Det er direktør Gareth Burns som skal lede Statoil Energy Ventures, som skal operere både fra London og Oslo. Fondet har et globalt mandat og skal investere i «attraktive og ambisiøse vekstselskaper innen fornybar energi», som det heter i pressemeldingen. Potensielle investeringer finnes ifølge Burns innen blant annet landbasert vind, vind til havs, sol, energilagring, transport, smarte strømnett og energieffektivisering. Fondet skal investere 1,7 milliarder kroner over en periode på fire til sju år.

Allerede i 2009 sørget våre politikere for at Statoils formålsparagraf ble endret, det ble slått fast at ikke bare fossile, men også fornybare energiformer, skulle være en del av selskapets virksomhet. I 2011 solgte selskapet likevel en rekke landbaserte vindprosjekt der Statoil var deleier og utbyggingspartner.

Miljøbevegelsen var kritisk til innsnevringen av Statoils virksomhet, selv om satsingen på offshore vind i Storbritannia ble beholdt. Statoil har bygget flere offshore vindparker sammen med Statkraft og har også en betydelig prosjektportefølje, særlig knyttet til de store planene på Dogger Bank.

Satsingen på flytende offshore vind gjennom Hywind ble beholdt som bortimot eneste teknologiprosjekt i den etter hvert så slunkne fornybarporteføljen. Først i fjor høst tok Statoil en endelig investeringsbeslutning om å bygge verdens første flytende vindpark: Hywind pilotpark utenfor kysten av Peterhead i Aberdeenshire, Skottland.

Gjennom hele 2011 da vindparkprosjektene ble solgt til høystbydende, lå oljeprisen nokså stabilt på rundt 110 dollar fatet. Nyheten om etableringen av Statoils venturefond for fornybar energi denne uken kommer i en tid der verden også sett fra Statoils kontorer er ganske annerledes enn i 2011. De strategiske utfordringene for olje- og gasselskapene er blitt flere og av mer varig karakter enn vanlige konjunktursvingninger:

• Energiomstillingen fra fossilt til fornybart er i full gang, Bloomberg New Energy Finance viste i sin rapport for 2015 at det aldri har vært investert så mye i fornybar energi målt i dollar som i fjor.
• Med mye ny fornybar og stadig rimeligere energi på markedet, kan ingen ta for gitt at etterspørselen etter fossil energi i det uendelige vil ligge på samme høye nivå som nå, selv med jevn befolkningsvekst.
• Oljeprisen vaker fremdeles rundt 30 dollar fatet, og med en vedvarende lav oljepris er det null lønnsomhet i mange av de utbyggings- og investeringsprosjektene som i alle fall Statoil så for seg for et par år siden. Med dagens oljepris er disse sørgelig ulønnsomme.
• Dessuten: Klimaavtalen i Paris gjør at mange land føler seg mer forpliktet enn før til å bruke energien mer effektivt. Mange har ambisiøse mål om å bytte mye av energiforsyningen fra fossilt til fornybart i løpet av kortere tid enn et oljefelt normalt skal leve.

For å sette dagens nyhet i perspektiv, kan vi vurdere den opp mot selskapets øvrige investeringsplaner:

• Da Statoil for et par uker siden la frem resultatet for fjerde kvartal, kom det frem at selskapet fremdeles hadde planer om å investere om lag 13 milliarder USD i 2016 i allerede eksisterende virksomheter. I norske kroner tilsvarer dette om lag 115 milliarder. I forhold til dette gigantbeløpet blir nyheten om 1,7 milliarder norske kroner som skal investeres i fornybare prosjekter over en periode på fire til syv år, nokså puslete. 1,7 milliarder kroner tilsvarer om lag 1,5 prosent av Statoils totale investeringer i ordinær virksomhet bare i år. Nå kan bildet bli litt annerledes hvis Statoil snart kunngjør store investeringsbeslutninger innen bygging av fornybar energi eller betydelige oppkjøp, men det skal mye til for at bildet av Statoil som et oljeselskap med en bitteliten fornybarfilial rokkes ved.
• I 2015 skrev Statoil ned investeringene med 70 milliarder, det meste av dette stammet fra investeringer i tjæresand og andre deler av den landbaserte virksomheten i Nord-Amerika. Målt opp mot et slikt beløp er et venturefond på 1,7 milliarder kroner bare småtteri.
• Seks personer skal bemanne Statoils nye «Statoil Energy Ventures». Til sammenlikning kom det frem i en artikkel i Stavanger Aftenblad i april i fjor at Statoils kommunikasjonsdirektør Reidar Gjærum mente at avdelingens hans var noe overbemannet. Da talte informasjonsavdelingen 195 ansatte. I et slikt lys fremstår ikke det nye venture-selskapet som en storsatsing.

Men småpenger er også penger, og innen fornybar energi har man verken drevet rådyr imperiebygging eller lagt seg til et altfor høyt kostnadsnivå. Til det har marginene vært altfor små. Selv med mindre budsjett kan man derfor komme et godt stykke. Fondet kan gå inn i tidligfaseselskaper som trenger finansiering fra en eier med solide økonomiske muskler. Slik kan fondet bidra til å løfte noen gründere og mindre fornybare prosjekter opp og ut i markedet.

Statoil mangler selv «in house»-kompetanse på grønne energiformer, og sånn sett kan et fond som dette bidra til kompetanseheving og voksenopplæring internt. Det trengs, for med sin tydelige vegring overfor fornybare investeringer har selskapet mistet mange års erfaring som Statoil kunne nytt godt av nå når det grønne skiftet skyter fart og de lave oljeprisen gjør at mange av de planlagte investeringen i nye oljeprosjekt er ulønnsomme. Konsernsjef gjennom ti år Helge Lund og resten av hans ledelse, droppet å omsette politikernes fornybarparagraf fra 2009 til praktisk politikk og lot sitt eget lunkne forhold til fornybar energi avgjøre. Mantraet var at fornybarprosjektene kortsiktig ikke ville kaste like mye av seg som det sorte gullet til havs, dermed hørte de heller ikke med i selskapets forretningsplan.

Det norske venturemiljøet er lite. I norsk venturesammenheng er Statoils nye fond ganske stort. I forhold til Statoils totale balanse kan beløpet riktignok fremstå som en form for spill for det politiske galleriet og ikke et grep som viser at selskapet higer etter å ta en viktig posisjon i det fornybare.

For en stab som stadig har tilbud om sluttpakker hengende over seg, kan det å starte arbeidet med å skaffe seg en variert fornybar portefølje være god indremedisin. Alternativet til fornybare satsinger vil for et fossilselskap på sikt være den visse død. Mye av oljen som er påvist i verden i dag vil ikke kunne tas ut og brukes om verden skal nå målene fra Paris og begrense den globale oppvarmingen.

Bellonas Frederic Hauge sa tirsdag at Statoil på denne måten høster erfaringer, slik at de i neste omgang kan gå inn med enda mer penger. Han uttrykker nok det mange tenker: – Dette er gledelig. Nå flyttes kapitalen dit vi trenger den! Dette er 1,7 milliarder mindre til forurensning og tilsvarende mer til gode løsninger.