– Bare nullutslipp er godt nok

Glem lavutslipp, vi må ned på null for å nå klimamålene, sa SVs Heikki Holmås i sin avslutning av klimafrokosten på Deichmann i Oslo.

Heikki Holmås (SV) fikk støtte for forslag om garantier for fornybarinvesteringer i utviklingsland. (foto: Tellef Øgrim)

Flere politikere var invitert til å kommentere årets 2°C-rapport fra Norsk Klimastiftelse. Holmås, som er på vei inn i sitt siste halvår som stortingspolitiker, takket ja, og valgte å runde av frokosten med en overordnet realitetsorientering av det lydhøre publikumet.

– Jeg ble stolt da jeg så uttrykket «bare nullutslipp er godt nok» i forordet til rapporten, for det er jo liksom min one-liner. Jeg er veldig glad hvis den kan brukes av fler. Grunnen til det er at den inviterer til et paradigmeskifte, sa han, før han serverte de fremmøtte et lite ungdomsminne.

– I min ungdom trodde jeg det handlet om å kutte klimagassutslippene bit for bit ned til et lavutslippsnivå, som naturen ville håndtere. Nå har jeg skjønt at det ikke er sånn det fungerer.

Svart vann

Han satte fram et halvfullt vannglass og en kaffekopp for å illustrere sitt hovedpoeng.

– Klimapanelets rapport (FNs klimapanel, red.anm) sier at hvis vi skal nå målet om å komme ned mot 1,5 grader så må vi ha negative utslipp. Og la meg vise. Her har jeg et glass med vann som symboliserer CO2-nivået i atmosfæren i førindustriell tid. Kaffen i denne koppen er CO2-en.

Han begynner å helle kaffe i vannet for å vise økningen av CO2 i atmosfæren fra industrialiseringen og fremover.

– Der har vi nådd 1,5-gradersmålet, og der har vi nådd togradersmålet. Men vi ligger jo an til å helle oppi mye mer CO2 enn dette, og det forutsetter i realiteten at vi må trekke ut igjen den CO2-en som vi har puttet inn i atmosfæren.

Gambling

Dermed er Holmås ved hovedpoenget sitt.

– Det er jo langt å foretrekke å la være å slippe CO2 ut i atmosfæren, fremfor å stille oss i en posisjon der vi på en eller annen måte må suge den ut igjen med karbonfangst og -lagring.

Ad

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Holmås kaller det en «gambling med fremtiden» hvis vi slår oss til ro med at karbonfangst og -lagring (CCS) vil komme og redde oss.

Det innebærer igjen at vi ikke for eksempel kan satse på overgang fra gassferger til dieselferger, fordi kuttet blir alt for lite.

– At en bil som slipper ut bare ti prosent mindre enn den forrige bilen, det er faktisk ikke godt nok.

Glemte vi 2020?

Dessuten mener han at den norske klimadebatten er i ferd med å glemme 2020-målene til fordel for en utsettelse mot 2030.

– Det var noe jeg tok med meg fra klimakonferansen i Marrakech: Fokuset på de raske utslippskuttene og hvordan vi kan redusere utslipp frem til 2020. Her i Norge diskuterer vi ikke 2020-mål i det hele tatt. Her er det 2030-målene som gjelder.

Hans advarsel mot å satse alt på CCS-kortet bunner i at denne løsningen mangler en forretningsmodell.

– Hvem er det som skal leve av å drive på med negative utslipp? Alle forstår prinsippet om at forurenser skal betale. Da lønner det seg å redusere forurensningen. Hvis ingen forurenser lenger fordi vi har kommet ned i null, og vi likevel skal hente ut CO2 fra atmosfæren, hvem er det da som skal betale for det?

Systemskifte

Svaret hans er at i så fall må fellesskapet betale, noe han mener er helt urimelig.

– Det er jo ganske vilt å basere seg på et system der noen skal kunne tjene masse penger på å forurense i 10, 20, 30 år til, mens fellesskapet til slutt skal ta regningen.

2°C nr. 1, 2016. Forsiden.Energi og Klimas 2°C-sider kan du laste ned hele 2016-utgaven av 2°C-magasinet (og alle tidligere utgaver), og lese enkeltartikler om klimaendringer og energiomstilling.

Holmås’ konklusjon er at det er lurere å redusere fort ved å gjennomføre et systemskifte nå i stedet for å basere seg på karbonfangst og -lagring i stor stil senere.

Han advarte også mot en forenklet tro på en storstilt finansiering av en CCS-løsning over statsbudsjettet. Regjeringen har ikke skissert hvordan de tre norske CCS-prosjektene (Yara, Klemetsrud og Norcem) skal finansieres.

– Det å bare smelle en masse millioner på i et statsbudsjett og si at dette fikser vi, det er ikke bare enkelt å få til.

Kinesisk håp

Etter denne vekkeren følte Holmås for å avslutte med noen oppbyggelige kommentarer. De inneholdt både rimelig solkraft og veksten i etterspørselen etter elbiler, men hadde Kinas rolle på topp.

– Jeg var på ZERO-konferansen i forrige uke og hørte på kineseren som snakket der. Hun sa at Kina har peaket i oljeetterspørsel, at Kina er verdens største investor innen fornybart og verdens største investor i el-kjøretøyer. Det at verdens største utslippsnasjon også er verdens største investor i de fornybare teknologiene, og selv hevder at de har nådd toppen av oljeetterspørselen, er dårlig nytt for oljeinvestorer i Norge og godt nytt for alle oss som tenker at det er fornuftig å få til dette skiftet så raskt som mulig, sa Heikki Holmås, før han trakk i vinterjakke og himmelblå sykkelhjelm og bega seg ut i Akersgaten.

Se video av hele frokostmøtet

Bli abonnent!

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima