I spalten Fem på fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima hver uke de viktigste sakene på klima- og energifeltet. Her har vi valgt ut de største og viktigste sakene og temaene fra året som gikk.

Donald J. Trump: Vi kommer ikke utenom. Trump er årets navn – og årets klimanavn. Paris-avtalen trådte i kraft 4. november 2016, med USA og Kina som de to viktigste pådriverne. Fire dager senere ble Trump valgt til president. Spørsmålet som presset seg på den 9. november om morgenen, var naturligvis: Hva nå?

Noe klart svar på hva president Trump vil (og kan) gjøre med Paris-avtalen og USAs egen klimapolitikk har verden ennå ikke fått, men uttalelser og utnevnelser peker i samme retning. USAs regjering under Trump kommer til å bremse internasjonal klimapolitikk og reversere mange av Barack Obamas nasjonale tiltak. Det spennende blir: Hvor sterke er motkreftene? I USA vil en rekke delstater med California i spissen ikke gi seg uten kamp. Flere stater har vedtatt egen, ambisiøs klimapolitikk som Trump bare til en viss grad kan påvirke. Kullet er på vikende front i USA. Både i USA og internasjonalt vil en fossil-vennlig politikk fra Trump måtte hamle opp med markedsrealiteter i form av stadig synkende kostnader for fornybar energi. Og Kina vil stå igjen som den dominerende klimapolitiske aktøren. Det blir viktig hvordan Trumps utenriksminister, Exxon-sjefen Rex Tillerson, kommer til å opptre. Vil han bli en modererende kraft, eller velge en aggressiv kurs i tråd med klimafornekternes ønske?

Arktisk hete: 2016 vil slå fjoråret og bli det varmeste året siden målingene tok til, ifølge prognoser fra flere forskningsmiljøer. Blant flere kandidater, er “hetebølgen” i arktiske strøk i høst kanskje den mest oppsiktsvekkende klimahistorien i år. 11. november lå temperaturen på Nordpolen 15 grader celsius over normalnivået. November som helhet var 13 grader over normalen. De siste dagene har temperaturen igjen vært ekstremt høye for årstiden. Arealet dekket av sjøis i Arktis er nå mye mindre enn det var på samme tid i 2012, året da bunnrekorden for isutbredelse ble satt (satellittmålingene begynte i 1979). En foreløpig vurdering fra en gruppe klimaforskere konkluderer med at det er “ekstremt usannsynlig” at en slik hendelse kunne forekomme uten menneskeskapt påvirkning av klimaet.

Climate Central har en god oversikt over ti viktige klimasaker fra 2016.

Dødelig luft: Den tyske bilbransjen fikk seg en ny støkk i oktober: Kina vurderer en ordning med stigende kvoter for elbiler som andel av bilsalget. Denne typen tiltak burde imidlertid ikke komme overraskende på bilprodusenter eller andre aktører som er medansvarlige for luftforurensning. Nå i desember har kineserne lidd seg gjennom en ny runde med grotesk høye nivåer av svevestøv i Beijing og andre byer. I Indias hovedstad Delhi nådde konsentrasjonen av det fineste svevestøvet (under PM2,5) firesifret nivå i oktober. Verdens verste luft har Mongolias hovedstad – 16. desember ble det målt en konsentrasjon av PM2,5 på vanvittige 1985 i Ulan Bator.

Økende kunnskap om helsefarene ved luftforurensning vil fremover forhåpentlig bli en viktig driver for politiske tiltak som også vil ha positiv klimaeffekt. En rekke vitenskapelige studier viser at luftforurensning er enda mer skadelig enn før antatt. Forurenset luft tar livet av flere mennesker enn malaria og HIV/aids til sammen, og har lenge blitt knyttet til hjertelidelser og slag. Antallet dødsfall som følge av forurensning vil øke betydelig i tiårene som kommer hvis ikke energisektoren gjør mer for å redusere utslipp, ifølge en rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA). I 2016 kom også studier som antydet en kobling mellom luftforurensning og Alzheimers sykdom.

Kullet som forsvant: Brenning av kull i kraftverk er en hovedkilde både til svevestøv og CO₂-utslipp. Når det gjelder kull, har britene åpenbart gjort noe riktig. Kullforbruket i kraftsektoren er på bare ett år ned 70-80 prosent. Britene planlegger å stenge kullkraften helt innen 2025. En hovedårsak til nedgangen er prisgulvet britene har innført i markedet for klimakvoter. Minsteprisen på 18 pund per tonn CO₂ kommer i tillegg til (den lave) prisen i EUs kvotemarked, en effektiv måte å gjøre kullkraft mindre konkurransedyktig på. Samtidig har andelen fornybar energi økt. I vår ble tre kullkraftverk stengt. I tredje kvartal 2016 sto kjernekraft og fornybar energi for over 50 prosent av strømproduksjonen i Storbritannia. Mye av kullet er imidlertid erstattet av biomasse, og dette er en strategi mange miljøvernere stiller store spørsmålstegn ved.

Grønn energi – billig, billigere, billigst?: I 2016 fortsatte prisfallet på fornybar energi. De nye rekordene kommer så ofte at det er vanskelig å holde følge. Prisrekorden på kraft fra solcellepaneler falt til under 30 dollar per MWh (i Chile). En ny havvindrekord ble satt da Vattenfall fikk tilslaget på en dansk havvindpark til 60 euro per MWh. Hvis man kan håndtere svingningene i produksjon fra sol og vind, vil nå fornybar energi også uten subsidier slå alle andre teknologier på pris i mesteparten av verden, konkluderer Michael Liebreich i Bloomberg New Energy Finance i sin årsoppsummering.

En mulig og svært ønskelig effekt av denne markedsutviklingen (se Trump…) er at vi får flere og flere nyheter av den typen som nådde oss fra India rett før jul: Den indiske regjeringen anslår at den vil overoppfylle løftene den ga i forbindelse med forhandlingene om Paris-avtalen. Et utkast til energiplan anslår at 57 prosent av Indias kraftkapasitet vil være fornybar innen 2027. Paris-løftet var 40 prosent innen 2030. Prognosen reflekterer en økning i private aktørers finansiering av fornybarprosjekter i India det siste året. Planen forutsetter også at ingen nye kullkraftverk vil være nødvendig før tidligst i 2027.