Norges Bank har i brev 14. november 2017 gitt råd til Finansdepartementet om å ta olje- og gass-sektoren ut av Statens pensjonsfond utlands (SPU, oljefondet) referanseindeks for aksjer. Banken skriver at dette vil bidra til å redusere oljeprisrisikoen i statens formue og understreker at dette kun gjøres av finansielle grunner. Regjeringen har sendt forslaget på høring og Besteforeldrenes klimaaksjon var blant gruppene som sendte høringssvar innen fristen 11. mai. Saken skal etter planen legges fram for Stortinget høsten 2018.

Verken Norges Bank eller regjeringen berører et politisk følsomt, men forvaltningsmessig svært viktig tema: Hva slags framtid kan det forventes at olje- og gassindustrien har og hvilke konsekvenser vil dette måtte medføre for investeringsstrategien? I dagens klimasituasjon er det oppsiktsvekkende at klimarisiko for SPU-investeringer ikke kommenteres i høringsnotatet. Verken etiske vurderinger eller risiko for at Norge kan bli saksøkt og dømt erstatningsskyldig for klimaskader i andre land er tatt opp.

Besteforeldrenes klimaaksjon har lenge arbeidet for at oljefondet bør brukes mer aktivt som et klimapolitisk virkemiddel. Dette bør bli en hovedsak når saken skal opp i Stortinget.

Oljefondet som et klimapolitisk virkemiddel

Både Norges Bank og Stortinget viser en begynnende erkjennelse av den finansielle risikoen ved oljefondets ikke-bærekraftige investeringer. Alt i 2015, i et brev 2. februar fra Norges Bank til Finansdepartementet, ble det antydet at fondet burde brukes klimapolitisk, sitat: «For en langsiktig finansiell investor som fondet kan de globale klimautfordringene ha betydning for strategier innen eierskapsutøvelsen».

I anerkjennelse av at etiske vurderinger er viktig i forvaltingen, har Stortinget allerede utelukket selskaper på grunnlag av produkter som kull, tobakk og våpen. Også andre selskaper kan utelukkes av etiske grunner som ved grove brudd på menneskerettigheter eller når selskaper bidrar til alvorlig miljøskade. Vedtaket om uttrekk fra kull var gjort av klimahensyn. Dette viser at Stortinget allerede har fraveket målet om høyest mulig avkastning og lagt opp til at fondet kan brukes klimapolitisk.

Slik bruk av oljefondet bør nå tas et steg videre. I tillegg til de økonomiske grunnene som Norges Bank anfører for å trekke fondet ut fra olje og gass, må sterke etiske hensyn vektlegges.

Utgangspunkt: Klimahandling haster

Etter 2–3 år med relativt stabile klimagassutslipp, fikk vi i 2017 på nytt en stigning i globale utslipp. Dette skjer i en tid da rike land må kutte utslipp med rundt 10 prosent årlig om vi skal kunne unngå meget alvorlige klimaskader. FNs daværende klimasjef, Christiana Figueres, advarte alt i 2011 sterkt mot en global oppvarming på mer enn 1,5 grader: ” If we are not headed to 1.5 C we are in big, big trouble” (The Guardian, 1. juni, 2011). På et møte i Oslo 15. mai i år sa hun klart fra om at «the Arctic is undrillable».

I de årlige rapportene «Turn down the heat» (2012–2014) tegner Verdensbanken et skremmende bilde av de meget alvorlige konsekvensene hvis dagens utvikling mot 3–4 graders oppvarming ikke blir stoppet. I forordet til første rapporten skrev bankens direktør, Jim Yong Kim: «Det er mitt håp at denne rapporten skremmer oss til handling».

I 2017 har vi fått en forsmak på de alvorlige klimaskadene vi kan forvente ved fortsatt global oppvarming. Ved dagens oppvarming på rundt en grad har vi sett at klimarelatert ekstremvær med sterkere orkaner, flommer, ras og skogbranner har ført til store materielle skader og mange dødsfall, både i rike og fattige land. Dessuten har tørke ført til sviktende avlinger og sult, spesielt i utviklingsland. Sammen med oversvømmelse på grunn av flom og økende stigning i havnivå, kan dette gjøre store landområder ubeboelige. Antall klimaflyktninger øker år for år, og dette vil bli et atskillig større problem om ikke klimagassutslippene reduseres raskt og betydelig.

Alt nå dør mange på grunn av hete i tropene. Ved 1,5 graders oppvarming er det beregnet at mange millioner innen 2050 vil rammes av nær dødelig hete. Også i Europa er det forventet en mangedobling av dødsfall som følge av mer intense hetebølger. I flere tett befolkede tropiske områder vil en global oppvarming på rundt 4 grader føre til at det vil være livsfarlig å oppholde seg der uten muligheter for kunstig avkjøling.

I denne situasjonen haster det med nye virkemidler for å endre utviklingen. Å bruke oljefondet klimapolitisk vil være et positivt tiltak og et signal som blir lagt merke til internasjonalt. Det kan få andre store fond til å bidra på tilsvarende måte.

Risiko for å bli saksøkt for klimaskader i andre land

Professor Jørn Øyrehagen Sunde og stipendiat Esmeralda Colombo ved Universitetet i Bergen skriver i en kronikk at den norske staten kan bli saksøkt av ofre for klimaendringer. De skriver:

«Ikkje berre har Noreg tent på ei verksemd som er årsak til klimaendringar, men har samstundes vist for all verda at ein har kunnskap om konsekvensane. Og til overmål har ein eit oljefond som kan betala for den skade som følgjer av klimaendringane. Det er difor ikkje utenkjeleg at regjeringsadvokaten på Maldivene, som står i fare for å forsvinna i havet som følgje av klimaendringar, vil seia til politikarane i landet: Look to Norway».

Dette dreier seg om såkalt «andre generasjons klimasøksmål» som en nå ser i USA. Kjernen i søksmålene er erstatning for skader på grunn av klimaendringer. Aktørene for slike søksmål er ikke primært ideelle organisasjoner, men land, byer og store bedrifter. Dette er aktører som alt nå har hatt økonomisk tap på grunn av klimaendringene og som har sterke nok økonomiske muskler til å gå til søksmål. En oversikt over slike saker som pågår i USA er nylig publisert. To stater har anklaget Exxon for svindel. Ni byer og kommuner, inkludert New York og San Francisco, har saksøkt store oljeselskaper for erstatning på grunn av klimaskader. Og barn har reist søksmål mot den føderale regjeringen og flere delstatsregjeringer for at regjeringene svikter sin forpliktelse til å beskytte miljøet.

Øyrehagen Sunde og Colombo avslutter sitt innlegg slik: «Dersom den norske stat er lur, gjer den raskt Oljefondet om til eit Klimafond som skal nyttast til å setja i verk tiltak for å avhjelpa følgjer av klimaendringar… Då kan ein redusera faren for søksmål, få behalda Oljefondet, og gjera det om til ei kjelde til verdiskaping i ei tid med klimaendring».

Som en grunn for at et slik søksmål kan føre fram skriver ansvarlig redaktør for Energi og Klima, Anders Bjartnes, i en kommentar:

«I den britiske sentralbanksjefen Mark Carneys arbeid med klimarisiko pekes ansvarsrisiko og trusselen om søksmål ut som en egen kategori man må være oppmerksom på… Den norske staten gjør svært lite for å bruke Oljefondets finansielle muskel til å skynde på utviklingen i retning nullutslippssamfunnet…. Det er mangel på evne og vilje til å spørre hvordan Norges finansielle styrke kan bidra til å forsere det globale grønne skiftet….Dette er viktig uavhengig av debatten om eventuelle klimasøksmål. Men hvis det i tillegg skulle vise seg at en justering av Oljefondets kurs ville redusere risikoen for søksmål, vil det være en hyggelig bonus».

Ansvar for å oppfylle Paris-avtalen og bærekraftmålene

For å oppnå Paris-avtalen og FNs bærekraftmål er det nødvendig med meget store og riktig plasserte investeringer. Et uttrekk fra petroleumssektoren, kombinert med en vridning av investeringene mot fornybar energi og andre investeringer for et bærekraftig samfunn, vil være et viktig bidrag for nødvendig omstilling. Med vår statsminister som leder for FNs pådrivergruppe for bærekraftmålene, håper vi at Norge vil gå i front i dette arbeidet.

Greier vi ikke å stoppe klimaendringene (mål 13), blir det umulig å oppnå en lang rekke andre bærekraftmål. Det blir da svært vanskelig eller umulig å utrydde fattigdom (mål 1), utrydde sult og bedre mattrygghet (mål 2), sikre god helse (mål 3) og forsyning av rent vann (mål 6) og ta vare på økosystemene på jorda og i havet (målene 15 og 14). Disse målene krever en rask og betydeling reduksjon i produksjon og bruk av fossile brennstoff.

I en lederartikkel i april i det kjente tidsskriftet «Nature» om hva som kreves for å oppnå målene i Paris-avtalen, er konklusjonen: «Reduksjon av karbonutslipp innebærer å ta vanskelige valg: stoppe nye investeringer i leting etter og produksjon av fossilt brensel, og deretter å stenge eksisterende anlegg.»

Verken Norges Bank eller Finansdepartementet tar i høringen opp olje- og gassindustriens rolle i en verden som skal arbeide for å oppnå bærekraftig utvikling og oppfylle Paris-avtalens mål om å begrense global oppvarming til godt under to grader, helst ned mot 1,5 grader.

Under den generelle høringen om oljefondet nylig ble det reist spørsmål om dette og om hva klimaendringene betyr for investeringsstrategien. Sentralbanksjef Øystein Olsen svarte da at dette var et meget viktig spørsmål, at global oppvarming og økende utslipp er veldig bekymringsfullt og at «dette tar vi veldig alvorlig». Administrerende direktør i NBIM, Yngve Slyngstad, svarte at «Task Force for Climate-related Disclosures» under «Financial Stability Board» forventer at store investorer som Oljefondet bør «stress-teste» hele porteføljen for klimarelaterte konsekvenser.” Det ble opplyst at dette arbeidet er startet, men ikke ferdig.

Når vi vet at det ikke er klimamessig forsvarlig å vinne ut og bruke fossil energi på dagens nivå mer enn i få år framover, burde det være åpenbart at investeringer i fossil energi både er etisk betenkelig og uegnet som en strategi for langsiktig inntjening.

Sterke etiske argumenter for å bruke SPU i klimapolitikken

Norge har tjent mye på olje- og gassvirksomhet. Dette har bidratt til en global oppvarming som først og kraftigst skader fattige mennesker som selv har bidratt svært lite til klimaskadene. Derfor er det både rett og rimelig at Norge med sin oljerikdom bidrar til å avhjelpe situasjonen for dem som rammes. Professor Dag Hessen skriver om dette[modern_footnote]Hessen D. Vårt moralske ansvar. Kronikk. Dagsavisen 7. januar 2015[/modern_footnote]: «Det er faktisk et moralsk anliggende hvordan Norge velger å bruke sin betydelige, finansielle muskulatur».

Direktør i CICERO, Kristin Halvorsen, skriver at oljefondet har et klimaansvar og peker på parallellen med tobakk, sitat: «Det er vanskelig å se at det er en tydelig prinsipiell forskjell mellom skader som påføres nålevende generasjoner gjennom salg av tobakk, og skadene som påføres fremtidige generasjoner gjennom klimaendringer».

Samarbeidsprogrammet «Skaperverk og bærekraft» mellom Norges Kristne Råd, Kirkens Nødhjelp og Den norske kirke har uttalt følgende[modern_footnote]Skaperverk og bærekraft. Statens pensjonsfond utland. I: Klimarettferdighet. Hvorfor skal kirkene bry seg om klima og miljø, s. 20[/modern_footnote]:

• Etiske hensyn må gå foran økonomisk avkastning, og strengere etiske retningslinjer må ligge til grunn for investeringene
• Betydelig mer av oljefondet må investeres i fattige land på en slik måte at det kommer de fattigste til gode
• Betydelig mer av oljefondet bør investeres i fornybar energi, og mindre i fossil energi

Pave Frans peker på en viktig forutsetning for endringene som er nødvendige, men som i dag mangler. Han skriver[modern_footnote]Pave Frans: Encyklika Laudato Si, 2015 – Norsk utgave, side 46[/modern_footnote]:

“Vi mangler et lederskap som er i stand til å peke ut en ny vei og møte dagens behov på en måte som inkluderer alle og som ikke er til skade for kommende generasjoner. Det er uomgjengelig nødvendig å etablere et juridisk rammeverk som kan sette klare grenser og sikre beskyttelsen av økosystemet, ellers vil de nye maktstrukturene basert på det tekno-økonomiske paradigme ikke bare ødelegge politikken, men også friheten og rettferdigheten”.

Regjeringen bør følge Norges Banks ønske

I en kommentar til saken i Dagsavisen skriver professor Beate Sjåfjell og forsker Heidi Rapp Nilsen:

«Med store avkastningsmuligheter og i lys av kunnskapen om det enorme investeringsgapet for å oppnå Parisavtalens mål, og enda mer for å oppnå FNs bærekraftmål, skulle dette ha vært en opplagt sak å si ja til.… Hvis fondet ikke skal være et klimapolitisk virkemiddel, så betyr det at vi fortsetter å investere i dagens utviklingsbane som skyter høyt over Parisavtalens klimamål».

Investoren Jens Ulltveit-Moe formulerer det på denne måten i Dagens Næringsliv: «Det er to årsaker til at jeg har gått ut av olje – For det første er det et medmenneskelig ansvar å gjøre noe med den trusselen som global oppvarming er for menneskeheten. For det andre tror jeg at enhver stor omstilling har i seg profittmuligheter». Vi forventer at regjeringen vil vise en tilsvarende ansvarlighet i investeringsstrategien for sparepengene våre som forvaltes gjennom oljefondet på vegne av oss alle.

Norges Banks forslag er at olje- og gass-sektoren skal tas ut av referanseindeksen. I brev til banken 13. februar 2018 skriver departementet at slik sektoren for tiden er klassifisert av indeksleverandøren FTSE dekker den energivirksomhet i bred forstand, herunder integrerte oljeselskaper, oljeserviceselskaper og selskaper innen fornybar energi.

Departementet har oppnevnt en ekspertgruppe for å gi råd i saken. Vi mener at ekspertgruppen må vurdere hvordan Norges Banks forslag kan gjennomføres i lys av denne indekskategoriseringen der olje- og gass-sektoren ikke er en egen kategori. I mandatet gjengir departementet imidlertid Norges Banks forslag som om sentralbanken har foreslått at oljefondet skal trekkes ut av energisektoren i sin helhet. Det er kun i ett punkt i mandatet at det åpnes for å se på ulike «undersegmenter» i energisektoren. Her må ekspertgruppen se på det Norges Bank foreslo, nemlig kun å trekke oljefondet ut av petroleumssektoren.

Dersom oljefondet blir trukket ut av petroleumssektoren, bør det medføre at investeringene flyttes til den fornybare sektoren. Dette er en naturlig konsekvens, også sett på bakgrunn av at Finansdepartementet regner med å åpne for å la SPU investere i unotert infrastruktur for fornybar energi. Når det gjelder dette, støtter vi det felles høringsnotatet til Oljemeldingen fra WWF, Framtiden i våre hender, Kirkens Nødhjelp og Greenpeace, samt høringssvaret fra de samme organisasjonene om uttrekk fra kull og kullkraft.

[rp4wp]

Konklusjon

Regjeringen bør følge opp Norges Banks forslag og gå inn for at olje- og gass-sektoren tas ut av SPUs referanseindeks for aksjer. Den farlige klimautviklingen, fare for store erstatningskrav og store avkastningsmuligheter i satsing for en bærekraftig utvikling, tilsier at regjeringen både av etiske og finansielle grunner bør gå inn for en slik omlegging. Også etter Norges Banks vurdering er dette en økonomisk tryggere forvaltning enn fortsatte investeringer i en energiform som verden snart vil måtte greie seg uten.

Vi ser på dette som et steg på vegen mot å bruke oljefondet som et sterkere virkemiddel i klimapolitikken. Det er mulig å opprettholde kravet om akseptabel risiko og lønnsomhet samtidig som fondet brukes aktivt for å bidra til en bærekraftig omstilling både i Norge og i fattige land, spesielt i land som i dag rammes av klimaskader påført av en global oppvarming som Norge gjennom oljevirksomheten har bidratt til.