Britene gir full gass for offshore vind - Energi og Klima

Britene gir full gass for offshore vind

Ny avtale innebærer at Storbritannia vil bygge ut store volum offshore vindkraft frem til 2030. Ellers om Michael Bloombergs «Beyond Carbon»-kampanje og om olivenbønder som rammes av klimaendringer.

Mer offshore vind. Storbritannia satser stort på å bygge ut vindkraft til havs. Dette bildet er fra Sheringham Shoal, som daværende Statoil og Statkraft i sin tid bygde ut i fellesskap. (Foto: Harald Pettersen, Statoil)

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte.

Massive volum offshore vind kommer i UK

Det vil skje en massiv utbygging av offshore vind i Storbritannia de nærmeste årene. En avtale mellom fornybarindustrien og regjeringen skal sikre at 30 prosent av britenes kraftforbruk i 2030 kommer fra offshore vindkraft. Dette betyr en voldsom vekst i årene fremover. Det skal bygges ca 2 GW i året, det innebærer store investeringer og betydelige markedsmuligheter også for norske selskaper som arbeider i sektoren. Siktemålet er at det skal bygges opp en industri som også skaper et betydelig antall arbeidsplasser. Her er BBCs sak om planene. Her er et innlegg fra Claire Perry, ministeren som har ansvaret for feltet. Britene vil også bidra til å spre offshore vind-teknologi internasjonalt, slik at land som Vietnam og Indonesia lettere kan bruke denne kraftkilden heller enn fossil energi.

Selve avtalen kan spesielt interesserte finne her, men denne bloggen fra Stephen Bull, som leder Equinors arbeid med offshore vind i UK, er en grundig gjennomgang. Selv om det skal bygges mye, mener Greenpeace og andre miljøorganisasjoner at planene burde vært mer ambisiøse.

For Norge og norske virksomheter er endringene i Storbritannia verdt å følge med på. I grove trekk ser bildet slik ut: Gassbehovet vil falle, men raskere i kraftsektoren enn i varmemarkedet. Investeringsmulighetene i offshore vind vil være økende. Samtidig får britene et større behov for å «mellomlagre» vindkraften sin, for eksempel i norske vannmagasiner.

Europas energiomstilling – det store bildet

Den Berlin-baserte tankesmien Agora Energiewende presenterte denne uken en rapport som viser hvordan EU kan nå klimamålene til 2030 og ytterligere forsere utslippsreduksjonene frem mot midten av århundret. Euractiv presenterer hovedpoengene og interesserte kan se opptak av presentasjonen av rapporten på Energi og Klima. Selve rapporten lastes ned her. Blant forslagene er å etablere en «skyggepris» på 80-100 euro pr tonn CO2 for å bruke i all slags planlegging og beslutninger i ny infrastruktur. Ellers pekes det blant annet på skjerpede utslippskrav for biler og tyngre kjøretøyer, avkarbonisering av drivstoff for fly og skip – og bruk av offentlige innkjøp for å fremme blant annet lavkarbon-sement.

Klimaendringer ødelegger økosystemer

Klimaendringene er et faktum og det kommer løpende rapporter fra hele verden om eksempler på at økosystemer er i ulage. Her er en sak fra The Guardian som forteller om hvordan Australias skoger forandres på grunn av tørke og varme. I Italia rammer det rare været produksjonen av olivenolje. Det er ikke økningen i gjennomsnittstemperaturen som knekker olivenoljeproduksjonen, men ekstremtørke eller frost om våren. Også i Portugal og Hellas er olivenoljeproduksjonen mye lavere enn normalt.

Bloomberg girer opp mot kull og olje

Milliardæren og filantropen Michael Bloomberg erklærte denne uken at han ikke vil stille som kandidat i Demokratenes primærvalg foran presidentvalget i USA. Men Bloomberg har ikke tenkt å slutte med klimapolitikk – tvert imot vil han forsterke innsatsen for å bringe USA «Beyond Carbon». Han har tidligere gitt store penger til «Beyond Coal»-kampanjen – som har bidratt til å stenge ned 285 av USAs 530 kullkraftverk. Før 2030 skal resten vekk, ifølge Bloomberg. Og samtidig trappes altså arbeidet opp med å få ned utslippene i andre sektorer, gjennom «Beyond Carbon»-kampanjen.

Karbonprising – kommer USA etter?

Å sette en pris på CO2-utslipp gjennom avgifter eller kvoter er en svært effektiv måte for å kutte klimagassutslipp. Amerikanerne har dessverre ikke klart å innføre et system som innebærer at forurenseren betaler, men diskusjonen ser tross Donald Trumps klimafornektelse ut til å skyte fart. Denne saken fra Inside Climate News drøfter ulike modeller for karbonprising, et forslag fra de gamle republikanske utenriksministrene James Baker og George Shultz, og den såkalte «Energy Innovation and Carbon Dividend Act». Begge innebærer at inntektene fra CO2-skatten skal betales ut igjen til innbyggerne, men forslaget fra Baker og Shultz har en passus om at en slik skatt bør sikre at oljeselskapene ikke saksøkes. Derfor har denne planen fått støtte blant annet fra Exxon. Det er ganske solide nivåer i begge forslagene. Baker/Shultz vil starte på $40 og øke til $65 pr tonn i 2030. Det andre forslaget vil starte på $15, men øke med ti dollar i året frem til den ender på $115 i 2030. Disse nivåene vil gjøre slutt på kull i kraftproduksjon, men kanskje ikke være tilstrekkelig for å avvende amerikanerne med bensinslukende biler.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.