Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

BIG PROBLEMS FOR «BIG OIL»: Mange av verdens store oljeselskaper sliter nå på så mange plan. Det er hovedessensen i en interessant analyse signert Liam Denning. Han skriver fast i Bloomberg Gadfly om energi, gruvedrift og råvarer. I en artikkel denne uken om «big oil»s mange og store problemer, starter han med å trekke frem eksemplet om gigantprosjektet Alaska LNG som nå ser ut til å nærmest å ha kollapset. Det virker mindre og mindre fristende å skulle investere i et prosjekt med en kostnadsramme på 45 milliarder US dollar og der inntektene er nokså i det blå. Nå vil Exxon Mobil selge sin andel i prosjektet til staten. Denning beskriver også hvordan de store oljeselskapene kutter i investeringsbudsjettene og avbryter og utsetter store, nye prosjekter. Utgiftene i de største oljeselskapene har eksplodert, men produksjonen har likevel falt med 1,6 millioner fat per dag siden 2002, skriver Denning. Spaltisten nevner også elektrifiseringen av bilparken som en trussel for oljebransjen. Den beskriver han i en fiffig videosnutt på samme nettsted denne uken og med overskriften «Big Oil Should Fear Tesla – Dead or Alive». Forskjellen: Investorer vil gjerne hente penger UT av oljeindustrien, når det gjelder Tesla vil de helst putte kapitalen sin INN i selskapet – og det så fort som mulig.

Også nettstedet oilandgas360.com omtaler denne uken utfordringen i petroleumsnæringen for øvrig i en artikkel om 90 konkurser innen olje- og gassektoren det siste året. Sakene kan være interessante å få med seg etter denne ukens opphaussing av norsk oljenærings framtidsutsikter, der statsminister Erna Solberg har vært den største eksponenten. 24. konsesjonsrunde og valgkampsaken om oljeleting i Lofoten og Vesterålen er de viktigste eksemplene.

KREVER AT FOSSILE SUBSIDIER FJERNES: Tre av verdens største forsikringsselskaper ber denne uken G20-lederne om å lage en tidsplan for utfasing av subsidier på fossilt drivstoff, skriver The Guardian. Sammenslutningen av verdens 20 største økonomier – der EU regnes som en av de 20 – har denne uken møte i Kina. Nå ber forsikringsgigantene Aviva, Aegon og Amlin G20-gruppen sørge for at subsidiene til fossilindustrien fjernes innen fire år. Lederartikkelen Fuel Subsidies Are the World’s Dumbest Policy i Bloomberg View denne uken slår fast at G20-landene helt siden 2009 har lovet å fase ut fossile subsidier, uten at noe skjer. Også Bloomberg krever umiddelbar handling.

I The Guardian-artikkelen påpeker Shelagh Whitley, stipendiat ved Overseas Development Institute (ODI), at finanssektoren har forstått hvor viktig det er å bevege seg bort fra fossilt brensel og at myndighetene snart må innse at de risikerer å være de eneste som ikke beveger seg. I artikkelen henvises det også til OECDs rapport om fossile subsidier fra i fjor. Noen vil kanskje huske at Stortingets utredningsseksjon omtalte rapporten i april i år og skrev følgende: «Ifølge OECD og IMF har Norge relativt betydelige subsidier av fossil energi. Dette er i all hovedsak lavere avgiftssatser på enkelte typer drivstoff og noen få overføringer på statsbudsjettet». I en NTB-artikkel i 2014 medga også statsminister Erna Solberg at oljeselskaper på den norske sokkelen nyter godt av subsidier. – Vi har subsidier i letefasen hvis ikke du finner olje. Det er ikke subsidiering av oljeproduksjon, men tomme hull under havbunnen, sa Solberg den gangen.

MERKEL GIR ETTER FOR KULLOBBYEN: Angela Merkels kamp mot brunkullet har vist seg å bli en kostbar og gjenstridig affære, kan vi lese i The New York Times. I artikkelen «The Challenge Of Cutting Coal Dependence» forklarer økonomiskribent Eduardo Porter at fagforeninger og lokale myndigheter i nærheten av kullkraftverkene så til de grader stritter imot Merkels avgjørende slag mot brunkullet. Kansleren har derfor sett seg nødt til å revurdere tidsplan og virkemidler. I stedet for å innføre en vedtatt og ganske drøy ekstraavgift på CO₂-verstingene, har den tyske regjeringen nå erstattet avgiften med en tidsavgrenset subsidie på 1,6 milliarder euro som skal brukes til å utsette selve nedleggelsen og legge virksomheten i åtte kullkraftverk delvis på is med sikte på permanent nedleggelse i 2023. Merkel har også avvist miljøvernministerens forslag om å utarbeide et veikart for total nedleggelse av hele kullindustrien. Artikkelen gir et godt innblikk i hvor krevende situasjonen er for lokalsamfunn med kullindustri som viktig arbeidsplass.

I 2017 er det valg i Tyskland og Merkel stiller seg trolig til disposisjon for en fjerde periode som kansler. Også der ligger det muligens en forklaring på hvorfor hun har valgt å bøye av i møte med særlig fagforeningene knyttet til kullindustrien.

MASSEUTBREDELSE AV ELBILER: Christopher Mims, som hver uke skriver en teknologispalte i The Wall Street Journal, forklarer denne uken hvorfor han mener transportsektoren blir elektrifisert raskere enn folk tror. Han mener det ligger i disruptive teknologiers natur at det ser ut som om ingenting endres – inntil det virker som om alt endres på en gang. Slik også med bilindustrien, mener han. Mye er på gang: I 2015 hadde bare en av 150 nye biler i USA batteri og kontakt. Men masseutbredelsen er rett rundt hjørnet, særlig skyldes dette at elektriske biler er «gadgets» eller «dingser» og teknologiskiftet skjer raskt når det gjelder nettopp «dingser», mener Mims. Om kort tid vil batterier få større kapasitet, i USA minsker prisforskjellen mellom en fossilbil og en elektrisk bil kontinuerlig og antall kommersielle ladestasjoner øker raskt. Mims omtaler adm. dir Pasquale Romano i Charge Inc. – verdens største produsent av ladestasjoner for elbil – som stadig snakker med de fleste store bilselskapene. – Vi har sett deres interne planer om å elektrifisere alt, sier Romano.

Hvis gjennomsnittsamerikaneren – som bare nødig spaserer eller sykler til jobb og butikk – for alvor får øynene opp for elbilens fordeler, kan store endringer skje raskt. I en grundig og detaljert analyse i Financial Times denne uken kan du sette deg inn i hva som skjer i bilindustrien og hvordan en elbilandel på 40 prosent i 2040 vil påvirke oljeetterspørselen.

SUKSESS MED TIDEVANNSKRAFT: Et kraftselskap på Shetland hevder å ha fått et gjennombrudd i arbeidet med å utvikle velfungerende offshore tidevannsstasjoner , ifølge The Guardian. Nova Innovasjon har utplassert verdens første fullt operative rad med tidevannsturbiner i området Bluemull Sound mellom øyene Unst og Hyle nord for Shetland, der Nordsjøen og Atlanterhavet møtes. Nå skal stasjonene for første gang ha klart å levere strøm til lokale boliger via det ordinære strømnettet. Forskere i land med langstrakte kyster har i lengre tid forsøkt å knekke koden for hvordan man kan dra nytte av de regelmessige, pålitelige og enorme kreftene som er i sving i vekslingen mellom lavvann og høyvann. Nå ser det ut til at skottene kan ha vunnet kappløpet om å kunne utnytte tidevannet til å produsere ren, fornybar elektrisitet.