Færre fornybarjobber i EU

Arbeidsplasser innen fornybar energi i EU har falt de siste årene. Oppsving kan komme fra EUs 2030-mål, planene om en energiunion, og som følge av Paris-avtalen.

Montering av vindmølle i prosjektet EnBW Baltic 2 i Østersjøen mellom Tyskland og Danmark. (Foto: EnBW/Jens Meier)
Montering av vindmølle i prosjektet EnBW Baltic 2 i Østersjøen mellom Tyskland og Danmark. (Foto: EnBW/Jens Meier)

Om lag 1,11 millioner mennesker arbeidet direkte eller indirekte med fornybar energi i EU ved utgangen av 2014. Den årlige statistikken fra prosjektet EurObserv’ER som nylig ble offentliggjort viser et netto fall på 44000 arbeidsplasser fra året før. Mens det var vekst innen vind og biodrivstoff, mistet solcelle-sektoren (PV) 38650 arbeidsplasser. Dermed fortsatte den negative trenden for PV fra året før. Kutt i støtteordninger og usikkerhet om rammebetingelser er noen av årsakene.

I 2014 overtok vindkraft posisjonen som den største fornybar-arbeidsgiveren med 314350 jobber, foran biomasse (ved, pellets, plantematerialer m.m) til bruk i kraft- og varmeproduksjon med 306800 (se figur). Vindkraft-markedet økte i 12 av EU-landene i 2014. Den samlede omsetningen i fornybar-sektoren var på 143,6 milliarder euro, omtrent samme nivå som ett år tidligere.

Tyskland er med 347400 landet med klart flest arbeidsplasser, men tapte også flest jobber av alle i 2014. Frankrike kommer på neste plass med 169630 jobber, mens Storbritannia hadde 98250 sysselsatte.

Tidligere anslag om 2,3 til 2,7 millioner fornybarjobber innen 2020 virker nå utenfor rekkevidde, mener EurObserv’ER. Likevel er EUs fornybarindustri fortsatt godt posisjonert til å nyte godt av den hurtige omstillingen som er på vei i energisektoren over hele verden, konkluderer EurObserv’ERs årsrapport. Ringvirkninger av EUs 2030-mål, forsøkene på å etablere en energiunion og positive effekter av klimaavtalen i Paris er faktorer som kan få fart på jobbskapingen igjen.

Et definisjonsspørsmål

Tellingen av arbeidsplasser knyttet til fornybar energi og effektivisering vil alltid kreve vanskelige avgrensninger. For eksempel er EurObserv’ERs definisjon smalere enn den det statlige byrået Danmarks Statistik opererer med for arbeidsplasser innen “grønne varer og tjenester”.

EurObserv’ER fant 40900 arbeidsplasser i Danmark i 2014, mens Danmarks Statistik hadde 58000. Ifølge den danske definisjonen bidrar grønne varer og tjenester til at det enten spares ressurser som energi og vann, eller at miljøet beskyttes direkte ved f.eks. rensing eller reduksjon i utslipp.

En annen metodeavgrensning EurObserv’ER gjør er å holde arbeidsplasser knyttet til stor vannkraft utenfor statistikken.