Støtten til oljen faller - Energi og Klima

Støtten til oljen faller

Klassekampen har laget førstesidesak av at flertallet i folket fortsatt vil ha oljeleting. Den store nyheten er imidlertid at 1 av 3 nå sier nei takk.

6 kommentarer
FLERE SIER NEI TIL DETTE: Den relativt store motstanden mot videre leting på sokkelen gjør nok dypt inntrykk på både oljeselskapene og oljemyndighetene, skriver artikkelforfatteren. Foto: Harald Pettersen, Equinor

Så lenge Norge har hatt oljevirksomhet har det vært solid oppslutning om oljen. Ikke så rart, ettersom den har gitt oss store inntekter og mange arbeidsplasser. Det er ingen nyhet at folk flest vil at dette skal fortsette. Likevel valgte Klassekampen å rydde forsiden av 2. januar-avisa til en sak som hadde tittelen «Flertall i folket vil lete etter mer olje».

Nyhetssaken var basert på en nasjonal spørreundersøkelse, som Sentio Research hadde gjennomført på oppdrag fra Klassekampen. Spørsmålet i undersøkelsen lød slik: «Bør Norge slutte å lete etter nye olje- og gassforekomster?» 59 prosent svarte nei, 7 prosent svarte vet ikke og 34 prosent svarte ja. Klassekampen slo opp hvor stor andel som vil fortsette som før, men nyhetspoenget ligger i den store andelen som nå sier stopp: Én av tre nordmenn vil stanse letingen etter nye olje- og gassressurser.

Ikke sett lignende

Jeg har fulgt med på norsk olje- og klimapolitikk over mange år, og har aldri sett lignende tall. Equinor har sannsynligvis gjennomført egne undersøkelser om dette, men jeg kjenner ikke til offentlige studier med et så negativt utslag for oljenæringen.

Skulle oljeselskapene slutte å få tilgang til nye leteområder, vil det rive teppet under næringen. Den relativt store motstanden mot videre leting på sokkelen gjør nok derfor dypt inntrykk på både oljeselskapene og oljemyndighetene.

Stemningen snur

Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass har gjennom mange år gjennomført spørreundersøkelser som viser at nordmenn oppfatter norsk petroleum som viktig for norsk økonomi. Siden 2000 har andelen av befolkningen som sier den er «meget viktig» for økonomien ligget over 80 prosent, med en topp på 88 prosent i 2011. De øvrige mente også at den var viktig, bare ikke «meget viktig». En slik støtte har gitt oljebransjen stor legitimitet. Men nå er altså noe i ferd med å skje.

På årets første dag publiserte Norsk olje og gass tall fra en ny undersøkelse, og støtten er fortsatt massiv, men én av ti mener at det er «ganske uviktig» eller «ikke viktig i det hele tatt» å opprettholde næringen. Selv tunge oljefylker som Rogaland og Hordaland lå på gjennomsnittet her.

Vi ser også at stemningen rundt en mulig oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja har snudd på relativt få år, både på nasjonalt og lokalt nivå. Spørreundersøkelser viser at motstanden nå er massiv, og det er usannsynlig at det noen gang blir oljevirksomhet i disse områdene.

Klimaendringer og klimarisiko

Klassekampen skriver ingenting om hvorfor respondentene i undersøkelsen svarer som de gjør, så de er antakelig ikke blitt spurt om det.

Det er imidlertid sannsynlig at en voksende andel nordmenn bekymrer seg for klimaendringer og ulike former for klimarisiko som følger med. Klassekampen hadde like før jul en sak om at store klimaendringer er noe av det folk nå frykter mest. De siste årene har mange også fått øynene opp for den økonomiske risikoen som kan ligge i å investere i oljefelt som er ment å gi avkastning om flere tiår, når fornybar energi og andre klimatiltak kan ha utkonkurrert den fossile energien.

Takke nei til oljeinntektene?

Når så mange som 34 prosent vil takke nei til videre leting på sokkelen, er det uansett sannsynlig at flere av dem er klare for å gi avkall på gode oljeinntekter. Det hadde vært interessant om Klassekampen hadde stilt oppfølgingsspørsmål om nettopp dét.

I stedet for å starte en grundig debatt om økende oljemotstand, vinklet imidlertid Klassekampen på det trygge og allerede kjente. Overskriften og vinklingen som avisa valgte er med på å tåkelegge et viktig faktum: Motstanden mot framtidig olje- og gassproduksjon i Norge er blitt veldig stor.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Bli abonnent!

6 kommentarer

  1. Avatar

    Anders Westlund

    1 av 3, eller en tredjedel av befolkningen, vil ikke ha mer oljeleting. Dette avslører i beste fall en forferdelig uvitenhet, i verste fall en forferdelig egoistisk holdning, hos denne tredjedelen. Det er greit nok for oss i den rike delen av verden å si nei til olje. Men for verdens fattige befolkning, som lever i daglig fattigdom, er rik tilgang på energi en absolutt betingelse for å komme ut av den sulten og nøden de lever i. Og i dag finnes ikke noe alternativ til fossilt brensel i så måte (bortsett fra muligens atomkraft). For mennesker som har problemer med å skaffe nok mat og nok rent vann til familien er en mulig fremtidig klimakrise et luksusproblem de ikke har råd til å tenke på en gang.

  2. Avatar

    Ola Dimmen

    Kjære deg Anders Westlund.
    Dei fattige i verda treng lokal fornybar energi, gjerne sol og vind. Norsk olje og gass er jo altfor dyr og for langt unna. Fattigfolk er også dei som blir sterkast ramma av fortsatt bruk av fossile energiressursar, medan Noreg tydelegvis skal tene pengar på å øydelegge klima så lenge som det går. Dette er den grelle egoismen som fortsatt oljesatsing representerer.

  3. Avatar

    Trond Gunnar Hansen

    Ville lagt ved et innlegg her om lokal produsert energi med sol, vind, jordvarme med mer – som vil kunne bli en stor leverandør av grønn energi hvis politikerne vil. Midler fra CO2 fondet bør brukes til å subsidiere en nasjonaldugnad på private hus, offentlige bygg og næringsbygg. Potensialet er meget stort – minst 50% av dagens vannkraft. Dette ville samtidig satt i gang nye arbeidsplasser og utvikling av nye produkter. Staten vill fått tilbake først 25% i moms – så økt inntekssakatt og skatt fra flere skatteytere. En vinn vinn situasjon for klima og samfunn.

  4. Einar Svendsen

    Einar Svendsen

    Det er meget spennende å høre at så mange har innsett galskapen i å leite etter nye olje- og gassforekomster som ikke vil bli salgbar når utvinningen kommer igang. Dessverre er mange (deriblant vår olje- og energiminister og Schjøtt-Pedersen) ennå kraftig inndoktrinert og dopet med at olje/gass/Staoil/Equinor nærmest er en «gudegitt» gave til oss nordboere, en gave som vil vare i mange tiår fremover. Enda mer sprøtt blir det da å påstå at vi skal redde verdens fattige med norsk olje og gass. Mange av disse landene oversvømmes av energi hver eneste dag, nemlig solenergi. Kanskje norsk u-hjelp virkelig burde satse på å hjelpe/lære disse landene å utnytte denne energien til transport, avkjøling/(varme), produksjon av rent vann og derigjennom økt matvareproduksjon. Dette ville virkelig bidra til FNs mål om å få folk ut av ekstrem fattigdom. Dessverre går norsk realpolitikk ut på å bidra til å øke temperaturen på jorden, øke havnivået, endre/(true) livet i havet gjennom havforsuring, endre jordens nedbørsmønster og true matproduksjonen på land. Vi kan bare «glede» oss til når vi i den heldige del av verden oversvømmes av klimaflyktninger. Dette vil skape kriger og massive sultkatastrofer, men kanskje noen mener dette er OK ettersom det begynner å bli svært mange fork her på jorden?

    • Avatar

      bryggler

      Bra med dette svar ! Her fra New York Times 10.1.19 «A new analysis, published Thursday in the journal Science, found that the oceans are heating up 40 percent faster than the United Nations estimated five years ago. The escalating water temperatures are already killing off marine ecosystems, raising sea levels and making hurricanes more destructive.» Bra at en tredjedel i Norge er allerede redd for klodens fremtid…..det finnes ingen sikkerhet for at de dramatiske varslinger ikke vil inntreffe. Det gjelder å være føre var. Klart, vi liker ikke at vår rikdom blir noe redusert, men det andre er verre.

  5. Avatar

    Sven Åke Bjørke

    Det blir bare patetisk å hevde at verdens fattigste må ha olje. Verdens fattigste har ikke penger til å betale for denne olja. Og verken Saudi Arabia eller Norge er det ringeste interesserte i å dele ut olje gratis. Saudi Arabia og andre fossilaktører kjemper med nebb og klør mot innførsel og spredning av sol-lamper og annen type ikke fossil belysning i Afrika. Fossil-aktørene suger ut det de kan fra de fattigste. De fattigste i verden har mer enn nok utgifter som det er til å kjøpe parafin til sine osende, forurensende og livsfarlige parafinlamper. De fattigste i verden går i stadig økende grad over til ikke-fossile lamper og sol-elektrifisering til fossil-aktørenes skrekk. Det er langt mer fornuftig sett fra et utviklingsperspektiv. Økende olje-avhengighet i Afrika og Asia blant verdens fattige vil utelukkende utvikle feite lommebøker i ekstremislamistiske regimer i Midt-Østen. Utvikling bør defineres som økende uavhengighet til eksterne profitører og økende kontroll med egne ressurser og egen kompetanse. Enda mer avhengighet til blodtørstige petro-tyranner i Midt-østen er det motsatte av utvikling.

Kommentarfeltet er stengt.