USA-valget avgjørende for klima

Verden står overfor den viktigste klimaavgjørelsen på en generasjon – valget av en amerikansk president.

Hva slags klimapolitikk vil den neste presidenten føre?
Hva slags klimapolitikk vil den neste presidenten føre?Foto: DonkeyHotey cba

Hva har presidentvalget i USA egentlig å si for verdens klima? Det er relativt få uenigheter blant demokratene, og selv om det er temperatur i debatten, har dette av mange blitt omtalt som høylytt enighet. Både Bernie Sanders og Hillary Clinton ligger på samme linje som Barack Obama: Klimaendringene er menneskeskapte, USA er en av de største bidragsyterne, og USA må ta føringen i positiv retning.

På den andre siden står Ted Cruz og Donald J. Trump. Hva vil en republikansk representant i Det hvite hus bety for klimaspørsmålet? Og skiller kandidatene seg fra hverandre? Her er fem områder som uroer meg spesielt:

1. Har vi klimaendringer, og er de menneskeskapte?
Først, la oss se på om kandidatene faktisk tror at problemene rundt klimaendringer er reelle. I 2012 tvitret Donald J. Trump at klimaforandringer var en kinesisk oppfinnelse, skapt for å gjøre amerikansk industri mindre lønnsom. Tre år senere forklarte Mr. Trump at det var ment som en spøk. Han er stort sett tvilende i sine uttalelser om klimaendringer, og det er ikke på prioriteringslisten i det hele tatt. Uavhengig av land og politisk preferanse setter jeg store spørsmålstegn ved en kandidat som mener at snø i New York beviser at klimaforandringene ikke finnes.

Cruz benekter rett frem at klimaendringene er reelle. Han mener det ikke er vitenskap, men religion, og benekter at temperaturen på jorda stiger som følge av menneskelig aktivitet.

2. Kampanjestøtte fra fossilbransjen
Hos Ted Cruz kommer 57 prosent av pengestøtten til kampanjen fra fossilbransjen. Dette leder naturlig til spørsmålet om industriens innflytelse på hans politikk, og om interessene er til det beste for klimaet.

Store deler av Trumps kampanje er selvfinansiert, og kampanjemidlene hans har per i dag ingen direkte støtte fra fossilbransjen. Det er dog ventet at han må fri til fossilbransjen dersom han til slutt skal vinne over demokratenes kandidat. Det skal også nevnes at Trump selv har store direkteinvesteringer i fossilbransjen.

3. Bygging av rørledningen Keystone mellom Canada og USA
Om all oljesand i Alberta utvinnes, noe Keystone vil være et sterkt bidrag til, vil det frigjøres massive mengder med CO2. Til nå har dette vært dårlig business fordi oljesand er dyrt å utvinne. Etter mye frem og tilbake sa Obama i fjor nei til bygging av rørledningen.

Barack Obama i 2013. Hvem blir den neste som får legge beina på bordet i det ovale kontor? (Foto: Pete Souza, Det hvite hus)
Barack Obama i 2013. Hvem blir den neste som får legge beina på bordet i det ovale kontor? (Foto: Pete Souza, Det hvite hus)

Både Trump og Cruz vil imidlertid ha rørledningen bygget. Cruz gir prosjektet en ubetinget tommel opp, og vi kan forvente en gjennomføring allerede i løpet av første presidentperiode. Trump derimot er litt mer avventende, fordi han mener at kontrakten USA har fremforhandlet er for dårlig. Han er for gjennomføring, men vi kan forvente at han vil reforhandle kontrakten med Canada.

4. Fornybar energi
I tillegg til en klimakrise opplever store deler av USA en substansiell tørke. Samtidig som fornybar energi slipper ut mindre CO2, kan omlegging til vind- og solenergi redusere ferskvannsforbruket kraftig – ettersom kraftproduksjon tradisjonelt sett har brukt mye ferskvann.

Ingen av de republikanske kandidatene er store tilhengere av fornybar energi, og i de fleste tilfeller er de opptatt av å stoppe «krigen» Obama har ført mot kull-, olje- og gassindustrien. Denne kampen har allerede startet. I februar i år frøs Høyesterett Obamas planer om å kutte CO2-utslipp fra kullkraftverk.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

5. Klimaforhandlingene
Da Obama var på vei til Paris for å delta i klimaforhandlingene, publiserte Trump en video på Instagram der han kalte Obamas deltakelse for latterlig, og kritiserte Obamas fokus på klimaendringer i tider preget av internasjonal terror.

Cruz fulgte opp med å latterliggjøre Obamas fokus på amerikanernes SUV-er fremfor å bekjempe terror. Spørsmålet er om disse i det hele tatt vil sette seg ned ved forhandlingsbordet neste gang statsledere skal diskutere klimautfordringene.

Harde utsagn og påstander

Valgdebatten så langt er preget av «soundbites» – får det ikke plass i en tweet, kan det umulig være god politikk. Debatten er med andre ord preget av harde utsagn og påstander. Kan vi stole på det de sier? Nettstedet PolitiFact undersøker om fakta kandidatene presenterer, faktisk stemmer. Her finner vi noen interessante tall. Bare 9 prosent av Trumps uttalelser er faktisk «sanne» eller «for det meste sanne», mens Cruz kan skilte med 22 prosent.

Utsiktene for verdens klima er dystre uansett hvem av de to som lander i Det hvite hus. Så la oss håpe at demokratene vinner. De erkjenner klimaendringene som reelle, og forteller i hvert fall sannheten halvparten av tiden, ifølge Polifact. Det er om ikke annet et litt bedre utgangspunkt for verdens klima i tiden som kommer.

Abonner på Fem på fredag

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima