Brexit og den dype usikkerheten

Britene forsøker å få opp humøret med et nytt ambisiøst klimamål, men brexit henger som en mørk sky over både øyriket og EU. Andre saker: Googles norske vindkjøp; Moody’s klimapolitiske bekjennelse; Tres Amigos.

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

AMBISIØST BRITISK KLIMAMÅL: Brexit er hovedsaken også denne uken. Utfallet av folkeavstemningen har skapt dyp usikkerhet om både Storbritannias og EUs energi- og klimapolitikk. Siemens har gjort det klart at de fryser videre investeringer i produksjon av vindanlegg, og flere andre aktører peker på mulige negative konsekvenser.

Torsdag forsøkte energiminister Amber Rudd å gjenopprette noe av tilliten: Hun kunngjorde at Storbritannia setter seg et nytt, ambisiøst klimamål. Innen 2030 skal klimagassutslippene være 57 prosent lavere enn i 1990. Dette er i tråd med anbefalingene fra regjeringens klimaråd Committee on Climate Change (CCC). Nyheten ble godt mottatt av kritikere som frykter at mer klimaskeptiske «Leave»-politikere skal svekke britisk klimapolitikk.

Samtidig betyr målsettingen at regjeringen må komme opp med en ny klimaplan. Dagens politikk vil bare sørge for halvparten av utslippskuttene, ifølge en rapport fra CCC som også ble presentert torsdag. Britene trenger å investere stort i energisektoren de nærmeste årene. Det gjelder både ny kraftkapasitet og energieffektivisering. Regjeringens dyre prestisjeprosjekt, det nye atomkraftverket Hinkley, hang i en tynn tråd allerede før folkeavstemningen.

Norske beslutningstakere kan notere seg kommentaren fra Tom Burke i tankesmien E3G. Han sier regjeringen må fokusere på «en ny kostnadseffektiv energistrategi som reduserer avhengigheten av importert gass». Energibruken i husholdningene må halveres, mener han.

Tid for panikk?
Tid for panikk?Foto: frankieleon cb

HVA NÅ FOR EU? Også for EUs klimapolitikk er brexit-stikkordet usikkerhet. Først: Det er ikke sikkert når britene setter i gang skilsmisseforhandlingene. Det er ikke engang helt sikkert om de kommer til å gjøre det. Et aktuelt EU-spørsmål er fordelingen av utslippskutt blant medlemslandene i perioden 2020-30. Her skal EU-kommisjonen presentere et forslag senere i juli. Så lenge britene ikke offisielt har trykket på exit-knappen, kjører man bare videre som om Storbritannia var medlem, bemerker en av kildene i en god oversiktssak i danske Information.

Dersom britene virkelig går ut, vil det påvirke EUs klimamål – som EU forpliktet seg til i Paris. Storbritannia har vært en klimapolitisk pådriver og gjort mer enn snittet av EU-land. Hvis EU skal stå ved 2030-målet uten britene, vil det enkelte land måtte bidra mer, skriver Climate Home. Det vil mildt sagt vekke oppsikt internasjonalt hvis EU skulle vanne ut sitt eget klimamål.

Et annet problemområde er reformen av kvotemarkedet (EU ETS). Vil britene fortsette å delta i markedet, og vil usikkerheten om dette gjøre det vanskeligere å få til en ambisiøs reform?

Den mest pessimistiske vurderingen jeg har sett til nå kommer fra den tyske energiøkonomen Claudia Kemfert. I internasjonale klimaforhandlinger var det ikke minst Storbritannia som gjorde EU sterkt, skriver hun (artikkel på tysk). Innen EU var britene en viktig alliert for landene som ønsker en ambisiøs politikk. For britene selv er brexit intet mindre enn et nasjonalt energipolitisk selvmord, mener hun. Britene er sterkt avhengig av å importere energi, og et svakere pund vil bare øke regningen. EU har påvirket Storbritannia til å investere mer i fornybar energi og effektivisering enn de ellers ville gjort, en impuls som forsvinner ved en brexit.

GOOGLE I VINDEN: Førstkommende mandag starter byggingen av Tellenes vindkraftverk i Rogaland. Med en effekt på 160 MW blir det Norges største vindpark til nå. Investeringsbeslutningen ble tatt etter at Google forpliktet seg til å kjøpe all kraftproduksjonen i 12 år. Kapitalforvalteren BlackRock overtar prosjektet fra de nåværende eierne Zephyr og Norsk Vind Energi.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

I et blogginnlegg beskriver Googles energisjef for Europa, Marc Oman, hvordan selskapet tenker om fornybar energi: «One of our key goals is to enable the addition of new renewable energy generation capacity to the grid, rather than drawing power from existing facilities. And thanks to Europe’s increasingly integrated energy market, we’re able to buy wind energy in Norway and Sweden, and consume it elsewhere in Europe.» Oman sier til E24 at det kan bli aktuelt med flere satsinger i Norge.

Torsdag ble et slags gjennombrudd for norsk vindkraft. Eidsiva tok et skritt videre mot å bygge ut et annet stort vindprosjekt, Raskiftet i Åmot/Trysil. Endelig avtale om utbygging kan bli inngått i sommer.

FROM BLACK TO GREEN? Paris-avtalen har i betydelig grad økt sannsynligheten for koordinert og effektiv politikk for å redusere klimagassutslipp, konkluderer kredittvurderingsbyrået Moody’s i en ny rapport. Reduksjonene i klimagassutslipp verdens land forpliktet seg til i Paris blir heretter grunnlaget for Moody’s hovedscenario når det vurderer risiko knyttet til overgangen fra et samfunn basert på fossil energi. Klimapolitikken kan bli en viktig «driver» for kredittrating i 13 bransjer, mener byrået. Kull, kull-infrastruktur og uregulerte kraftselskaper er allerede berørt. Med andre ord – Moody’s kan komme til å nedgradere bransjer og selskaper som ikke svarer tilfredsstillende på utfordringene fra klimapolitikk og avkarbonisering.

Financial Times tar opp nettopp karbonrisiko i artikkelen «Big Oil: From black to green» (krever innlogging). Her får du en oppdatert drøfting av dilemmaet for oljeselskapene: Skal de bli med på overgangen til grønn energi, eller er det mer lønnsomt å bli ved sin lest?

TRES AMIGOS: Det klønete forsøket på trippelhåndtrykk til tross, presidentene i USA og Mexico og statsministeren i Canada klarte onsdag å bli enige om en felles klimasatsing. Halvparten av det nordamerikanske kontinentets elektrisitet skal genereres fra «rene» kilder innen 2025 (atomkraft og karbonfangst og -lagring er inkludert i definisjonen). Kapasiteten for utveksling av kraft over grensene skal økes, og det skal legges til rette for mer krafthandel. De tre landene skal jobbe for å redusere metanutslipp fra gassindustrien. De skal også redusere utslipp fra skipsfart, luftfart og biler.

TESLA-BONUS: Det var mange viktige nyheter denne uken, så jeg tar med en bonus-sak til helgen eller ferien: En spennende analyse fra Bloomberg om hva Elon Musk egentlig vil med Teslas planlagte oppkjøp av SolarCity.

Fra redaksjonen: Energi og Klima vil publisere nye artikler gjennom sommeren, men Fem på fredag tar ferie. Vi er tilbake med neste nyhetsoversikt fredag 5. august.

Abonner på Fem på fredag

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima