Trevirke som energibærer – er det så lurt i klimasammenheng?

Dersom vi skal lykkes med å togradersmålet, viser de fleste prognoser at utslippstoppen må nås innen ett tiår. Da blir det ufornuftig å velge en energibærer som øker drivhusgasskonsentrasjonen i en kritisk periode.

2 kommentarer
De saktevoksende trærne på våre breddegrader trenger mange tiår for å trekke samme mengde karbondioksid fra atmosfæren som det som slippes ut i løpet av timer når vi brenner trematerialer for energiformål, skriver artikkelforfatteren.Doug Brown cbd

”Er det bedre å brenne kull enn tre?”, spurte skogsindustriens Erik Lahnstein forsker Bjart Holtsmark fra SSB. Forskeren fikk ikke svart, og Lahnstein virket som han hadde fått inn et avgjørende poeng.

Jeg fulgte debatten om palmeolje i biodrivstoff med Ingunn Solheim. Den ble intenst og til dels vanskelig å følge, og jeg ble ikke særlig mye klokere. Hva debatten likevel viser er at bruk av biomasse ikke er uproblematisk med hensyn til effekt på klima og miljø.

Kull er «verstingen»

Lahnsteins noe retoriske spørsmål fikk meg til å tenke litt på premissene for debatten. Det man debatterte var flytende drivstoff, og derfor kom kanskje kull-spørsmålet litt overrumplende på forskeren. Det var neppe bruk av kull han hadde forberedt seg på.  

Det er ingen tvil om at når vi bruker kull, kortslutter vi det lange karbonkretsløpet når vi henter karbon fra flere millioner gammelt plantemateriale og brenner det. Det er heller ikke tvil om at av de fossile energibærerne er kull ”verstingen”. Utslipp av karbondioksid fra kullfyrte kraftverk har bidratt betydelig til økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Slik sett er det lett å tenke at forskeren kanskje diskrediterte seg ved ikke å kunne svare kort og konsist på et så åpenlyst enkelt spørsmål.

Men er det så enkelt? Om vi brenner trematerialer istedenfor kull for å produsere elektrisk strøm, er avgassen også karbondioksid. Det er også slik at det per kWh elektrisk strøm produsert, blir utslippene høyere sammenlignet med kull. Når vi brenner trematerialer, griper vi inn i det korte karbonkretsløpet. Vi henter karbon som trærne i løpet av 50 til 100 år har bygget opp.

Å brenne tre er ikke bedre

I det naturlige karbonkretsløpet ville det ha skjedd en langsom nedbrytning av døende tremateriale hvor noe av det bundne karbonet frigjøres til atmosfæren. Når treet brennes som flis eller pellets, frigjøres all bundet karbon umiddelbart til atmosfæren som karbondioksid.

De fleste erkjenner at avhengig av hvor hurtig vi kan erstatte trematerialet som er høstet, vil konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren i en periode øke ved bruk av trevirke til energiformål sammenlignet med utslipp fra produksjon av samme mengde energi fra fossil fyrt kraftverk. Denne perioden, som kan strekke seg fra 10 til mer enn 50 år,  er avhengig av hvor gammelt og grovt trevirke som blir brukt og hvor aktiv skogforvaltningen er.  

Da er vi ved poenget. Dersom vi skal lykkes med å begrense global økning av temperatur til 2 grader C, viser de fleste prognoser at utslippstoppen må nås innen ett tiår.  Da blir det ufornuftig å velge en energibærer som øker drivhusgasskonsentrasjonen i en kritisk periode. Det blir som å la et nesten fullt vannglass stå ute i regnet. Du risikerer at regnvannet fyller glasset og innholdet renner over kanten før solen kommer og starter fordampningsprosessen. Regn er jo fordampet vann som inngår i vannkretsløpet.

De saktevoksende trærne på våre breddegrader trenger mange tiår for å trekke samme mengde karbondioksid fra atmosfæren som det som slippes ut i løpet av timer når vi brenner trematerialer for energiformål. Derfor blir det ikke så enkelt å si at ”å brenne tre er bedre enn å brenne kull”, kanskje tvert i mot.  

Energibærere og klimaeffekt

Imidlertid er det ikke brenning av kull eller trær som egentlig burde være spørsmålet, men hvilke behov eller tjenester som skal leveres fra energibransjen. Når vi brenner kull eller biomasse er det for å gjøre det mulig å lage mat, gi lys og holde varmen, eller drive de mange industrielle prosessene som krever energi for å holdes i gang. Vi bør heller spørre hvilke energibærere som gir minst klimaeffekt.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Globalt representerer biomasse mer enn 10% av totalt bruk av primærenergi, og det er de fattige landene som har høyest andeler biomasse i sin energiportefølje. I den vestlige verden ble i sin tid kullet redningen fra total avskoging for blant annet å dekke råvarer til energi. Etter hvert har vi heldigvis fått utviklet andre teknologier som fremskaffer den nødvendige energi til de tjenester vi etterspør mer effektivt og med lavere klimaeffekt.

Spørsmålet burde ikke være om vi skal brenne kull eller ved, men hvordan skal vi skaffe til veie den neste kWh energi vi etterspør, enten det er til oppvarming eller avkjøling av boligen. Av mulige teknologier for klimavennlige energiløsninger er det slett ikke sikkert at brenning av trevirke burde være prioritert i vår verktøykasse. Dette gjelder også som energiråstoff til transportformål.

Abonner på Fem på fredag

2 kommentarer

  1. Carbomontanus

    Ladies & Gentlemen
    Kjære Medighed
    Hvis vi belaster skogen fortere enn den gror opp, så belaster vi en fossil ressurs, jeg gjentar…. og jeg kommer fra det med å bruke utsøkt mokkel, vrakbord og kvist. Til finere metallurgi og serveringer, bruk kongler men de må tørkes først. Man får meget luftige sekker på felleskjøpet.

    Ved å belaste strø-laget så går man soppene i næringen hvilket er betenkelig men jeg tror vi kan fyre renslig og bringe asken tilbake dit den kom fra. Og så kan man pisse på. Verdens pissoirer må saneres.
    S.K.

    Svar
  2. Torleif Terum

    Vi er enige om at vi ikke skal bruke kull. Jensen mener vi ikke skal prioritere trevirke. Skog fungerer slik at den har et netto opptak av CO2 mens den vokser og bygger da opp et lager av energiholdige karbonforbindelser. Nettoopptaket reduseres når skogen blir eldre, utslipp av CO2 øker og i gammel skog vil utslippet i perioder være større enn opptaket og motsatt. Over en periode på 100 år vil dette være i balanse, men uten at mennesket utnytter energien i trevirke. Hvis trevirke høstes etter et opptak av CO2, nyttes til materialer og energi for så å føre CO2 tilbake til atmosfæren, vil dette også være i balanse over en periode på 100 år. Skog kan betraktes som et areal med hundre små ruter der en rute høstes og forynges hvert år. Dette gir ikke de store endringene det enkelte år. Biomasse er en energibærer som, i motsetning til elektrisitet, kan lagres og flyttes uten store tap og det er vel sannsynlig at vi også framover trenger en slik energikilde og -bærer sammen med andre. Hvilken energikilde og -bærer mener Jensen vi bør satse på?

    Svar

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima