Statoil i 2015 trenger modigheten og entreprenørånden fra 1972

Noen refleksjoner rundt fremtidsmusikaliteten i Statoils innlegg på Klimafrokost om solenergirevolusjonen.

Først en hjertelig takk til Klimastiftelsen for et godt og innsiktsgenererende møte. Gjennom en utmerket og bred sammensetning av innledere fikk vi som tilhørere igjen en god påminnelse om at vår oppfatning av verden og dens utfordringer kan avhenge sterkt av hvilket ståsted vi velger å se det hele fra. Og likeledes hvor stor avstand det kan være mellom en teoretisk beskrivelse av en virkelighet, og virkeligheten selv – i all sin kompleksitet.

Så over til Statoils innlegg. Det er mitt håp at neste gang vi får høre et innlegg fra Statoil under samme tema, vil innleggets musikalitet være langt mer i harmoni med klimautfordringen. Og det er nå heldigvis rimelig sannsynlig at dette håpet kan bli oppfylt ettersom selskapet, omtrent samtidig med frokostmøtet, har oppgradert sin satsing på fornybar energi: Konkret ved å skille ut dette som et nytt, eget forretningsområde, “New Energy Solutions”, og med dets leder som del av konsernledelsen. Selskapets toppsjef uttalte 13. mai til Aftenbladet: “Fornybart vil vokse mer enn olje og gass”. Det gir ytterligere håp om selskapets tro på attraktiviteten i, og nødvendigheten av, en sterkere satsing på fornybar energi.

Mange den gang betraktet nok hele satsingen som fullstendig «hull i hodet»

Mitt håp er videre at Statoil i denne satsingen tar opp i seg den genuine entreprenørånden og kommersielle modighet og utholdenhet som særlig preget selskapet i dets begynnelse. Hva var situasjonen da? Jo, som et nystartet selskap skulle det inn på et forretningsområde som nødvendigvis fortonet seg som noe helt nytt. Til overmål var oljeprisen i 1972 på et par dollar fatet, og derfor i et lønnsomhetsperspektiv håpløst lav. Mange den gang betraktet nok hele satsingen som fullstendig “hull i hodet”. Utviklingen har vist noe helt annet.

Situasjonen for Statoil nå i 2015 og med de nye signalene fra konsernledelsen, har klare paralleller til situasjonen selskapet stod overfor i 1972. Mange, vil jeg tro, også i selskapet, vil peke på utilstrekkelig “in house”-kompetanse på fornybar energi og at lønnsomheten i ny, fornybar energi er heller tvilsom. Skepsisen kan enkelt forsterkes ved å vise til BPs tidligere erfaringer fra en slik satsing under vignetten “Beyond Petroleum” og liknende erfaringer hos Shell. Igjen – mange vil hevde at en slik satsing er fullstendig “hull i hodet”, en parallell til 1972.

Grenselinjene mellom ulike sektorer og aktører i energisektoren viskes mer og mer ut

Samtidig vet strategiplanleggere i Statoil så vel som i andre bedrifter at på et eller annet stadium i ethvert selskaps utvikling er det ikke lenger nok bare å sørge for at kostnadene alltid holder seg i det nederste sjiktet i bransjens kostnadskurve. Markedsmessige og/eller teknologiske skift krever også en endring i produktporteføljen og justering av forretningside for å forbli et robust selskap. Det klassiske eksemplet på det er den endring den tradisjonelle filmindustrien måtte gjennomgå da TV-en kom. Ikke alle filmselskap forstod raskt nok at de måtte definere seg som en del av underholdningsindustrien heller enn bare filmindustrien. Tilsvarende er det i dag viktig å definere seg som et energiselskap, heller enn “bare” et petroleumsselskap eller et kraftselskap. Og perspektivet kan utvides ytterligere. Tesla, en bilprodusent, riktignok en utradisjonell sådan, trer med sin “Powerwall” og “Powerpack” nå inn i energisektoren. Introduksjonen av hydrogendrevne biler vil gi deg en bil som hjemme også kan tjene som et temporært kraftverk til ditt hus. Grenselinjene mellom ulike sektorer og aktører i energisektoren viskes med andre ord mer og mer ut. Utvikling og samarbeid på tvers av tidligere grenselinjer i denne sektoren, og mellom aktører, vokser frem – og blir viktig for å overleve.

At tiden for et slikt skifte skjer akkurat nå i vår tid, representerer i seg selv en psykologisk barriere for mange av oss. Det ville på mange måter være mye lettere og mer behagelig om skiftet skjedde etter vår tid. Da kunne jo vi bare “fortsette som før”. Jeg tolker Statoils nyorientering som at selskapet har kommet forbi denne psykologiske barrieren og ønsker selskapet all lykke på veien videre. Og: ta med dere entreprenørånden, staheten og utholdenheten fra selskapets første år. Hva med “hull i hodet”? Ta vekk hullet og behold hodet.