Frem til 2013 har markedet for solceller i Norge vært preget av frittstående løsninger, det vil si strømforsyning på steder hvor det ikke finnes kraftnett. Allerede tidlig på 1980-tallet begynte Kystverket å ta i bruk solceller på fyrlykter langs med norskekysten, og etter hvert ble solcellene populære hos hyttefolket. Solceller er i dag i bruk på mer enn 100000 norske hytter og mer enn 2500 fyrlykter. Men i 2014 skjedde det en markant endring i det norske solcellemarkedet.

Solcellemarkedet i Norge i kraftig vekst, men fortsatt lite

De fleste har kanskje fått med seg at markedet for solceller i Europa, og spesielt Tyskland, skiller seg fra det norske markedet. I Tyskland er det nå snart installert 40 GW med solceller og nesten hele denne kapasiteten er koblet til kraftnettet. Til sammenligning har Norge totalt 25–30 GW med vannkraft.

Artikkelen er hentet fra rapporten «Hva betyr solenergirevolusjonen?», gitt ut av Norsk Klimastiftelse i juni 2015. Se flere artikler fra rapporten.

I 2013 ble imidlertid noen av de første solcelleanleggene i Norge tilkoblet kraftnettet. Det største anlegget var solcelleanlegget på Høgskolen i Hedmark, avdeling Evenstad med 70 kW. I 2014 vokste det totale solcellemarkedet i Norge med en faktor på 3, mens kapasiteten som ble tilkoblet kraftnettet vokste 14 ganger i forhold til året før. Totalt ble det installert 2,2 MW i 2014. Dette utgjør ca. 20 prosent av den akkumulerte solcellekapasiteten i Norge.

Til tross for at Norge hadde den høyeste vekstraten for solcellemarkedet i Europa i 2014, så er markedet fortsatt forsvinnende lite. I Sverige ble det for eksempel installert like mye solceller på 3 uker i 2014 som det ble i Norge på et helt år. Svenskene har imidlertid en vesentlig bedre støtte til solceller og høyere kraftpris enn det er i Norge. Dette gjelder også de fleste andre land hvor det bygges solcelleanlegg.

Internasjonalt er høye strømpriser og høy solinnstråling driverne i solcellemarkedet, og svært mange land har også større eller mindre grad av offentlig støtte. Det som er spesielt for Norge, er at det bygges solcelleanlegg til tross for lave strømpriser og mangel på offentlig støtte. (Det ble innført støtte fra Enova for anlegg opp til 15 kW 1. januar 2015. Ingen elsertifikater er tildelt solkraft.)

Hva er det da som driver solcellemarkedet i Norge?

Energieffektivitet i bygg er viktigste driver

Alle solcelleanlegg i Norge som er tilknyttet kraftnettet er bygget i eller på et bygg, og for mange av byggene er det høye miljøambisjoner. Kort oppsummert kan man derfor si at høye krav til miljø- og/eller energieffektivitet er den viktigste driveren for bruk av solceller i bygg i Norge.
Det finnes ingen regler eller forskrifter i Norge som gir særskilte fordeler til solceller i bygg, men solcelleteknologien svarer veldig godt på de generelle kravene som er satt. Således bidrar solceller til bedre energikarakter i Energimerkeordningen til NVE og bedre karakter i sertifiseringsordningen BREEAM-NOR. I praksis har det dessuten vist seg at solceller er helt sentralt for å oppnå kravene til null- eller plussenergibygg.

Solceller produserer elektrisk kraft, men teknologien kan allikevel ikke sammenlignes direkte med tradisjonell kraftverksteknologi som kull-, gass- og vannkraft. I motsetning til disse kjente energiteknologiene er virkningsgraden til solcellene den samme enten solcellen brukes i en hagelampe eller om den står i et stort kraftverk. Solcellen kan dessuten integreres i en rekke byggematerialer, og derfor finnes det for eksempel takstein, glassfasader, car-porter og så videre med solceller integrert.

Dette gjør at solcellene kan konkurrere på flere forskjellige markedsområder, og i mange tilfeller er det ikke prisen per kWh kjøpt fra kraftnettet som er utslagsgivende. Solcellene er for eksempel et effektivt ENØK-tiltak i bygg med stort kjølebehov. Dersom solcellene plasseres på taket, vil de både redusere kjølebehovet i bygget ved å redusere varmetrykket på taket samtidig som de produserer kraft som benyttes i kjølemaskinene. Alternativet til bruk av solceller i slike tilfeller kan være ytterligere isolering, men det kan være mer kostbart enn solceller.

Solceller som bygningsmateriale

Solcellene kan også erstatte bygningsmaterialer på tak og i fasade. Allerede i dag benyttes det bygningsmaterialer som har høyere kostnader målt i kroner per kvadratmeter enn solceller. Dersom solcellene erstatter disse bygningsmaterialene, vil man oppnå en absolutt besparelse samtidig som man kan regne solcellestrømmen som «gratis». For rimeligere bygningsmaterialer vil merkostnaden for bruk av solceller kunne forsvares dersom forskjellen ikke er altfor stor.

Når lønnsomhet i et prosjekt skal vurderes, må det gjøres en vurdering opp mot alternative kostnader. For de fleste energiteknologier er denne referansen kraftprisen, men for solcellene kan den alternative kostnaden også være et bygningsmateriale eller et annet ENØK-tiltak. Derfor har vi allerede i dag små nisjer hvor solceller er en økonomisk fornuftig løsning.

Koster mer i Norge

I internasjonal målestokk er det norske solcellemarkedet umodent og lite. Dette er en viktig årsak til at solceller koster mer i Norge enn i våre naboland. Kostnaden ved innkjøp av solcelleanlegg i Norge er opp til 40 prosent høyere enn for et tilsvarende anlegg kjøpt i Tyskland, til tross for at det benyttes samme type teknologi. Denne forskjellen skyldes både lavere salgsvolum og dermed høyere kostnader til transport og logistikk, men i tillegg kan kostnadsforskjellen knyttes til et generelt lavere kompetansenivå i Norge. Dette betyr at kostnadene for solceller i Norge kan reduseres uavhengig av teknologisk utvikling, men for at dette skal skje, må markedsvolumet økes.

Solcelleteknologien er på ingen måte ferdig utviklet. Det forventes at kostnadene vil fortsette å synke i overskuelig fremtid. Frem til 2025 forventes kostnadsreduksjoner i størrelsesorden 20–35 prosent, mens man i 2050 tror kostnadene kan reduseres med ca. 40–70 prosent. I et slikt scenario vil solkraft bli verdens billigste form for kraftproduksjon og mest sannsynlig også lønnsomt i Norge.

Lønnsomt på Svalbard

Det finnes imidlertid ett hederlig unntak når det gjelder solcellenes konkurransefortrinn i Norge. På Svalbard er kraftprisen høy og solinnstrålingen mye bedre enn man har trodd hittil. Svalbard er derfor det første stedet i Norge hvor solcellene kan konkurrere på kraftpris. Et solcelleanlegg på Svalbard har i dag en tilbakebetalingstid på ca. seks år. Bruk av solceller på Svalbard er dessuten også et veldig godt klimatiltak ettersom elektrisitetsproduksjonen her enten er basert på kull eller diesel.

At solceller er lønnsomt på Svalbard, slår i tillegg hull på en seiglivet myte om at det ikke er nok sol i Norge til at solceller kan få særlig stor utbredelse.

Nullutslippsbygg har solceller

Forskning ved FME-senteret Zero Emission Buildings (ZEB) ved NTNU har bekreftet at solceller er en sentral teknologi i bygg med null utslipp som mål.

I praksis har dette blitt vist gjennom flere av senterets demonstrasjonsprosjekter som for eksempel Powerhouse Kjørbo (Sandvika), Multikomforthuset (Larvik) og Skarpnes Nullenergi Boligfelt (Arendal).

Stabiliserer kraftnettet

Internasjonal forskning gjennom for eksempel EU-prosjektet REserviceS og IEA PVPS Task 14 har sett nærmere på hvordan utvidet bruk av solceller og vindkraft påvirker driften av kraftnettet. Tidligere har man vært av den oppfatning at økt innslag av variabel kraftproduksjon slik som sol- og vindkraft bidrar til økt ustabilitet og større behov for regulerkraft (reservekraft), men forskningsprosjektene som er nevnt ovenfor kommer til en helt annen konklusjon.

Kraftelektronikken som benyttes både i solcellesystemer og i vindkraftanlegg kan bidra med tjenester til drift av kraftnettet slik at både leveringssikkerhet og kvalitet bedres. I enkelte land som for eksempel Tyskland og Italia er eiere av solcelleanlegg pålagt å levere enkelte tjenester for nettstabilisering av netteieren. For Tysklands del har dette bidratt til at kraftnettet er på topp i Europa når det gjelder leveringssikkerhet. Det er imidlertid et stort uforløst potensial for å spare penger i drift av kraftnettet dersom alle mulighetene utnyttes. I dag er ikke markedet regulert slik at dette potensialet kan utløses, men det er knyttet håp til at dette kan oppnås med nye og smarte strømmålere.

I Norge skal de smarte målerne være installert innen 2019. Dette vil åpne opp for å ta i bruk alle fordelene solcelleteknologien kan tilby. I Norge har vi store kostnader med drift av kraftnettet på grunn av spredt bosetting og store avstander. Solceller kan bidra til å redusere tapene i nettet samtidig som leveringssikkerheten bedres. Dersom man også tar batterier i bruk sammen med solceller, vil man kunne spare kostnader ved å utsette investeringer i kabler til øyer og lokalsamfunn langt fra sentralnettet. Samtidig kan konsekvensene ved stormer som for eksempel «Dagmar» reduseres, ved at lokal produksjon kan opprettholdes når trær kutter kraftforsyningen.

Solcellemarkedet i Norge vil fortsette å vokse

Vi har bare så vidt sett begynnelsen på solcellemarkedet i Norge. Selv om kostnadene i dag er for høye for mesteparten av det norske markedet, vil modning av markedet bidra til reduserte kostnader. Samtidig vil den kraftige internasjonale veksten bidra til reduserte teknologikostnader som også vil komme det norske markedet til gode.

På kort sikt vil det være energieffektivisering i bygg som er den drivende faktoren. Solceller vil bli benyttet som et ENØK-tiltak eller som bygningsmateriale, men solceller er også en helt sentral teknologi i fremtidens miljøeffektive bygg. På lang sikt er det sannsynlig at solceller også kan konkurrere med kraftprisene i Norge.

Samtidig kan økt utbredelse av solceller i Norge bidra til reduserte kostnader til drift av kraftnettet. Det kan bli bedre leveringssikkerhet og bedre kvalitet på strømmen, og solceller vil gjøre det mulig å hurtiglade elbilen hjemme til tross for at nettet ikke er bygget for at dette skal være mulig.