilken grad kan de i så fall forutsette at Storbritannia – og også Tyskland – vil bruke like mye gass i 2035 som nå? Forrige uke slo olje- og energiminister Terje Søviknes fast at Norge må «kjøre på» i Barentshavet og inviterte til at 102 nye blokker kan åpnes for oljeleting i den 24. konsesjonsrunden – 93 av dem i Barentshavet, 9 i Norskehavet.

Raskere fart nødvendig: I anledning Berlin Energy Transition Dialogue 2017 – der om lag 100 av verdens land deltar – har tyske myndigheter bedt Det internasjonale energibyrået (IEA) og Det internasjonale byrået for fornybar energi (Irena) lage analyser som viser hvordan verden kan oppnå klimakutt i tråd med Paris-avtalens mål. Rapporten er tydelig på at omleggingen til lavutslippsteknologi må skje i betydelig høyere tempo – om verden skal unngå klimakatastrofe, skriver nettstedet reneweconomy. Kraftige klimakutt gjennom mer fornybar energi og bedre energieffektivitet er medisinen som kan gi tilstrekkelige utslippskutt. Blant fordelene ved siden av å unngå de mest dramatiske klimaendringene, er bedre helse på grunn av mindre lokal forurensning og flere nye jobber enn det som vil gå tapt på den fossile siden. Energi og Klima vil komme tilbake med grundigere dekning av rapporten når vi har hatt tid til å lese den.

Kullkraft droppes: Pilene peker nedover for nesten alt som har med kull og Kina å gjøre, viser rapporten Boom and Bust 2017 som ble gitt ut av den amerikanske miljøorganisasjonen Sierra Club, Greenpeace og også CoalSwarm denne uken. I 2016 ble det lagt planer for 48 prosent færre nye kullkraftverk enn tidligere år og antall påbegynte kraftverk sank med 62 prosent. Årsakene til at kull taper terreng er både økonomiske og politiske, skriver BBC med referanse til den ferske rapporten. De siste ti årene har Kina og India til sammen stått for om lag 85 prosent av etableringene av ny kullkraft, men det siste året har myndighetene i de to landene i større grad enn tidligere forventet funnet andre alternativer. Utgivelsen av rapporten sammenfalt med nyheten om at Beijing stenger sitt aller siste kullkraftverk, dessverre ikke for å gå fornybart, men hovedsakelig ved at gass skal gi strøm til byens drøyt 20 millioner innbyggere. Det skriver Teknisk Ukeblad denne uken.

Mot ukjent farvann: Den årlige rapporten om klodens klima fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) viser at det skjer store endringer i jordens klima. Ifølge David Carlson, som er direktør i WMOs program for klimaforskning, skjer det endringer som utfordrer forståelsen av klimasystemet. Temperaturrekorder, issmelting, havstigning; forandringene skjer fort. Denne saken i The Guardian forteller både om rapporten og inneholder kommentarer fra klimaforskere som gir sitt syn på den. Behovet for handling har aldri vært så stort, mener professor David Reay, ekspert ved Edinburgh-universitet. Mens data viser en økende betydning av menneskelig aktivitet på klimasystemet, så fortsetter Trump-administrasjonen og Republikanere i kongressen å begrave hodet i sanden, sier professor Robert Watson, ved East Anglia-universitetet i Storbritannia.

Mindre biff gir klimakutt: Vi må innom Amerika i dag også – men vi dropper Trump-administrasjonens herjinger denne uken. Isteden tar vi med en gla’sak. Amerikanerne – som spiser mer biff enn alle andre på kloden, bortsett fra i Uruguay og Argentina – har redusert sitt inntak av kjøtt og andre karbonintensive matvarer med 9 prosent i tiårsperioden fra 2005-2014. Dette har gitt en akkumulert reduksjon av klimagasser på 271 millioner tonn over den samme perioden, det aller meste fra biff, men også redusert forbruk av kylling, svin og appelsinjuice har bidratt. Formodentlig er det også en viss helsegevinst av kostholdsendringen. De som vil vite mer om klima- og energipolitikken i USA under Donald Trump kan se opptak fra Klimastiftelsens frokostmøte onsdag denne uken og lese Kjetil Lunds betraktninger på Energi og Klima.

Abonner på Fem på fredag

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima